5

Bilder

Det er i byer at Iveco ser potensialet for Eurocargos fremtid. Foto: Iveco

Biljournalistikk er full av paradokser. Akkurat nå, på vei hjem, men lenge før jeg er hjemme igjen, har jeg allerede sittet mange ganger lenger i et flysete enn i bilen jeg skal skrive om. Iveco er gode på lange middager og drøye bussturer…

Men likevel, når jeg har fordøyd kjøreinntrykkene fra 54 minutter i Brescias tiltagende rushtrafikk – i sammenheng med annen presentasjon av bilen – sitter jeg med et overveiende positivt inntrykk.

Hele segmentet Eurocargo konkurrere i er riktignok under hardt press. Men at det er behov for et visst volum av denne typen biler fremover, og da spesielt i bymiljøer, det er temmelig bankers.

Og er du kunde i bybil-sektoren, da bør du ikke undervurdere Eurocargo. Akkurat nå er det kanskje den smarteste bilen i klassen. Se vår uhøytidelige video under:

Vår video

Summen av alt

Nå er det ingen enkeltstående stornyheter ved bilen. Det er heller summen av alle de små forbedringene og sammensydd funksjonalitet som bidrar til det inntrykket.

Og det omfatter strukturen utenfor bilen. Både Iveco og det omfattende konglomeratet CNH Industries som Iveco er del av, synes å ha guts og kraftig moment forover for tiden.

Iveco introduserte Eurocargo i 1991, og har frem til nå pumpet ut en halv million av dem. Det kan være lurt å ha i bakhodet at selv om de er små her hjemme, er de i dag faktisk markedsleder i dette segmentet med over 30 prosent i Europa.

Det er en posisjon de også legger store ressurser inn på å beholde. I arbeidet med Eurocargo har de også trukket veksler på ingeniørkreftene i hele det enorme CNH Industries, som på mange måter har et trøkk som kan matche selv Daimler. Sånn innsats blir det fort gode biler av.

Det er likevel alltid enklest å kritisere. De to tingene som skurret i Brescias gater var for det første den syke blinklyslyden. En underlig uling. Det var ganske enkelt ikke aktuelt å blinke mer enn akkurat nødvendig.

Det andre er lesbarheten på den store infomasjonsskjermem som troner opp til høyre i dashbordet. I alminnelig sollys var den ganske enkelt ikke lesbar. Og det er synd, for der finner man mye nyttig, blant annet en hyggelig sjåførcoach som kommer med tips og råd underveis.

Resten av ergonomien falt imidlertid rett i fingrene, nesten på en tysk måte. Tydelige og logisk plasserte brytere og hendler. Det åpnet seg riktignok ikke mulighet for å utforske «kontoravdelingen» som Iveco er stolte av.

Men det er utvilsomt et langt skritt i riktig retning å anerkjenne at dagens sjåfører langt på vei har et heftig kontorarbeid underveis, enten det nå er papirer eller på digital plattform. Noe så enkelt som et innebygget leselys på dreibar arm – gjør bilen til nettopp det slagordet Iveco har pushet på oss i hele dag: Et kontor på hjul.

Kjøreegenskapene var på sin side befriende italienske. Og det var befriende for en gangs skyld å ikke bli presset til illustrativ økonomikjøring på en så kort runde. Min medfølgende guide kunne bare italiensk, og var mest opptatt å peke ut Ferraributikker og illustrere med godlyder.

Det nye nødbremssystemet fikk jeg heldigvis ikke bruk for heller. Slike systemer blir jo obligatoriske nå, men også Iveco har som de øvrige lastebilprodusentene montert et system som går langt utenpå lovkravene, også de som kommer i 2018.

Bonus med nødbremser er for øvrig at de fleste derfor samtidig leverer cruisecontrol med automatisk avstandskontroll (ACC). Det er på kanten overkill i en bybil, men veldig behagelig de gangene man gjør noen mil på flerfeltsveier.

Iveco er dessuten temmelig stolte av sin motorstrategi med å fikse utslippskravene med kun SCR, altså uten å tilføre adblue og aktiv regenerering av partikkelfilter.

Dette har vært en grunnstein i motorutviklingen helt siden Euro 4, og de ser at de nå får igjen for dette til fulle når tre år med Euro 6 oppsummeres. Både drivstoffeffektivitet, vedlikehold, varmeutvikling og annet er på et nivå konkurrentene nok misunner dem litt.

På nye Eurocargo har de dessuten tilført to nye og høyst drivstoffeffektive effektutgaver i det nedre effektsjiktet, på hhv. 160 og 190 hester. I tillegg er Iveco i tet når det gjelder gassmotorer, og kan tilby en 210-hesters CNG-motor som antagelig er noe av det mest miljøvennlige man kan kjøre i by både når det kommer til lokale utslipp og støy.

Gass skal i tillegg gi 25 % drivstoffbesparelse påstås det, men det tallet kan nok ha regionale variasjoner.

Storbysjarmøren

Nå som miljøkravene også i norske byer virkelig ser ut til å stramme seg til fremover, er det mange både små og store næringsdrivende og transportører – fra Posten Bring og ned til selvstendige budbiler - som bør følge nøye med på hvilke bilvalg som åpner seg fremover.

Som sagt ser også Iveco at selve vektsegment krymper for tiden, men de har også analysert seg frem til global vekst i området «urban distribusjon». De har derfor lagt nesten all sin energi inn på å lage en biler som er både konkurransedyktige og oppfattes som vennlige i byer.