3

Bilder

Denne trekkvogna hadde 17 mangler og sjåføren manglet førerkort. Få dager tidligere var en annen sjåfør stanset for samme forhold. Vi møter dem i trafikken. Du, jeg, din familie, alle våre kjære. Kontrollørene gjør en kjempejobb, men får ikke stanset alle. Hvordan kan vi ha det slik? Foto: Svein-Ove Arnesen

Overskriften kunne egentlig vært: På glatta uten sertifikat.

Hadde det vært for noen år siden, ville en slik overskrift nådd riksdekkende tv. Oslo-avisene ville trukket krigstypene frem fra velvet. Med god grunn. Å kjøre uten sertifikat på vogntog er utenkelig for de fleste.

I dag gjespes det istedet lett - avisene ser ikke alvoret og TV er mer opptatt av dansende b-kjendiser.

Selv har jeg nettopp laget en kald, redaksjonell sak som redegjør fakta om to makedonske «sjåfører» som har forfalsket førerkortene og hvordan de har gjort det. De ble avslørt samme uke - på samme sted.

Det er ikke alltid like lett å være objektiv. Ofte i slike saker har jeg lyst til å tillegge en liten setning avslutningsvis om hva jeg mener om det hele.

Denne gangen er jeg forbannet. Forbannet på de som bestiller slik transport, forbannet på juksesjåførene og faren de utsetter alle oss andre for.

Jeg er vred på de som ansetter underbetalte fillipinske sjåfører som aldri har sett snø men som kjører i Norge for at tomatene skal koste femti øre mindre pr. kilo. Og jeg er sint på alle de makedonske kjeltringene som ratter på glatta uten førerkort.

Det er en del av hverdagen nå. Den siste uken har bekreftet det.

Kjører på stålis uten lappen

Samme dag som det ene vogntoget blir stanset i en rutinekontroll, er det underkjølt regn på Østlandet. Selv bor jeg et par mil unna Svinesund kontrollstasjon og får en ufrivillig piruett på gårdsplassen før dekkene tar tak og jeg kjører forsiktig mot Gardermoen til et møte.

Kjøreturen tar vanligvis halvannen time. I dag bruker jeg fem. På veien ser jeg et vogntog og tre personbiler som har sklidd ut.

Samtidig kjører mine gamle foreldre mot Svinesund.

Dersom de hadde droppet morgenkaffen og reist et kvarter tidligere, ville de møtt en bulgarsk trekkvogn med 17 tekniske mangler og en makedonsk sjåfør som aldri har hatt opplæring i å føre et vogntog.

Bare noen få meter islagt vei ville skilt dem fra hverandre.

Dersom sjåføren ikke tilfeldigvis hadde blitt stanset, ville han kanskje tatt av en av de neste avkjøringene etter grensen. Mange vogntog gjør det. Der ville han passert en rekke skolebarn som ventet på bussen langs veien.

Dersom han istedet fortsatte E6, ville han møtt stålis og passert dyktige norske sjåfører som også hadde trøbbel denne dagen - tross opplæring og erfaring.

Under slike forhold er det bare tilfeldigheter som avgjør utfallet.

Hvor lenge kan vi ha det slik?

Jeg tok feil. Dette gjør meg ikke bare forbannet. Det gjør meg redd. Livredd.