Forslaget om allmenngjøring er tatt til følge: : Men er det nok til å redde næringen?
YTF-leder Svein Furøy har jobbet halvannet år med denne saken. I dette intervjuet forklarer han hva allmenngjøring egentlig handler om.
- Allmenngjøring er et av flere tiltak for å få bukt med sosial dumping i transportbransjen. Dette vil også være det eneste tiltaket som går direkte på sjåførens lønn og betingelser. Alt annet som blir kontrollert i dag går på tekniske ting, som kjøre- og hviletid og bilens beskaffenhet. Det vi ønsker allmengjort, er en del av tariffavtalen. Den delen som dreier seg om lønn, kostpenger, samt en grei og rimelig overnatting. Allmenngjøring vil slik vi ser det i all hovedsak gjelde godstrafikken. Det er der vi har de største utfordringene. Det vi forlanger er at sjåførene, når de utfører oppdrag i Norge, skal ha norsk lønn dersom hovedvekten av transporten foregår i Norge. Dette er nettopp for å fange opp sjåførene som bare kjører i Norge. De som leverer trallene til kolleger rett på andre siden av svenskegrensen, før de snur tilbake til Norge, sier Furøy.
Informasjonsplikt
Hvordan fanger man så opp en sjåfør som er i Norge noen dager og kjører sine tre lovlige lass, for å sørge for at vedkommende får norsk lønn?
- I allmenngjøringsvedtaket ligger det en informasjonsplikt som også en speditør må være klar over. Bestiller av transporten må være klar over at hele kjeden nedover skal ansvarliggjøres. Hvis noen ikke får den lønnen de skal ha og det blir oppdaget av Arbeidstilsynet eller våre tillitsvalgte, så kan hele kjeden bli ansvarliggjort. Helt fra transportbestiller til den som utfører transporten.
Og dette mener du lar seg gjøre i praksis?
- Ja, men vi har sagt fra dag en at dette ikke er det eneste tiltaket, men som et supplement til de andre tiltakene, så er det viktig å få dette på plass. Det er som sagt det eneste som går på lønna og betingelsene til sjåføren. Vi tror at hvis det ryktes i miljøet at allmenngjøring er innført i Norge, så vil det gå som ild i tørt gress. En del land i Europa har allerede innført nasjonal minstelønn og Tyskland har praktisert 8,5 euro som minstelønn en stund. Det er klart et slikt tiltak vil kreve en enorm oppfølging. Derfor har vi også sagt at Arbeidstilsynet må få mer midler til å kontrollere dette. De har allerede fått ekstra midler i 2015 rettet mot transportbransjen, svarer Furøy.
Innsynsrett
Yrkestrafikkforbundets tillitsvalgte vil i forbindelse med et allmenngjøringsvedtak få innsynsrett og kan kreve å få se lønnsopplysninger i en hvilken som helst transportbedrift.
- Norges Lastebileier Forbund har også stilt seg positive til dette. De har etter min mening ikke noe valg hvis de vil overleve som arbeidsgivere og drive transport i Norge. Vi vet at lønnskostnaden er rundt 40 prosent av et transportoppdrag. Hvis da utenlandske sjåfører kjører for 20 prosent av det igjen, sier det seg selv at det ikke kan fortsette. Dette går til slutt ut over de norske bedriftene, som nå begynner å skvise sine ansatte på goder de har hatt tidligere. Det er ikke bra. Det blir en nedadgående spiral, der man burde hatt en positiv lønnsutvikling, sier forbundslederen.
MinstelønnBeløpet YTF har forlangt i allmenngjøringen er kroner 156,57 pr time, noe som i dag utgjør minstelønnen i godsbilavtalen.
- Vi skal heller ikke legge skjul på at vi gjør dette av flere årsaker. Vi ønsker ikke bare å hjelpe utenlandske sjåfører til en anstendig lønn, men like mye å sikre at de norske sjåførene får det bedre og for at vi skal klare å berge de norske arbeidsplassene. Det er ganske absurd at det er over 2000 arbeidsledige yrkessjåfører i Norge. Hvorfor er det det? Fra 2009 til 2011 forsvant det nesten 10 000 transportarbeidsplasser her i landet. Samtidig vet vi at godstransporten i hvert fall ikke har gått ned. Denne utviklingen går bare fortere og fortere. Hvis vi ikke får stoppet den blir det stadig verre. Vi vet om mange uorganiserte sjåfører i norske selskaper som jobber for godt under minstelønn. Likevel er organisasjonsprosenten på under 12 prosent blant norske sjåfører. Man kan spørre seg hvorfor. Det kan virke som den gamle husmannsånden fortsatt lever i beste velgående i transportbransjen. Det positive med allmenngjøringen er jo at alle disse uorganiserte blir dratt med opp til en minstelønn som kanskje ligger over det de har i dag, mener han.
Har dere tenkt på at dette kan virke attraktivt på utenlandske sjåfører som da gjerne ønsker å kjøre i Norge?
- For å kunne betale den økte lønnen må vel de utenlandske transportørene også ta seg bedre betalt for godset de frakter og da begynner jo konkurransen å jevne seg ut i forhold til norske transportører. Det er jo ingen ulempe hvis en utenlandsk transportør må begynne å forholde seg til 40 prosent lønnskostnader når de tar seg betalt for oppdraget.
YTF har holdt på i halvannet år og kravet ble overlevert i fjor høst. Det har også vært på høring. Og i går, 11. mai, ble kravet om allmenngjøring vedtatt av
-Vi trenger et bedre lovverk og ikke minst en strengere praktisering av det. Det blir spennende å se hva Arbeidstilsynet får til når de nå går i gang med sitt arbeid i transportsektoren. Om vi klarer å redde transportnæringen skal være usagt, men jeg er ganske sikker på at vi klarer å snu utviklingen og får stanset den nedadgående spiralen. Det er ikke for sent, men det vil ta tid. Vi må ha trua, avslutter YTF-leder Svein Furøy.
Støttes av NHOStyret i NHO Transport har i sitt høringssvar valgt å støtte kravet om allmenngjøring ved kabotasjekjøring.
- Det er dog viktig å være klar over at NHO Transport ikke støtter kravet om allmenngjøring ved internasjonal transport. Foreningen har innhentet en juridisk betenkning, som tilsier at dagens EØS-regler ikke gir anledning til å allmenngjøre lønnsbestemmelser ved slik kjøring. Ved internasjonal transport er stort sett sjåførene i Norge i en svært begrenset tidsperiode, og det ville også medføre en urimelig arbeidsbyrde å måtte beregne norsk lønn for få timers kjøring i Norge, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange. Mange europeiske land krever etter hvert at utenlandske transportører skal forhåndsregistrere kjøring i et annet land. Dette bør ifølge NHO Transport kunne gjøres elektronisk, og sjåføren må ha med kopi av registreringen. - I tillegg bør det vurderes om bestiller av kabotasjeoppdrag må bekrefte ordren og samtidig erkjenne sin påseplikt og solidaransvar for at riktig lønn utbetales, sier Stordrange.
Han mener også at norske myndigheter raskt bør gå på bestiller av kabotasjeoppdrag hvis utenlandsk transportør blir stoppet og ikke har alt i orden. – En slik praksis vil medføre at bestillerne blir mer kritiske og dermed ha en preventiv effekt, uttaler Stordrange på organisasjonens nettsider. I høringsbrevet blir det fremhevet at NHO Transport støtter kravet om allmenngjøring ved kabotasjekjøring fordi man ønsker ordnede forhold innen transportbransjen.
- NHO Transports styre har i sin behandling lagt stor vekt på at medlemsbedriftene innen turbil og gods har gitt uttrykk for at de ønsker en allmenngjøring. De er imidlertid klar over at allmenngjøring ikke vil løse alle problemer i transportbransjen, men snarere skape merarbeid via økte kontroller samt rapporterings- og dokumentasjonskrav, avslutter Stordrange.
Les også:
