3

Bilder

Kaffepraten går veldig lett, medievant som Karlsen er. Det blir mest å kaste inn et spørsmål for syns skyld i ne og ny for å gi et iallefall et sporadisk inntrykk av et intervju. Sannsynligvis kunne vi bedt fyren om å intervjue seg selv uten at det ville forringet resultatet.

Den eldre mannen strener mellom bordene mot oss. Håret henger som hyssingstumper fra bakhodet og han har tilsynelatende fremskredet allergi mot barbering. Gubben parerer en stol, snitter et hjørne, rekker ut den tynne hånden og setter sine store blå og overraskende klare øyne i oss.

- Om vi har noen kroner å avse?

- Her har jeg en mynt med navnet ditt på, sier statssekretær Karlsen høyt. Han sitter nærmest, i payposition, ler jovialt og gir noe i koppen som tiggeren tryllet frem. Om Karlsen egentlig, som meg, gjerne ville avspist tiggeren med å studere betonggulvet, vil jeg trolig aldri få svar på.

Men det er slett ikke sikkert. Kanskje ville den hippokratiske ed han som lege engang sverget bli vekket til live og også omfavne denne gruppen?

Statssekretæren er nemlig utdannet anestesilege og deler følgelig skjebne med både Gro Harlem Brundtland og Mads Gilbert. Ifølge Karlsen selv ville han aldri passet som noen annen lege. Til det er han for utålmodig. - Det er noe med å se resultatene med en gang, sier han og skisserer med hendene noe jeg tolker som en illustrasjon av nettopp resultater. - Jeg har jobbet 15 år på Nordlandssykehuset og 10 år på 330-skvadronen, forteller han. Der må resultatene komme fort.

Det passer bra. Transportbransjen har alltid hatt behov for akutt hjelp. Vi får håpe han kjenner sin visittid.

Skjelte ut Giske

Det er bare å gå rett på sak:

- Bård Hoksrud var en sterk og tydelig stemme for transporten. Bergens Tidende kalte ham nylig noe skøyeraktig «urokråka». Nå tar du over hans rolle i samferdsel innen vei. Vil du jobbe i bakgrunnen, eller være like synlig som Hoksrud?

- Nei, altså….. Har jeg noe å melde, så gjør jeg det. Det har nok vært mitt kjennemerke. I den grad jeg bør være synlig, vil jeg være det.

Jeg er direkte og ærlig, men ikke på en ufin måte. Karlsen ser på meg. Venter på spørsmålet han nettopp la opp til:

- Som dengang du var varaordfører i Bodø og spurte næringsminister Trond Giske om han ikke eide «skamvett» og etter sigende skjelte ham ut for åpen gate? Sa du ikke noe om at næringsministeren «faen ikke har et snev av skamvett og at det er godt han må melde seg hos NAV om få uker»?

- Jeg bannet ikke. Det er feilaktig fremstilt i media. Jeg er jo blitt fremstilt som en ufin fyr som sa det…..Men…. Kossen skal jeg si det der…… Litt vanskelig sak, det der. Men altså: For å skjønne det hele må du forstå den mentale tilstanden vi i Bodø følte på den tiden. Da kampflybasen ble flyttet fra oss, skapte det stor frustrasjon og Giske ble selve personifiseringen av dette. Det toppet seg da han senere kom til Bodø og fra talerplass åpnet sykkelløpet Arctic Race of Norway som han tok æren for - uten at hverken han eller regjeringen omtrent hadde bidratt i det hele tatt.

Men det plager meg faktisk litt i ettertid. Jeg har ikke til vane å gå frem til folk slik. Jeg har reflektert over om jeg skal gå til Giske, men….. endel av meg synes nok jeg gjorde riktig også. Karlsen kikker på meg. Jeg kikker på ham. Jeg tenker at spesielt transportbransjen trenger noen som kan være både reflektert og samtidig lage litt støy av og til, men sier ikke noe. Tar istedet en slurk sukkerrik kaffe.

- Men tilbake til Hoksrud, fortsetter Karlsen. Jeg synes aldri han har vært noen urokråke. Jeg ble skikkelig lei meg da han sluttet. Vi hadde mye morro sammen. Dessuten var vi veldig glade i grillpølser begge to. Det er vi forsåvidt alle sammen på kontoret, statsråden også. Karlsen ler godt. Det gjør han forsåvidt ofte under samtalen.

- Jeg har ofte erfart unge politikere komme på seminarer og få spørsmål og nærmest ha speeddate med transportnæringen. Deretter bukker de pent, sier at dette var veldig lærerikt, nyttig og at de skal ta det de har hørt i dag tilbake til departementet. Deretter hører man ikke mer fra dem og fire år senere er de skiftet ut med nye, unge politikere og historien gjentar seg. Kan du selv nok om vei og transport?

- Først vil jeg si at man aldri skal slå seg til ro med slike utsagn. Det blir for enkelt. Deretter vil jeg si at jeg kjemper for at politikere bør ha et minimum av arbeidserfaring før de er på Stortinget. De bør ha ballast med seg og kjenne til de ulike interesseorganisasjonene.

Når det gjelder meg selv er jeg vokst opp med en far som er lidenskapelig opptatt av bil. Han drev verksted og bilsalg. Interessen for bil har jeg arvet.

Forøvrig ser jeg mange utfordringer med transportbransjen. Spesielt kabotasje og like regler å forholde seg til. Vi har firedoblet kontrollene siden vi kom i regjering, men hviler ikke på laurbærene. Da vi var på E10-tur i april stanset vi på flere trafikkstasjoner. Kontrollørene vi pratet med, hevdet at de så en bedring grunnet kontrollene. Nå har vi også hjullås på plass og vi jobber knallhardt med å finne gode løsninger for like konkurransevilkår.

Så fikk politikeren i ham brukt alle de fine bransjeordene i løpet av få setninger.

Politiker

For det er først og fremst politiker Tom Cato Karlsen er. Politikk har fulgt ham siden studietiden og gjennom hele hans voksne liv. Da han drømte politikk om natta, forsto han at han neppe kom tilbake til legeyrket. - Det handler jo om å bidra til å få til ting i lag. Sammen kan vi få til så mye positivt. Da jeg kom til denne erkjennelsen, tok jeg mer utdannelse. Jeg har ett år i krise- og beredskapsledelse og ble nesten ferdig med en master i økonomi og ledelse før jeg ble statssekretær i oktober. Jeg har alltid likt å lese mye og sette meg inn i ting. Det er en fordel nå, mener Karlsen.

- Du har også budsjettansvar og får forslag til nytt budsjett i hendene disse dager?

- Ja, sammen med Reynir.

Reynir Jòhannesson er tidligere politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet og troppet nylig opp som statssekretær. Han har overtatt en del av områdene som Bård Hoksrud tidligere hadde, men ikke det som dreier seg om vei og transport.

- Dere har også fått inn ei ny jente som politisk rådgiver. Sara Økland fra Bergen. Hun er bare 20 år. Har hun noe å fare med da?

- Absolutt. Hun har allerede to års erfaring for finansbyråden i Bergen og solid erfaring fra ungdomspolitikk. Hun koordinerer, tilrettelegger og diskuterer med oss. Rådgiveren er like viktig som statssektretærene og statsråden. Dessuten besto hun den ultimate testen.

- Javel?

Vi tok henne ned på restaurant og ble spent på hva hun ville bestille. Ble det salat eller noe? Neida. En stor posjon spareribs med dessert. Vi sendte bilde til ministeren og fortalte at hun besto. Hun er som oss. Tom Cato ler med hele kroppen. Sånn som bare nordlendinger kan gjøre.

- Hva gjør du på fritiden?

- Kosser´n fritid? Ny latter. Nei, politikk er livstil. Jeg har utviklet en stor arbeidskapasitet og jobber gjerne fra åtte om morgenen til elleve om kvelden uten å ha følelsen av å brenne lyset i begge ender. Jeg liker å ha tusen ting å gjøre. Men for all del. Jeg ukependler til Bodø og bruker fritiden sammen med familien. Har faktisk dykket en del tidligere.

Det er lenge siden sist. Karlsen avbryter seg selv, før han utbryter: Men det kan ha noe med grillpølsene å gjøre også. Drakten passer ikke like godt lenger. Så ler han igjen, før han forteller at han riktignok har gått ned mange kilo de siste månedene. Jeg spiser mer bevisst og løper noen runder på kveldstid. Dessuten har jeg kuttet ut sukker i kaffen. Han nikker mot papiret med rørsukker som ligger på kaffeskålen min og mønstrer meg kjapt med blikket. Eier han ikke skamvett? Vi sier ikke noe. Den godeste Karlsen har også vært bryter i sitt tidligere liv.

Sportinteressert

- Du reiser altså til Bodø i helgene. Er du gift?

- Ja.

- Men ingen barn?

- Jo i haue og spann. Det er litt sånn dine og mine, men tilsammen har vi fire barn og en fosterjente. Det har vært supert og jeg anbefaler alle med kapasitet til å gjøre det samme.

- Den kapasiteten er det vel strengt tatt din kone som har? Du er jo her hele tiden?

- Kona mi er en klippe. Hun sier at ingen andre kvinnefolk hadde orket å være i lag med meg. Jeg forteller at det er nettopp derfor jeg er så glad i henne. Karlsen smiler. Forteller om kona som jobber turnus som sykepleier og at de pleier å ha to årlige «ekteskapsbevarende» turer alene.

Nå skal han snart koble campingvogna på bilen og bli med guttungen på fotballturnering. Kona har spilt toppfotball og det går mye i sport for familien Karlsen. Det er helt greit, så lenge han fremover konsentrerer seg om landets desidert viktigste sport - nemlig transport.