Svein Arne Trøen setter seg gjerne og ofte bak rattet for en langtur. Her med en av Scaniaene som gjerne brukes til smøretrailerene. Foto: Haakon Førde

- Nei, nå har jeg ikke tid til å prate mer. Skal ut og hente fire hvite høner som legger brune egg. Hæhæhæhæ!

Jeg kom egentlig for å prate med Svein Arne Trøen denne gang, Hans Petter Trondsens rake motsetning – i hvert fall om vi snakker over en kaffetår. Trøen er lang og tynn,  forekommende og konstant aktiv på kundeløsninger.

Trondsen har på sin side dyrket hippien i seg de siste årene, eller kanskje den nye vikingen. Skjegget når ham snart til knærne – og i tredje hver setning dukker det opp eksentrisk informasjon, som man først ikke tror på, men som alltid stemmer.

Det er et umake par – men sammen er de åpenbart transportdynamitt. De åpner stadig nye nisjer, og i år passerer de 100 millioner i omsetning.

Det virker umulig å besøke dette Jessheim-firmaet uten å komme tilbake med blokken full av anekdoter nok til å fylle flere blader med. Spørsmålet man stiller seg er hvordan det er mulig å drive med så mye rart?

På kontorveggen inne hos Trondsen henger for eksempel en noe falmet Samantha Fox. Bakgrunnen viser seg å være en suksessperiode med salg av putevar med Samantha på…

Så er det påfunnet med å bli store på drift og utleie av landets tre råeste showtrailere da. Hvordan har liksom et obskurt bud-firma på Jessheim blitt hoffleverandør til skiforbundet, med smøretrailere over hele Europa i vintersesongen, og resten av året på utallig sportseventer og andre utstillinger?

Det er da heller ingen ny ide, viser det seg. Allerede høsten 1999 leide gutta en showhenger fra Svempa og dro land og strand rundt på en ellevill pre-millenniumsfeiring. Og sommeren 2001 var de langt på gang med et perfekt konsept for VG, se skissen på bildet.

- Så kom nedgangen i avismarkedet og torpederte akkurat den planen, da, forklarer Trondsen. Men 15 år senere er det en nisje i kraftig vekst, og Skedsmo Bud & Vare leder an.

Akkurat som utviklingen i firmaet ellers. Da Trøen og Trondsen overtok det som den gang het Skedsmo Bud og Varetransport omtrent ved årtusenskiftet, var årsomsetningen snaue 5 millioner kroner. Siden har det kun gått en vei, med solid omsetningsvekst hvert eneste år (unntatt 2009).

Skedsmo Bud & Vare er i dag store på showhengere, med blant annet skiforbundets smøretrailere. Men ideen er ikke ny, her skissen til et VG-konsept fra 2001. Foto: Haakon Førde

Party med litt kaffe. Foto: Haakon Førde

NLF-satsingen

Kjøring av aviser og blader pluss budtjenester har alltid vært et sentral bein i driften. Med andre ord: Varebiler.

Og selv om bare halvparten av tilgjengelig bilparken på 70 biler i dag er på grønne skilter, så er det kanskje nettopp varebiler som først dukker opp på netthinnen når du hører firmanavnet. Gjerne en seriøst utstyrt Sprinter, med gangstercaps, ekstralys og en sølvfarget logo langs siden.

Så er det er da også dette poenget som egentlig bringer TransportMagasinet til Jessheim. For årets virkelig store satsing fra Norges Lastebileier-forbund er nettopp varebileierne. Og Svein Arne Trøen har vært med i dette NLF-arbeidet.

- Sett fra vår side er NLF Varebil et viktig tiltak for å heve standarden i bransjen. Budbilsektoren har et dårlig rykte, og det er et betydelig drawback for oss som driver seriøst og langsiktig, påpeker Trøen.

- Får vi etablert en god NLF-standard i bransjen, og som også kundene anerkjenner som kvalitetsstempel, vil det gjøre det mye vanskeligere for de useriøse aktørene å skumme fløten slik som nå.

Trondsen og Trøen mener at en av utfordringen i budbransjen i dag er at det er for lett å starte opp. For en 20-åring med lappen og varebil kan det være fristende å kaste seg utpå.

- Men mange vet ikke en gang at de må ha firma eller hvordan de skaffer seg det. Eller hvilken omsetning man må kjøre inn for faktisk å sitte igjen med en lønn man kan leve av, påpeker Trøen. - Det er ille om man i ung alder ryker på en konkurs og sitter med umulig gjeld de neste 10-15 årene.

- Kanskje en del av NLF-satsingen burde være nettopp en opplæringspakke for nettopp dem som vil prøve seg i bransjen? spør Trondsen.

Fordeler for hvem?

Varebilsatsingen fra NLF kommer i det hele tatt med mange åpne spørsmål. Ikke minst om hvem som skal være medlemmer og hvorfor?

Saken er at NLF trenger nye medlemmer for sin egen del, og har antydet et temmelig høyt potensial for nye medlemmer. Samtidig virker det som om de aller mest aktuelle varebileierne allerede er medlemmer i NLF, slik som Skedsmo Bud & Vare er, fordi de har blandet drift.

Og dessuten at de seriøse enbilseierne, slik som dem som kjører for Skedsmo Bud & Vare, allerede har oppnådd de økonomiske fordelene et NLF-medlemskap frister med.

- NLF må aktivt selge inn at medlemsavgiften for et varebilmedlem er spart inn på de fordelene man får på kjøpet. Ikke minst forsikringsordningen, påpeker Trondsen. Og biter argumentet litt i halen. For de som kjører selvstendig for Skedsmo Bud & Vare har allerede tilgang på like gode avtaler gjennom firmaet. I likhet med antagelig svært mange av dem som kjører for seriøse sentraler.

- Kanskje løsningen blir at vi melder alle kollektivt inn og bruker det som en del av markedsføringen? filosoferer Trøen og Trondsen i fellesskap. Begge ser uansett frem til løyveplikt også for denne sektoren. Det kommer antagelig i løpet av få år.

Party! Står det også nederst på denne meget talende tegningen ved inngangen. Stammer fra et par år tilbake, da Trondsen og Trøen fylte 50. Foto: Haakon Førde

Enkel suksessoppskrift

Men om suksessen for konseptet NLF Vare fortsatt ikke er helt avklart, er gutta sylskarpe på hva bedriftens egen forretningside er: Rett vare til rett kunde til rett tid. Hver gang.

Så enkelt altså. Og det er vel bare en mye mer forståelig variant av oftere brukte, men mer tåkete slagord som «kvalitet og pålitelighet». Bedriften har for øvrig også en uoffisiell slagordvariant denne skribenten liker godt: «Vi svarer alltid på telefonen, og vi svarer alltid ja». En ekspresstur til Gibraltar? Jada, vi fikser det! Sånt blir det oppdrag av.

Og godt er det, for selv om gutta i forrige avsnitt snakket om markedsføring, må man ta det med en klype salt. For bedriften har aldri aktivt annonsert noe sted for tjenestene sidn, og heller ikke har de ansatte selgere. Rene biler og godt rykte selger seg selv, ser det ut for.

Det skader neppe å ha kreative, til dels eksentriske, sjefer heller.

Flymat til Bodø, avdeling på Tynset

Vekstpilen har kun pekt en vei de siste 15 årene, men kjøringen har vært imponerende variert. Og ikke alt har hatt livets rett. Fisketransport er forsøkt og avviklet igjen. Satsing på kranbil virket smart i Norges heftigst vekstområde rundt Gardermoen, men er nå skrudd noe tilbake igjen.

Men hva gjør det når man finner nisjer som ekspresskjøring av flymat til Bodø? Eller oppretter avdeling på Tynset. Nå har bedriften 8-9 mann som bor der og har strategisk bilbytte på ekspressrutene (se også egen sak om «Bestefar» lenger bak).

I dag er hele Norge er dekket av Skedsmo Bud & Vare. Og begynner man å grave i det, kommer det for en dag at gutta kjører ukeblader til Danmark om sommeren, og har ansvar for bladdistribusjon i Tyrkia og Spania også… Hvor skal dette ende?

Konsolidering

- Det har helt klart vært morsomt med kontinuerlig vekst, og vi er stolt av det. Men bunnlinjen for 2014 ble vi ikke helt fornøyd med, og nå har vi lagt om strategien noe. Det har blitt viktigere å sikre god drift på det vi har, heller enn vekst.

Gutta er raske til å understeke at de er «selvlærte» i gamet. En del av modningsprosessen har vært å hente inn mer ekstern kompetanse på det organisatoriske. HMS-prosesser, tariffavtaler, kompetansebevis og styringssystemer. Alt er på stell.

-  Men, sier Trondsen. - Når arbeidstilsynet, vegvesenet og andre myndigheter har hatt sine kontroller, og vi dessuten er medlem av NLF, da skulle jeg virkelig ønske at det kunne gi oss et slags offentlig stempel eller godkjenningsbevis også. Kanskje gyldig i tre år?

Trondsen tenker seg at det ville vært et effektivt virkemiddel, både for transportkunder og for å få hele transportbransjen opp på et ryddig nivå.

Ny bilpark

En annen erkjennelse i Skedsmo Bud & Vare er betydningen av teknologiutviklingen i nye biler.

- Det lønner seg ganske enkelt bedre med nytt har vi funnet ut. Vi snakker om forbruk og serviceintervaller. Vi har for eksempel en ny Actros nå som skal gå 389.000 km i året, på en treårsavtale. Da utgjør de siste desimalene ganske store summer.

Det er nesten som man dollartegnene blink når Trondsen og Trøen snakker om dieselforbruket på den nye Actrosen. Men nye biler er heller neppe noe drawback når det gjelder å trekke til seg gode sjåfører.

Sjåførenes skussmål

Intet transportfirma er bedre enn sjåførene sine. Skedsmo Bud & Vare viser seg å ha en svært stabil sjåførstall, men når man vokser må man ganske enkelt skaffe flere. Vi har snakket med tre «rekrutter» om hvorfor de valgte nettopp denne bedriften.

For Morten Slaatbraaten (26) fra Grorud er dette guttedrømmen å kjære kranbil. Foto: Haakon Førde

- Firmaet gjorde godt inntrykk

Morten Slaatbraaten (26) fra Grorud, Oslo, er bare innom kontoret på Jessheim for en 15-minuttershvil og kaffekopp når vi griper fatt i ham. Han viser seg å være kranbilsjåfør, mest på spontanoppdrag, men mye for Optimera og Cramo.

- Hvorfor sjåfør?

- Det er guttedrømmen ganske enkelt. Jeg jobbet tidligere som taktekker, men det ble temmelig ensformig. Så da jeg fikk anledningen til å utdanne meg til sjåfør, så grep jeg sjansen.

- Hvorfor Skedsmo?

- Jeg begynte her i sommer faktisk. Var ferdig i læretiden hos HSS. Kjørte kranbil der også. Men jeg hadde lyst på større utfordringer. Så jeg skummet internett og sjekket ut forskjellige arbeidsgivere. Og du kan tro det er mye – la oss si – utdatert - på websidene til transportører. Skedsmo synes jeg hadde en flott webside, og de presenterte seg ryddig og fint. Så derfor sendte jeg en søknad der. Det gikk raskt.

- Bare derfor?

- Dessuten får jeg kjøre større kran enn før, da :)

- Hva er det med kranbiler?

- Det er alle de forskjellige hindringer og utfordringer du må takle på en sikker måte. Hele tiden nye forhold, det er spennende. Gleder meg like mye til å dra på jobbe hver dag!

- Er det en ok arbeidsgiver?

- Så langt veldig bra. Og siden jeg har anledning til å ta bilen med hjem, er det heller aldri langt å dra på jobb.

- Har du truffet alle i firmaet ennå?

- De fleste i hvert fall. Og vi blinker og vinker når vi treffes på veien.

- Hvor skal du nå?

- Først skal jeg levere over på Holter, rett borti her. Så skal jeg en tur til Moss.

Jeanett vil gjerne prøve alt, kjøre alle steder. For det er ikke mulig å vite om man kan eller tør før man har prøvd. - Og da mener jeg å prøve alt, fra den verste til den fineste kjøringen. Det er barnet mitt det, å få kjøre!Foto: Privat

Lastebilbertha

Jeanett Stoa (28) fra Ulefoss er for mange av våre lesere, spesielt dem med Scania-preferanser, antagelig bedre kjent som Lastebil Bertha.

- Det står på skiltet i frontruta også. Og du vet at jeg har designet både logo og kleskolleksjon basert på Lastebil Bertha? spør Jeanett ivrig når TM ringer for en prat. Det må skribenten beskjemmet medgi at har gått ham hus forbi, men blir heldigvis tilgitt ganske fort.

Jeanett Stoa fremstår i det hele tatt akkurat slik som han som nylig ansatte henne beskrev det: Som en sprudlende kilde av positivitet. Og det er slett ikke verst tatt i betraktning at hun i skrivende stund må holde seg hjemme fra drømmejobben grunnet skade.

- Jeg fikk et tonn med rør over beinet nylig. Det ble ikke bruddskade, men akkurat nå føles klemskade nesten verre. Men det går fremover, heldigvis, for jeg er ikke laget for å gå hjemme. Jeg elsker å jobbe!

En sånn innstilling er manna for arbeidsgivere, men veien til fast jobb bak rattet har ikke vært helt rett frem. Skal man tolke facebook-profilen til Jeanett, er hun åpenbart født inn i en dypt engasjert transportfamilie.

- Ne-hei, flirer hun. – Mamma og pappa driver vaskefirma! Men jeg har vært hektet på lastebil siden jeg var liten. Det er jentedrømmen for meg.

Den drømmen tok henne riktignok til fagene transport og logistikk på videregående, men så ble det jobb i matbutikk. Det var først et snaut tiår senere det ble anledning til å ta lappen. For det koster penger å studere til et yrke.

- Jeg ble ferdig med 19-ukerskurset på Notodden videregående nå i juni. Og jeg hadde antagelig ikke finansiert det om ikke noen veldig snille foreldre hadde spurt om jeg ville bo hjemme mens jeg studerte.

- Å studere på videregående som voksen, er det ok?

- Mamma og pappa sier de aldri har sett meg så glad som da. Det var kjempegøy med et halvår på skolebenken, sammen med en kjempebra gjeng i veldig variert alder. Og gode lærere.

- Deretter fra Notodden til Skedsmo på et blunk?

- Jeg har visst hvem de er i noen år, så jeg ringte dit. Og da sa Svein Arne at han gjerne ville ha meg i jobb. Så jeg startet uken etter Transportmessa.

- Og da fikk du kjøre Scania med en gang?

- Hehe. Den første langturen var faktisk til Bergen. Men det blir nok ikke bare det, selv om sjefene vet at jeg lever og ånder for Scania.

- Nå som du er innenfor, hva er inntrykket av bedriften?

- Helt topp. Veldig hyggelig mennesker, flinke og kunnskapsrike. Dessuten synes jeg det er flott at de kaster meg ut i det uten å nøle, at jeg får prøve meg. Jeg tror mange andre bedrifter er for pinglete til å sende folk på oppdrag uten lang erfaring.

- Hva vil du helst kjøre fremover?

- Faktisk vil jeg gjerne prøve alt, kjøre alle steder. For det er ikke mulig å vite om man kan eller tør før man har prøvd. Og da mener jeg å prøve alt, fra den verste til den fineste kjøringen. Det er barnet mitt det, å få kjøre!

- Og det betyr å bo i bil også?

- Det trives jeg med, det! Lastebil er jo en leilighet på hjul. Om man ikke akkurat kan snekre og male, kan man fint ordne litt.

- Men fortell, hva er egentlig dette med Scania?

- Konstruksjon, komfort og stil! Altså, jeg respekterer andres valg, men for meg er det Scania i alt, fra bikinien til tatoveringen

Sven Olsen har kjørt lastebil i 41 år. - Det har blitt noen timer på veien, ja, humrer han. – Jeg har vel vært innom de fleste typer kjøring, og har drevet egen virksomhet også. De siste årene har det blitt mest på ekspressbil.Foto: Tore Steien

Vekst på Tynset

Svend Olsen (61) er innfødt på og fra Tynset, og har en særdeles lang og fargerik transportkarriere bak seg. Han sitter bak rattet på tur/retur-ruten Tynset - Langhus når vi får tak i ham.

- På stemmen høres du voksen ut?

- Jeg har kjørt lastebil i 41 år, så det har blitt noen timer på veien, ja, humrer han. – Jeg har vel vært innom de fleste typer kjøring, og har drevet egen virksomhet også. De siste årene har det blitt meste stykkgods på ekspressbil.

Hvor lenge har du kjørt for Skedsmo?

- Ble ansatt 2. mai i fjor. På litt løst grunnlag i starten, men så har det ballet på seg kraftig. Nå er vi seks faste i avdelingen her oppe, i tillegg til at jeg har en tre stykker jeg kan ringe om vi kommer i knipe med hviletid eller annet.

Olsen kjører det han kaller ekspress natt, rettere sagt In-night-konseptet til Post Nord. Det er i alle hovedsak bildeler og elektrovarer fra Langhus til Kristiansund, men med bytte av sjåfør på Tynset.

- Alle vi her oppe har kjørt for Eek tidligere. Vi har jo en ganske strategisk plassering. Selv var jeg ute av den kjøringen en stund, men han jeg deler bil med har kjørt dette også i Post Nord etter at Eek ble kjøpt, og som nå kjøres av Skedsmo.

Hva slags bil, da?

- Nå kjører jeg en trekvart år gammel Actros, en 18-pallers distribusjonsbil. Og den får kjørt seg, med 230.000 km på telleren allerede. Den går 130 mil i døgnet fem dager i uka.

- Med din erfaring, hva synes du om Skedsmo som arbeidsgiver?

- De er het kurant å jobbe for. Vi er jo veldig fristilte er oppe i avdelingen vår, driver på med vårt. Men selv er jeg jo ofte innom kontoret på Jessheim på rute til og fra. Det er en veldig trivelig gjeng.

- Og med en eksentrisk sjef?

- Det er bare ekstra farge i hverdagen! Man må ha både humør og galgenhumør skal man trives i denne bransjen.

- Hva irriterer du deg over i transportbransjen i dag?

- Det er svært lite jeg irriterer meg over. Ting er som de er, og man må gjøre det beste av de mulighetene som finnes. Ja, så er det kanskje kabotasje og konkurranse fra transportører som driver litt på kanten. Men vi kan ikke konkurrere på pris mot sånt. Våre fordeler er punktlighet og kvalitet.

- Så du trives fortsatt på landeveien?

- Selvsagt er det ikke solskinn alle dager, men når jeg fortsatt koser meg etter 41 år kan det ikke være helt feil? Det er et veldig fritt liv, man er langt på vei sin egen sjef og må løse dagen selv. Og det skjer alltid noe, så det er en klar fordel å være en problemløsertype.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!