23948sdkhjf

Gammel problemstilling - like aktuell?

Denne artikkelen skrev Transportmagasinet for over ti år siden. Regelverket er fortsatt diffust.

Diffust lovverk går på sikkerheten løs

Blir disse containerne definert som last eller påbygg? Det er spørsmålet Kjell Brøto i Opedal Kommunal- & Industriservice AS gjerne vil ha svar på. Sikringen av containere på krokløftbiler skremmer ham. Selv bruker Odda-firmaet solid kjetting i tillegg til det myndighetene krever.

Kjell Brøto og transportfirmaet i Odda har mange års erfaring med krokløftbiler. Selv har de seks vogntog av denne typen. Det er når containerne skal transporteres på tilhengeren at problemene oppstår. – Det finnes ingen offentlig kontroll på disse containerne. Ikke noe tilsyn eller krav til sertifikat, forteller Brøto. – Så lenge det sitter en mekanisk lås på tilhengeren som låser containeren, skal det være godt nok i utgangspunktet og så lenge låsen virker er den godkjent av myndighetene. Så lenge låsen virker er den altså godkjent, men etter mitt syn er containeren bedre sikret med kjetting enn med låsen, mener han. Paradoksalt nok er det ikke noe problem å få godkjent en henger uten lås men bare med kjetting som sikring. En henger med defekt lås og med kjetting på containeren får man derimot mangellapp på. Når låsen først er der skal den være i orden, akkurat som med et markeringslys, naturlig nok. Poenget til Brøto blir likevel at en sikring med kjetting er langt bedre enn en sikring bare med låsen på tilhengeren. Han reagerer på at myndighetene sier OK når de kontrollerer disse tilhengerne bare låsen virker. – Dette har litt mer med sikkerhet å gjøre, mener han. - Husk på at det finnes ingen indikasjoner på om låsene er inne. Det er ingen kontrollamper i bilen. Det er ingen krav om det. I utgangspunktet er det et dårlig system. Man slår over en bryter og hører at det sier klikk. Er det mørkt og man kikker inn under containeren er det vanskelig å fastslå om låsen virkelig er i. Da må man inn med lommelykt og påse at den er ordentlig i inngrep, men det tror jeg svært få gjør!

Høyt tyngdepunkt

At myndighetene kun stiller krav til at låsen skal fungere er betenkelig. Ikke minst når man tenker på hvilke krefter som er i sving her. Man vet sjelden hva som er oppe i containeren. Tyngdepunkt og om det ligger store bevegelige kolli der, får man kanskje ikke greie på før man kjører av gårde. – På disse containerne er det vanligvis brukt ganske sprøtt stål, altså en dårlig stålkvalitet. Sett fra siden er det satt på en utsparing på en H-bjelke. Låsen skal inn i denne og da er det ofte slark i flere retninger, påpeker Brøto. Han viser til at det har skjedd flere ulykker med dette og er overbevist om at flere kommer til å skje. Han mener det må være innlysende at dette er for dårlig, men han har opplevd å komme i kontroller der kontrollørene ikke har sett poenget. Han etterlyser et krav til dobbeltsikring, slik de selv har praktisert det opp gjennom årene. – Det er klart det går litt mer tid å sikre med kjetting og mange vil nok riste på hodet av dette og mene det er idioti. Men det er så mye rart å se langs veien når det gjelder dette at det er rart det ikke har skjedd mer, sier Brøto som frykter konsekvensene hvis ingenting blir gjort. Sjåførene fra Opedal Kommunal- & Industriservice AS føler seg trygge når de kjører containerne med avfall rundt i Hardanger og over fjellet til Østlandet, men så sikrer de også med solid kjetting direkte i surrefester som tåler den slags belastning. – Det største problemet i dag er et diffust lovverk. Når man ikke blir stanset i kontroll uten at låsen ikke virker er det for dårlig, avslutter Kjell Brøto fra Odda.

Støtte fra myndighetene

Vi avtaler et møte med Jan Erik Kjøsnes ved Bergen Trafikkstasjon. Han har stor forståelse for Brøto sine synspunkter og har ingen problemer med å langt på vei støtte hans uttalelser. – I tilfeller der innfestningen er dårlig og det gjøres modifiseringer på en container, er det ikke sikkert det er godt nok bare å bruke kjettingslingser som er festet i rammen. Man kommer kanskje litt i møte med problemet at containeren er løs, men samtidig stilles det krav til slik sikring gjennom kjøretøyforskriften. Forutsetningen må være at kjettingen festes i godkjente surrefester. Mange fester kjettingen direkte i rammen, men det holder ikke. Vi ser at noen har begynt å sikre disse containerne med kjetting. Ulykker ryktes ganske fort i miljøet, sier Kjøsnes. Han skulle ønske containere av denne typen var underlagt en strengere kontroll og viser til at problemene ofte oppstår fordi containerne benyttes av flere forskjellige biler. – Siden systemene i forhold til låseanretning ikke alltid er helt identisk fra kjøretøy til kjøretøy, så driver transportørene og modifiserer på containerne for at de skal passe til de forskjellige kjøretøyene. Når det skjer, mener jeg man passerer en grense der de godkjente låseanordningene ikke lenger er tilstrekkelig til å sikre containeren, fastslår Kjøsnes. Resultatet av disse modifiseringene er at man får så grove tilpasninger at en slik container med høyt tyngdepunkt vil ligge og �?leve�? på rammen. Mange blir stanset i kontroller og får ikke lov å kjøre videre. Føreren er ansvarlig for å sikre at containeren står fast på kjøretøyet og på tilhengeren er dette ofte et problem. På bilen henger containeren fortsatt i kroken og får en slags tilleggssikring der. Men pr definisjon er heller ikke hydraulikk sikring uten at en har en mekanisk låsing og kroken er som kjent hydraulikkoperert.

Pigger i forkant

I forkant kjøres containerne ofte mot to pigger når de lastes inn på tilhengeren. Disse fungerer som en slags sikring i kortenden av containeren. Mye av vitsen med disse piggene faller ifølge Kjøsnes bort når man modifiserer eller reparerer på containerne slik at det oppstår muligheter for at de kan forskyves i lengderetningen. Han viser oss noen eksempler på hva han mener. Bildene han har på skjermen viser helt klart at det ikke er mye å gå på før piggene ikke har sin misjon lenger og containeren vrir seg ut av festet. Når containere i tillegg får skåret hull til låseanordningen ut fra prinsippet �?one sice fits all�?, svekkes hele konstruksjonen. I mange tilfeller fungerer containerfestene i stedet som en saks, som etter hvert klipper i stykker metallet på containeren helt frem til den skjebnesvangre dagen da den kanskje løsner. Det finnes mange forskjellige varianter av containerhengere og problemene er størst på de eldste. På de nyere utgavene begynner det å komme gode løsninger der både varsling og ekstra sikringer er standard. Det er uansett ikke tilhengerne som er hovedproblemet her. – Jeg føler personlig at det svikter med vedlikeholdet på containerne. De blir ikke fulgt opp, fastslår Kjøsnes. Det finnes som nevnt mange løsninger på disse hengerne. Noen klemmer på utsiden, andre på innsiden. Noen har pigger i bakkant, noen har to låser andre har fire. Noen har montert klosser som støtter containeren sideveis. Noen har også brønner som hjulene på disse containerne blir stående nede i, og sammen med forskjellige typer av låseanordninger er dette med på å bedre sikre containeren fra å løsne. Eksemplene er mange, men felles for de aller fleste er at sikkerheten på ett eller annet punkt svekkes. Enten det skjer ved at man skjærer større hull til låsene eller at man får for stort mellomrom mellom lås og containerramme. Poenget til Kjøsnes er at når containeren beveger seg under kjøring, eller har mulighet til det, så er det fare på ferde! Mange sjåfører mangler forståelse for alvoret i dette, noe kontrollørene ser ved jevne mellomrom når de har sine kontroller. Improviserte løsninger viser ofte med all tydelighet at sikkerheten ikke alltid har førsteprioritet.

Vegdirektoratet informert

Bergen trafikkstasjon har allerede sendt signaler til Vegdirektoratet om at de bør gripe fatt i disse tingene. De etterlyser løsninger på hvordan de skal håndtere problemene rundt dette. – Det skjer jo ute langs veien at vi rett og slett må stanse disse vogntogene og nekte dem å kjøre videre fordi de er for dårlig sikret, sier Kjøsnes. Enklere blir det ikke når kjøretøyforskriften definerer disse containerne som påbygg, mens et vedtak fra Vegdirektoratet noen år tilbake definerte det som lastebærer. Ifølge Kjøsnes er det nå vedtak på at det skal defineres som lastebærer, men hittil har det ikke kommet inn i kjøretøyforskriften. Lignende problemer finnes på biler med flak som monteres med mye de samme prinsippene. Ulykker har skjedd også med disse ved at de faller av bilen. Konklusjonen må bli at uansett definisjon og innfesting skal ikke det man har på bilen eller tilhengeren forflytte seg, eller falle av under kjøring! I forskriftene til lastesikring står det at �?Det er nødvendig å sikre en container ved å låse alle dens bunnhjørnebeslag.�? Videre heter det at �? Lasten inne i containeren sikres på den måten som er bestemt for vedkommende type gods.�? I containerne som benyttes på krokbiler foretas det sjelden eller aldri lastesikring av det som ligger nede i containeren. Tunge kolli som ikke er sikret vil derfor kunne medføre store tyngdepunktsforskyvninger som setter enda større belastning på festene som kanskje alt er dårlig!

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.063