Mastrafjordtunnelen på E39 i Rogaland er nå en av landets sikreste © Frode Tellevik

Bjørn Arild Fossåen jobber hos Statens vegvesen og har ansvaret for sikkerheten i tunnelene i Rogaland. Han forteller at tunnelene i Rennfast nå er blant landets sikreste. Statens vegvesen har brukt mye tid og penger på opprusting av sikkerhet akkurat her de siste tre årene.

Radar

- Tunnelene på Rennfast er mye tryggere i dag. Nye sikkerhetsforskrifter tilsier at de har mye mer lys, deriblant nødlys, flere nødstasjoner, og nye og kraftigere vifter. I tillegg har vi hendelsesdeteksjon i tunnelene. Det vil si at en uønsket hendelse, som at en bil stanser, automatisk vil fanges opp av en radar og generere en alarm på vegtrafikksentralen (VTS). Der vil de også få opp et kamerabilde av situasjonen. Hele tunnelen er nå overvåket av kamera, forteller Fossåen.

Bruk nødtelefonen

Nødlysene som nå er montert, har i utgangspunktet samme misjon som i andre bygg. De skal lyse dersom strømmen forsvinner, slik at folk kan orientere seg og finne veien ut. I Rennfast har du i tillegg alltid en nødtelefon og brannslukker nærmere enn 62,5 meter.

I utgangspunktet høres dette beroligende ut, men har man i realiteten noen sjanse til fots når det er et par kilometer å gå i bratt motbakke og røyken vil ut samme vei?

VTS ser deg

- Fordelen nå er at VTS ser deg med en gang. De ser hva som har skjedd og hvor det er folk. Oppstår det brann, stenger de tunnelen med en gang, slik at ikke flere kjører inn. VTS styrer også ventilasjonen og bestemmer hvilken retning røyken skal ledes. De nye viftene har kapasitet på sju meter pr sekund, noe som også vil tynne ut røyken om det er ønskelig. Kommunikasjon med bilistene i tunnelen foregår ved hjelp av innsnakk på NRK P1, som er tilgjengelig i de fleste tunnelene, forteller Eivind Stangeland, som har vært prosjektleder for oppgraderingen.

Selvberging

Uansett teknisk utstyr, i tilfelle brann i en tunnel, er det fortsatt selvberging som er førsteprioritet. Fortest mulig ut, er og blir hovedregelen. Hva da hvis man kjører et vogntog og ikke har den samme muligheten til å snu?

- Det er snunisjer i tunnelene, men dersom man ikke rekker å snu, bør man prøve å få sitte på med andre ut av tunnelen, sier Stangeland.

På sikt vil også brannvesenet få levende bilder fra tunnelen direkte til sin operasjonssentral ved en tunnelbrann i Rennfast. Dette vil effektivisere innsatsen betraktelig.

Lengden avgjør

Mange føler at de undersjøiske tunnelene, med sine bratte stigninger, er skumlere om noe skulle skje enn de som ligger mer vannrett i fjellet. Det finnes ifølge Statens vegvesen ikke noe som underbygger en slik påstand.

- Ser man på rent fysiske forhold rundt dette med transport av røyk og varme, er det fortsatt lengden på tunnelene som er det avgjørende punktet, mener Fossåen.

To i måneden

Like fullt, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skjer 44 prosent av alle tunnelbranner i Norge i de fire prosentene av tunneler som har stigningsgrad på mer enn fem prosent. Det brenner i snitt to ganger hver måned i en av Norges 1000 veitunneler.

Røyken

TransportMagasinet fortalte i 2006 historien til sju yrkessjåfører som ble fanget i røyken da det oppsto brann i et vogntog i Mastrafjordtunnelen på Rennfast. Den gang ble røyken ledet mot Rennesøy, for å gjøre tilkomsten best mulig for brannvesenet fra Stavanger. Er det fortsatt slik?

- Enn så lenge. Det kan hende det kommer endringer på dette på sikt. Det beste er jo å suge røyken oppover og ut. Vi skal ha noen store øvelser nå, som vil gi oss noen svar på viftekapasitet blant annet. Brannvesenet er klare på at liv og helse er viktigst, så det er ikke gitt at røyken i dag vil bli styrt mot den delen av tunnelen der det oppholder seg folk, bare for at brannvesenet skal komme seg inn og slukke brannen, sier Fossåen.

Troll

Det var nettopp dette som skjedde i 2006. Med de følgene det fikk for sju yrkessjåfører og en ekspressbuss.

Viftene er et tohodet troll ved en tunnelbrann. Tilfører man frisk luft, nører man opp under brannen, men får samtidig tynnet ut den farlige røyken. Derfor er kameraovervåking og viftestyring gull verdt i fremtidige hendelser i Rennfast og andre tunneler.

Proppen

Røykproppen, den fremste delen av røyken som sloss med den friske luften, er den desidert mest ubehagelige å oppholde seg i. Den består av varm, giftig og konsentrert røyk. Riktig nok vil den kjøles ned etter hvert som den beveger seg gjennom tunnelen, men ved hjelp av de nye sikkerhetstiltakene i Rennfast, vil man nå starte ventilasjonen så tidlig at proppen ikke rekker å oppstå. Istedet vil røyken danne et teppe som det går an å oppholde seg i, noe som igjen vil gjøre opplevelsen mindre ubehagelig for publikum.

Optimale

Mastrafjordtunnelen og Byfjordtunnelen på E39 fremstår nå som to av de sikreste tunnelene i Norge. Til neste år starter arbeidet med å bytte ut vannsikringsplater i taket og istedet påføre sprøytebetong. Og til sist vil veggene kalkes hvite. Lysere tider i vente på alle måter altså, for de som ferdes gjennom Rennfast.

Bergen-Voss

Det pågår nå samme type utbedringer på E39 i Bømlafjordtunnelen, litt lenger nord og så snart den er klar, planlegges det oppgradering i tunnelene mellom Bergen og Voss. Bare å belage seg på kolonnekjøring noen år fremover der, altså.

Som sjåfør på et vogntog er ikke muligheten like stor til å få snudd dersom man må fort ut. Finn noen å sitte på med ut, oppfordrer vegvesenet. © Frode Tellevik

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!