Allerede påbudt: ESP er forkortelse for elektronisk stabilitetsprogram, men det finnes en rekke andre forkortelse i bruk for det samme, som ESC og DSC.

I enkelte kretser er også det mer norske «krengebrems» utbredt – og sjelden omtalt i pene vendinger. Det handler stort sett om at systemet griper stadig griper inn i det sjåføren oppfatter som utide.

Systemet ble påbudt i fjor høst, og skal ikke være mulig å slå av. Til utbredt irritasjon, virker det som. Og om verkstedet kobler det ut for deg – hva skjer da med ansvaret ved en ulykke?

Automatisk nødbrems

Senere i høst (EU-kravet er 1. november) blir også AEBS, eller automatisk nødbrems, obligatorisk på nye lastebiler.

Også her brukes en rekke forskjellige betegnelser fra lastebilprodusentene. Volvo kaller det CWEB, som står for collision warning with emergency brake, mens MAN kaller det EBA og Mercedes ABA. For å nevne noen.

Uansett: Det funker kort sagt slik at står du i fare for å kjøre på noe – og ikke har vist tilstrekkelig tegn til å bremse – da tar bilen over for deg og klemmer inn bremsene.

I den ideelle verden er jo dette fantastisk. Mange har sikkert sett videoer der busser og vogntog som kommer feiende for så å stoppe med noen desimeters klaring til en stakkars parkert bil.

Men i praksis kan det være noe annet. Fra sjåførhold meldes det om diverse uønskede nedbremsinger, alt fra bare overdrevet forsiktige til beint frem feilaktige. En klassiker er biler som svinger av fra motorvei og ligger utenfor ditt kjørefelt – og som likevel utløser oppbremsing.

Likevel ulykker

Og i tysk fagpresse er de i sommer heftig diskutert hvorfor nye biler med slike systemer installert likevel har kollidert i typiske autobahn-påkjørsler med dødelig utfall for sjåførene.

Nødbremssystemet er til forskjell fra ESP mulig å koble ut midlertidig med bryter. Systemene, i det minste noen, kan overstyres av sjåføren ved styreutslag, brems eller kickdown.

Også logikken i dette diskuteres, hva er vitsen ved et sikkerhetssystem dersom sjåføren med vilje eller i vanvare sjalter det ut? Eller dersom hun eller han feilaktig kan overstyre systemet i en panikksituasjon?

Tyske Fernfahrer konkluderer med at automatisk nødbrems er bra, men at mulighet for å overstyre systemet er en grov svakhet ved helheten, og samtidig at den generelle kunnskapen om systemene hos sjåfører er for lav.

 

 

Actrosen klarer å stoppe - på tørt føre med trent testfører. Foto: Daimler

Men også kravene er lave

Det viser seg at trolig tilbyr lastebilfabrikantene langt mer avanserte systemer enn det lovkravene tilsier.

Volvo er blant dem som har hjulpet oss med informasjon om automatisk nødbrems, og de kan fortelle at i kravet som trer i kraft nå 1. november, er det kun snakk om et system som kan redusere hastigheten med fra 80 til 70 km/t ved påkjørsel av et stillestående objekt.

Er det derimot et objekt i bevegelse, f.eks en saktegående bil foran, men med hastighet over 32 km/t, da er det et krav at kollisjon ikke skal kunne inntre.

Men dette er kun steg 1 i kravene. Fra 1. november 2018 vil kravene være noe strengere, men fortsatt ikke full stopp for et stillestående objekt.

Tips oss gjerne

Transportmagasinet holder akkurat nå på å sette sammen en artikkel om hva som gjelder for nødbrems i Norge – når lovkravet kommer, hva lovkravet omfatter og hva lastebilprodusentene leverer (stort sett mye mer enn kravet!).

Og ikke minst hvilke biler som blir unntatt fra kravene her i Norge. Det er så vidt vi forstår ennå ikke avklart i detalj av Vegdirektoratet.

Her hjemme kommer det naturligvis et par ekstra spørsmål på toppen: Hvordan funker systemene på smale, svingete veier? Og hva med glatt føre og snø på radaren?

Det bør være mulig å få svar på, for disse systemene er allerede i sving i mange norske biler, både i teknologisk 1. generasjon og 2. generasjon av systemene. Mercedes har sågar hatt sitt 3. generasjonssystem ABA3 på markedet siden 2012.

Av dem vi har snakket med så langt er det da også mange nyanserte syn på saken. Noen tilpasser seg systemene med glede, andre ønsker dem dit pepperen gror. Og noen har opplevd å få ulykker avverget.

Men vi vil gjerne har flere syn på saken – eller spørsmål. Bruk gjerne debattfeltet under – eller send mail til haakon.forde@egmont.com.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!