De som har lærlinger kommer ofte med positive tilbakemeldinger som forteller om stolte lærlinger. Slikt gjør meg glad

Charles Galaasen

-Selv om det er mye teori på skolen så har vi det som kalles «Prosjekt til fordypning», der elevene er ute i bedriftene og jobber praktisk. Mange får læreplass i samme bedrift etterpå, forteller Charles.

På Transportmessa i fjor, hadde Charles og kollegene med seg utstyr for å legge på kjetting. Det var populært blant ungdommene å kjempe om å jobbe raskest.

 

Charles Galaasen er leder av Opplæringskontoret for service og samferdsel, som dekker områdene Oslo, Akershus, Østfold og litt av Oppland. Det finnes i dag 15 opplæringskontoret som aktivt jobber med yrkessjåførfaget faget på landsbasis. Disse kontorene er eid av lærebedriftene. Når det gjelder kontoret Charles har ansvaret for så er det ca. 160 bedrifter som står bak dette. Antall lærlinger i Norge er pr. i dag ca. 1000. Når det gjelder skolemuligheter så er det 40 videregående skoler i Norge som har transport og logistikk-linjer. Til sammen snakker vi om ca. 600 elever på landsbasis.

Charles er også kontaktperson i Sotin, som står for «Samarbeidsforum for Opplæringskontor i Transportfag i Norge». Dette er en paraplyorganisasjon for samtlige opplæringskontor som steller med transportfaget. Sotin er også høringsinstans for myndighetene. Men hvem er så denne karen som til stadighet dukker opp på messer av ymse slag for å rekruttere unge mennesker inn i transportyrket?

Charles

I 1966 ble Charles Galaasen født i Mo i Rana, men han er oppvokst i Gratangen i Troms. I utgangspunktet drømte han om å bli sjømann, noe som resulterte i en utdannelse som telegrafist. Det skulle derimot vise seg vanskelig å fullføre drømmen, han fikk rett og slett ikke hyre som gnist. Da var steget over i lastebilverdenen kort. Han tok tungbillappen, men heller ikke da fikk han napp på jobb nordpå. Dermed reiste han sørover og endte opp med en jobb i Posten. Fra 1988 til 1996 var han yrkessjåfør i Posten, og fagbrev «yrkessjåfør tunge kjøretøyer» tok han i -96, som en av de første i Posten. Deretter begynte han å jobbe med lærlinger i samme bedrift.

For undertegnede er det ganske artig å se at vi har samme bakgrunn. Også jeg begynte i Posten og jobbet som yrkessjåfør fra 1986 til 1998, og fagbrevet tok jeg samme året som Charles, før også jeg fikk lærlingeansvar. Jeg er stolt av bakgrunnen min, er du det Charles?

På dass

-Jeg er veldig stolt av å være yrkessjåfør, og jeg er veldig stolt av fagbrevet mitt. Det henger på dass hjemme hos meg. Andre har kongebilder der, jeg har fagbrevet. Mange er de som har vært på besøk hos meg, og etter et toalettbesøk kommer ut og kommenterer fagbrevet mitt. Det er den beste plassen man kan henge et fagbrev man er stolt av, sier Charles med et lunt smil, det er ingen som helst tvil om at han mener det.

På opplæringskontoret har han jobbet i to puljer, første gang var i -99, men han har vært ansatt der siden 2008 nå. Beliggenheten til kontoret kan nok ikke bli mer ideell, akkurat ved innkjøringa til Cargo Net på Alnabru i Oslo, og vegg-i-vegg med Posten/Bring, Postnord og Schenker.

-Det er jo store aktører som er medeiere i opplæringskontoret, og som tar en stor andel lærlinger hvert år, forklarer Charles

Søkere

Hvordan står det så til med søkere til lærlingeplasser i Norge, det finnes jo mange yrkesretninger å velge?

-Blant alle fagene er det 48 fag som har mer enn 100 søkere i Norge. Helse- og oppvekstsektoren er størst, spesielt fordi kommunene er tungt inne der. Når det gjelder yrkessjåførfaget så hadde det den 1. september 411 søkere til læreplasser. Og de aller fleste som ønsker læreplass i dette faget, får også læreplass. En del av dem er kanskje svake på papiret, men er mer praktisk anlagt. Det viser seg også etter endt læretid. De aller fleste som begynner på opplæring i bedrift ender opp med et fagbrev. Vi går faktisk så langt som å love andreklassingene på videregående skole en læreplass, hvis de gjør det de skal på skolen, forteller Charles engasjert.

Han legger til at det kan være en utfordring å dra elevene gjennom utdannelsen som yrkessjåfør, fordi det er mer teori her enn om man for eksempel skal bli tømrer. Løpet for å bli yrkessjåfør er først to år på videregående skole, deretter er det to år i lære ute i bedriften. Men det første halvåret er det 19 ukers førerkortopplæring ved en av landslinjene. Også her er det en hel del teori. Derfor har Opplæringskontoret til Charles valgt å dele ut bøkene som trengs for å ta førerkort, allerede i slutten av VG2. Dette for at elevene skal være forberedt på hva som venter dem da de skal gjennom førerkortopplæringa.

Mer praksis

-Det er for mye teori og for lite praktisk jobbing i utdannelsen. Vi har et faglig råd som gir anbefalinger til faget. I dette rådet er folk fra persontransporten overrepresentert, det blir rett og slett for mye persontransport og for lite godstransport. I rådet skal det sitte representanter fra alle parter, både fra arbeidsgiver og arbeidstaker, samt skoleverket. Men NLF er ikke representert ennå, men de vil inn, sier Charles.

Han forteller at det er stor forskjell på elevene, avhengig av hvor de kommer fra. For å si det litt enkelt så er det forskjell på om de kommer fra en storby som Oslo, eller fra en mindre plass. De er rett og slett mer praktiske hvis de kommer fra bygda.

-Selv om det er mye teori på skolen så har vi det som kalles «Prosjekt til fordypning», der elevene er ute i bedriftene og jobber praktisk. Mange får læreplass i samme bedrift etterpå, forteller han.

Charles mener lærebedriftene må bli flinkere til å planlegge framover i tid. Tar de inn en lærling så går det jo et halvt år før vedkommende har førerkort for tungbil. Det er med andre ord ikke snakk om at lærlingen kan settes i full jobb uten videre.

-Hvordan skal vi få opp interessen for yrkessjåførfaget?

-Alt det negative som kommer fram i media om transportbransjen setter bransjen i et veldig dårlig lys. Ungdommene bryr seg nok ikke så mye om det, men foreldrene vil ikke at ungdommene deres skal inn i denne bransjen. Mange som er aktive i diverse Facebook-grupper er også «gode» til å snakke negativt om alt og alle. De snakker bransjen ned. Ellers må det fokuseres mer på distribusjonskjøring. Ungdommen drømmer jo ofte å kjøre langtransport, og da helst med en Scania. Men det er jo enklere å kjøre fra terminal til terminal, enn å kjøre distribusjon for slike som Asko der det er mange leveranser på en tur. Vi må endre fokuset litt, mener Charles.

Ta vare på lærlingen

Han har også sterke meninger om kravene til opplæring. Blant annet synes han det er unødvendig at en som består en fagprøve må ta yrkessjåførprøve i tillegg. Fagbrevet må ligge høyere enn yrkessjåførkurset. Han synes også at enkelte lærebedrifter må bli flinkere til å ta vare på lærlingen sin. Det ser ut til at de i stedet mener at det er opplæringskontoret sin oppgave.

-Opplæringskontoret skal selvsagt bidra, men i den daglige driften er det bedriften som må ta hovedansvaret. Vi får en del telefoner fra lærlinger som klager på lange dager og dårlig lønn. Det er jo slik at når de har tatt førerkortet så vil de jo bare kjøre, og kan etter hvert føle seg utnyttet, sier han.

-Hvorfor er det ikke et krav om fagbrev for å være yrkessjåfør, ville ikke det hjulpet på statusen?

-Dessverre kan det ikke settes et slikt krav. Da ville vi ikke fått tak i nok sjåfører, bransjen trenger jo mange tusen i året, er kommentaren fra Charles.

Ikke A4

Det er viktig å få med seg at opplæringskontoret der Charles er daglig leder ikke er helt A4, det er heller ikke de som jobber der. Får å få oppmerksomhet rundt faget og fange ungdommens interesse er det om å gjøre å møte dem der de er, ikke bare stå bak en disk å dele ut noen brosjyrer.

-Jeg mener vi har et unikt ungdomssyn, og vi sier aldri at ungdommene er håpløse. Vi får litt pepper fordi andre mener vi er for snille, men alle ungdommene fortjener en sjanse. I dag har vi 140 lærlinger, og vi skal øke dette med 10 prosent hvert år så lenge bransjen trenger dem. Det er ikke jobben vår som er viktig, men det som kommer ut i andre enden i form av yrkessjåfører. Men vi ønsker oss flere lærebedrifter, egentlig burde det være dobbelt så mange lærebedrifter som lærlinger. Heldigvis har vi store lærebedrifter som Asko, Posten/Bring etc. som er stabile lærebedrifter, poengterer han.

Han tror mange bedrifter kvier seg for å ta inn lærlinger, og er bekymret for at de er uerfarne.

-Det er veldig sjelden alvorlige ulykker der lærlinger er involvert. Og de som har lærlinger kommer ofte med positive tilbakemeldinger som forteller om stolte lærlinger. Slikt gjør meg glad, avslutter Charles Galaasen, mannen som er selve navet i rekrutteringen til yrkessjåførfaget.        

Les også:

Full klaff for studietur

Elever på besøk hos Volvo

Åpen dag på Etterstad

 

 

 

 

-Vi kan garantere elvene på VG2 lærlingeplass, forteller Charles.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!