Cabotagestudien: : Usikkert kabotasje-resultat i Norge
Det var høsten 2013 at den svenske Cabotagestudien ble satt i gang som et skandinavisk prosjekt. Fra før hadde man gjennomført undersøkelser i Sverige som viste oppsiktsvekkende tall på hvor mange ikke-svenske vogntog som gjennomførte kabotasje i vårt naboland. Nå var turen kommet til Norge.
App
Kort fortalt besto Cabotagestudien av en smart app man kunne laste ned, og ved hjelp av denne kunne man registrere registreringsnummer på utenlandske lastebiler. Resultatet ble så analysert av forskere ved Universitetet ved Lund, i Sverige. I løpet av fem uker høsten 2013, lastet 1213 norske brukere ned kabotasje-appen og begynte å registrere utenlandske lastebiler på norsk jord. Bransjen og organisasjonene har jo lenge hevdet at kabotasje er ut utbredt problem. Endelig skulle man få mulighet til å sette et tall på problemet.
72 prosent til Sør-Norge
Ca. 2400 tunge kjøretøyer kommer inn i Norge daglig. Av disse skal de fleste til Sør-Norge og Oslo (72 prosent av godset skulle til Sør-Norge). I løpet av de fem ukene registreringen ble gjennomført, ble det observert 28.984 utenlandske biler i Norge. Til sammenligning er tallene for Skandinavia ca. 170.000 observasjoner (her kan mange være av samme kjøretøy). Av 842 utenlandske lastebiler som kjørte utenfor områdene Oslo, Akershus og Østfold, har forskerne kommet fram til at 346 av disse kjørte kabotasje. Studien har ikke avdekket storskala kabotasje (Big Cabotage) i Norge.
TransportMagasinet sponset studien
Lavt
Lastebiler med svært høyt antall observasjoner er vanligst i Sverige og Danmark. Det har rett og slett vært en mye lavere aktivitet i den norske delen av Cabotagestudien enn i den svenske. Når det gjelder kombitrafikk (kjøring ut fra havner og jernbane med utenlandsk lastebil) så er denne, ifølge studien, svært lav i Norge. Man er usikre på årsaken til dette. At tallene for kabotasje- og kombitrafikk i Norge er såpass lave, mener forskerne kan ha flere årsaker. Noe av forklaringen kan være at det er utfordrende vær i Norge, samtidig som norske kontrollmyndigheter er mye mer aktive enn i for eksempel Sverige.
Ellers er det interessant å se at forskerne har bedt om innsyn i trafikkdata hos tolv transportbedrifter, bare tre av dem gikk med på det, og en av disse er mye omtalte Andreassons Åkeri i Sverige.
Rapport
Den norske delen av Cabotagestudien er innlemmet i en stor rapport om arbeidsforhold i gods- og turbilbransjen, utarbeidet av Fafo og TØI. Denne rapporten legges fram på en konferanse i Oslo i dag. Der kommer det fram at mens brudd på kabotasjereglene vanligvis består av at man kjører en tur for mye, så er problemet i Danmark og Norge manglende dokumentasjon. Når det gjelder juks med registreringsskilt har man ikke avdekket dette i Norge, mens man i Sverige avdekket 40 tilfeller.
I 2011 fantes det 9226 foretak innen godssektoren i Norge, og de sysselsatte ca. 29.300 personer. 2/3 av foretakene er enkeltmannsforetak med en til fire ansatte. Andelen østeuropeiske ansatte i norske virksomheter har økt fra 0,5 prosent i 2005, til 6,5 prosent i 2012.
Synsing
Fra før har Statistisk Sentralbyrå (SSB) rapportert at 1,6 prosent av den norske godstransporten er kabotasje. Tallene er basert på statistikk fra Eurostat. Det er all grunn til å ta dette tallet med en klype salt, da Eurostat baserer seg på frivillig innsendte tall fra EUs medlemsland. Derfor så mange fram til at Cabotagestudien skulle gi bedre svar. Dessverre konkluderer rapporten med at tallen for Norge er såpass usikre at man egentlig ikke kan konkludere med hvor stort problem kabotasjekjøring er. Det er synd, fordi dette er et område innen godstransporten som det synses mye om.
Les også:
Kabotasjeavsløringer i Sverige
