5

Bilder

- Litauisk sjåfør fikk 12 000 kr i bot for alvorlige brudd på kjøre og hviletidsbestemmelsene under en kontroll på Orkanger. (NRK Trøndelag)

- Tre utenlandske vogntog fikk kjørenekt på grunn av falske skilt, overlast og mistanke om falske dokumenter under en kontroll på Løten. (Hamar Arbeiderblad)

- Trailersjåfør fra Romania i svenskregistrert vogntog uten påkoblet ferdskriver stoppet på Berkåk. (Oppdalingen)

- Dieseltyveri koster eierne mellom 350 og 500 millioner kr årlig (Norges Lastebileier-forbund)

Overnevnte medieoppslag er hentet fra 17. og 18. mars 2015. De bidrar hver for seg og i sum, til å beskrive virkeligheten på norske veier. Men fremfor alt viser disse oppslagene konsekvensene av oppdragsgivernes jakt på lavest mulige transportkostnader. Her finnes ingen moral. Underbetalte sjåfører, brudd på lover og regler og endatil regulær kriminalitet, ser dessverre ikke ut til å skremme norske oppdragsgivere.

Lyspunkter

Men det er lyspunkter. Transportmagasinet viser i en lederartikkel til at Coop Norge har sagt opp kontrakten med transportselskapet Girteka fordi selskapet har bidratt til å gi Coop Norge et dårlig omdømme. De er altså ikke brudd på kabotasjereglene eller kjøretøy som kjører seg fast i snødrivene på norske vinterveier, som får Coop til å kansellere en kontrakt. Det er svekket omdømme!

Altså må vi ansvarliggjøre oppdragsgiverne. De har et overordnet juridisk ansvar for å se til at den som utfører transporten følger lover og regler og at utstyret er i orden. Vi ser sjelden eller aldri at dette ansvaret noen gang gjøres gjeldende – skjønt det av og til kunne være grunn til å stille oppdragsgivere til ansvar for kontrakter som presser sjåfører til lovbrudd.

Allmenngjøring

Dette kan raskt komme til å endre seg i det øyeblikk godsbilavtalen blir allmenngjort. Da blir det forbudt å betale sjåfører dårligere enn tariffavtalens minstelønn. I godstransporten er det i dag kr 156,57 pr time. Men like viktig er det at informasjonsplikt, på¬se-plikt, innsynsrett og solidaransvar følger av et allmenngjøringsvedtak. Det vi si at oppdragsgiver aktivt skal se til at tariffavtalens allmenngjorte bestemmelser blir fulgt av den som utfører oppdrage. Dessuten kan oppdragsgiver i siste instans gjøres økonomisk ansvarlig for brudd på allmenngjøringsloven. Og når Arbeidstilsynet skal kontrollere lønn, kan det også være god grunn til å se nærmere på andre sider av sjåførens arbeidsvilkår.

Økt kontrollaktivitet fører nå til at userøse transportører i økende grad avsløres. Antakelig er det bare toppen av isfjellet vi ser, når media hver eneste dag kan fortelle om sjåfører med falske førerkort, falske registreringsskilt, falske løyvedokumenter, blanke dekk og manglende kjettinger vinterstid. Sjåførene og deres arbeidsgivere får lide for det, mens oppdragsgiverne går fri. Derfor trenger vi nå gapestokken! Hver gang en sjåfør blir tatt for overlast, brudd på kjøre- og hviletid, kabotasjereglene eller andre forhold, bør navnet på transportøren og oppdragsgiveren offentliggjøres!

Useriøse aktører bidrar dessverre til å gi transportnæringen et ufortjent frynsete rykte. Norsk transportnæring er seriøs. Den gir arbeid til mellom 60 og 70 000 arbeidstakere. Sjåførene har gjennomgående rimelige lønns- og arbeidsvilkår. Men så er det altså noen som i ly av et åpent europeisk transportmarked, ser seg tjent med å utnytte billig arbeidskraft fra tidligere Øst-Europa i bytte mot gode norske arbeidsplasser.

Transportmagasinet tar nå til orde for at transportbransjen tar tak i sitt eget omdømme. I kjølvannet av et allmenngjøringsvedtak kan det være all grunn til det – gjerne som en del av det treparts bransjeprogrammet som nå er under utforming. Et bidrag til det kan være en godkjennings- og sertifiseringsordninger for å sikre kvaliteten på arbeidet som utføres og de som utfører det. I renholdsbransjen er det eksempelvis innført en enkel registrerings- og godkjenningsordning. Slik kan vi også sette et kvalitetsstempel på seriøse aktører i transportnæringen – altså transportører som betaler tarifflønn til sine ansatte, som følger lover og bestemmelser og som garanterer sikker transport. Et slikt, skal vi kalle det transportnæringens �?svanemerke�?, må være enkelt å få, men også lett å miste!

Jeg ser at Norsk Lastebileier-forbund har gitt uttrykk for lignende tanker i en annen sammenheng. Dersom arbeidsgivere og de ansattes organisasjoner går sammen om en sertifiseringsordning, vil jeg tro at myndighetene også vil kunne sette sitt stempel på ordningen. Det gjelder som sagt næringens omdømme.