Man kan via nettet få kjøpt eget utstyr til å brenne inn M+S merking i dekk. Det er allikevel lett å avsløre all tid den ekte merkingen står ut av dekket, mens den falske er brent inn. Fra tid til annen er det allikevel en og annen som prøver seg.

Sommerdekkene på denne Opel Speedsteren er M+S merket - altså godkjent for norsk vinterbruk.

I 2013 kom kravene om vinterdekk på tunge kjøretøy og fra 1. januar 2015 ble reglene skjerpet ytterligere. Alle krav som kan forbedre sikkerheten er av det gode, men vet vi egentlig hva vi driver med?

Dagens krav går i praksis nemlig utelukkende på mønsterdybde og merking - og ikke på gummiblanding, bremsestrekning eller trekkraft.

M+S-merking

I regelverket er kravene skissert: "Vinterdekk kan være enten piggdekk eller såkalte friksjonsdekk uten pigger. De skal være spesielt merket med M+S, MS, M&S, M-S, «mud and snow», 3PMSF eller «3 peak mountain snowflake», og være særskilt fremstilt for vinterkjøring.”

Disse kravene kom i fjor og er like både i Sverige og Østerrike. Tyskland innførte kravet i forfjor og husker vi korrekt, er danskene i tenkeboksen om det samme.

Svært mange av lastebildekkene som allerede selges i Europa, er merket med nettopp M+S og oppfyller automatisk kravene.

Det er ikke så rart. Selve kravene til M+S-merking er nemlig en stor vits - og har lite med vintersikkerhet å gjøre.

Dekknorm fra dekkprodusenter i USA

Det er den amerikanske organisasjonen USA Rubber Manufacturers Association som i sin tid fastslo normen M+S som utelukkende refererer til dekkmønster hvor rillene peker innover mot midten av dekket, altså at lamellene ligger i vinkel.

Det aksepteres også at 25% av slitebanen kan være uten mønster eller ha lameller som ikke peker i vinkel.

Dette mønsteret passer bra for eksempel på anleggsmaskiner og kjøretøyer som opererer på gjørmete underlag. Det er altså dekkprodusentene selv som har utformet normen, ingen annen myndighet.

Gummiblanding, krav til trekkraft eller bremsestrekning spiller ingen rolle.

Derfor finner du dekk som oppfyller kriteriene overalt - selv på høyhastighetsdekk til en sommersportsbil.

Nå går også dekkbransjen i Norge selv ut og etterlyser bedre regler. Produktsjef i Dekkmann, Torleiv Haukenes, forteller til media at det er svakheter med dagens regler og hevder at det slett ikke betyr slutten på trafikkfarlige vogntog på vinterføre.

Argumentene hans er nøyaktig de samme: M+S merkingen er ikke god nok.

Mønsterdybde og hardhet

La oss spole tilbake til mønsterdybden. Den er ofte avgjørende for fremkommelighet, spesielt på drivende dekk. Men noe av det viktigste totalt sett er hardheten i gummien.

Dette er ikke blant kravene til norske vinterdekk - sannsynligvis fordi det er vanskeligere å fremme et slikt krav enn krav om mønsterdybde. EU har velutviklet allergi mot forslag som kan virke handelshemmende.

Det betyr at de svært mange Øst-Europeiske dekk på vogntog som sakser eller sklir avgårde, er fullt lovlige.

Det siste ble godt illustrert på Lånkebanen for et par år siden. Video av dette finner du her: Se forskjell i bremselengden.

I disse dager er det stort fokus på vinterdekk og kjettingkontroll ved grensen. Det er enkelt å telle kjettinger, men det er vanskelig for kontrollørene å mene noe om dekk så lenge mønsterdybden er god nok og merkingen er godkjent.

I fjor innførte regjeringen krav til vinterdekk på kjøretøy over 3,5 tonn. Fra nyttår utvides påbudet til å gjelde alle aksler, også på tilhenger. Illustrasjonsbilde

- Vi kontrollerer, men kravene er ikke gode nok

Lesere med argusøyne vil se at det i lovtekstens siste setning står at dekkene skal «være særskilt fremstilt for vinterkjøring.»

Hva betyr det i praksis? Vil Statens vegvesen kunne stoppe transporter med M+S-merking allikevel? Blir det ikke vanskelig, all tid det åpner for skjønn?

Både ja og nei. Vi ringte en runde til forskjellige kontrollører og hørte hvordan praksisen er på dette.

- Så lenge merkingen er i orden og det er godt føre på kontrollplassen og frem til lossested i følge fraktbrevet, må vi slippe frem alle.

Men vi har gitt bruksforbud i flere tilfeller der sjåføren ikke har kommet seg avgårde på flatmark ved snø eller is selv om merkingen er i orden.

Da oppfyller man jo ikke kravene om å være særskilt fremstilt for vinterkjøring». Det forteller samtlige kontrollører vi har pratet med.

De har dessuten mer enn nok å fylle tiden sin med om de ikke skal overprøve dekkfabrikantenes merking også.

Det betyr altså at et vogntog med harde dekk og M+S-merking glatt passerer en kontroll med barmark, men kan stoppes der det er glatt.

Da er det ofte allerede for sent.

- Vi kan kontrollere, men bransjen har en vei å gå når det gjelder kravene, avslutter en kontrollør retorisk da vi konkret spør hva han synes om vinterdekkreglene.

Verden vil bedras

Kort oppsummert kan man altså lovlig ha en gummiblanding som best gjør seg i ishockeypucker.

Med 5 mm mønsterdybde og skeive lameller oppfylles vintervilkårene, men et amerikansk brennmerke alene får neppe en toakslet lastebil til å stanse særlig hurtigere på norske vinterveier.

Nettopp derfor bør enten skikkelige krav til merkingen eller selve gummiblandingen komme. I dag blir vi bedratt.

Fra nyttår innskjerpes dekkreglene ytterligere. Alle tiltak for sikrere transport er av det gode, men reglene i dag er neppe gode nok.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!