Utgangspunktet er et langchassis av en R620 fra 2009.

- Helt utrulig, utbrøt Steinar Markussen da han fikk se sin gamle bil i ny drakt. Hvem skulle tro at det skjuler seg en gammel sliter fra Markussen Transport under lakken på snutebilen.

Siden 1980 har livet handlet om lastebil for Stig Farstad fra Leknes i Lofoten.

De siste drøye 30 årene har han drevet eget transportselskap sammen med sin far.

På det meste fem-seks biler pluss innleide. I dag driver Stig i litt mindre skala.

Selv om han har seks biler å velge mellom, derav tre frysesemier, har han ingen sjåfører ansatt.

 

Orker ikke

- Jeg orker ikke ha folk i arbeid. Transporten er ikke betalt lenger, så jeg kjører selv når det byr seg en tur. Ellers driver jeg og kjøper inn og pusser opp biler for salg. Det er stort sett der jeg henter inntekten min i dag.

Kjøpt og pusset opp kan man trygt si at Stig har gjort denne gangen også.

Hvordan startet historien med landets eneste T 760?

- Jeg har hatt lyst på snutebil helt fra jeg begynte å kjøre dem på 80-tallet.

Jeg har kjørt både Volvo N10 og N12 og Scania med snute tidligere. Etter at Scania sluttet å produsere T-serien begynte ideen om å bygge en egen bil å ta tak for alvor. Jeg luftet den med Scania i Oslo, men møtte liten velvilje der.

 

50-årsgave

- Da jeg fylte 50, kjøpte jeg en av de siste T-modellene. Den har jeg enda, men tanken om å bygge opp en selv slapp ikke taket, forteller han.

Løsningen fant Stig i Danmark, hos et firma han har kjent til i over ti år.

Et par pensjonerte tusenkunstnere, som Stig ikke vil røpe navnet på, tok på seg jobben i tett samarbeid med Scania i Padborg, som hjalp til med å få på plass godkjenninger og papirer underveis. Prosjektet tok to år.

- Danskene har bygget opp fire trekkvogner for meg tidligere, men dette var deres første snutebil-prosjekt. Jeg hadde ideen og pengene og de sa seg villig til å gjøre jobben. Utgangspunktet var en R620 med langchassis fra 2009, med fortid hos Markussen Transport i Harstad. Tandembil, som har slitt tusenvis av tonn med Tine-produkter nordover i landet, forklarer Stig.

V8-merket i bakveggen har utviklet seg i Stig sitt hode over lengre tid og er nok det eneste i sitt slag. Dette er ekte vare, festet på en brakett i ramma. - Den står som et fjell, fastslår eieren. Lyden fra de tilstøtende pipene er i grenseland for å få godkjent, men er innenfor, ifølge eieren. Uansett: Den er absolutt verdt å lytte til!

Slik ser en ordentlig panservogn ut i front. Fargevalget er intet mindre enn utsøkt!

Trøbbel

Sammen med danskene har han funnet løsninger underveis.

- Vi har gått for de enkleste løsningene og ikke de dyreste, selv om de har hatt en tendens til å bli de dyreste likevel, smiler han og innrømmer at en god del av lommepengene hans har gått med i dette prosjektet.

For dette har vært et prosjekt Stig ikke har sett slutten på. Heller ikke kostnadsmessig. Underveis måtte han bare ta en avgjørelse på når de skulle avslutte. De innbygde sidene, bakveggen og full hydraulikkutrustning med 200 liters tank har vært kostnadsdrivende, men Stig ville ha det på plass. Akkurat som det flate gulvet inne i hytta.

Selv om han har vært nøye med dokumentasjonen underveis, møtte han utfordringer hos Statens vegvesen. Ikke på bremser eller ombygget styresnekke, for den type ting ble ikke sjekket, men på mindre detaljer.

Verdt innsatsen

Slik som solskjermen som måtte byttes tre ganger før norske myndigheter var fornøyd. Det hjalp ikke at også den var godkjent og vel dokumentert fra EU-landet Danmark.

Til slutt fikk han skiltene på, men fortsatt er ikke siste ord sagt mellom myndighetene og bileieren fra Leknes. Den saken lar vi ligge i denne omgang.

Mye motgang til tross. Når han ser sluttresultatet har denne bilen vært verdt innsatsen.

- Jeg har fått det resultatet jeg ønsket meg. Det er en 30 år gammel drøm som står her nå, sier Stig.

Mange liter klarlakk har gått med. Også på plattingen rundt svingskiven. Noen som har nerver til å rygge under en semitralle med dette her?

Griffen går igjen over hele bilen. Også på dørhåndtaket.

Detaljene er mange. Her et utsnitt fra navet.

Stig Farstad har realisert guttedrømmen. Nå skal han selge for å bygge noe enda tøffere.

På kjøretøyet skal storfolk kjennes...

Til salgs!

Så, midt under intervjuet, kommer uttalelsen som får oss til å dette litt av lasset:

- Jeg har planer om å pusse opp den svarte snutebilen som står hjemme og så skal jeg selge både den og denne her, utbryter Stig.

Selge???

- Fordi jeg egentlig ikke er riktig fornøyd med denne her. Det er helt sant. Underveis i prosessen har jeg sett ting jeg vil gjøre annerledes på den neste. Jeg har nemlig bestemt meg for å bygge en bare til meg selv som er både bedre og finere enn denne.

Jeg har allerede fått tak i deler som står klare i utlandet. Aller helst vil jeg bygge på et nytt chassis med 730-motor og ny front.

Innvendig blir den også annerledes. Innebygde sandstrøere skal også på den nye. Ting jeg kom på for sent da vi bygget denne, skjønner du?

Vi skjønner bare sånn delvis. At noen kan kvitte seg med et slikt smykke uten nesten å ha brukt den, er vanskelig å forstå for både oss og andre, men Stig har bestemt seg.

Etter at den ble vist frem første gang på Nord-Norges Transportmesse i Harstad i mai, ble annonsen publisert på finn.no i regi av Scania i Harstad. Responsen har vært formidabel. 15 000 visninger bare første døgn og til nå har over 80 000 mennesker sett den. Salgssummen er høystbydende over 1,5 millioner kroner. Den er fortsatt ikke solgt.

En entusiast

Hvem er det som kan bruke en slik bil? Hvem er det du skal selge til?

- Tank og tippsemi, eller maskinhenger. Den er bygget for all slags bruk. Eneste som mangler er kabler for sving og akselløft på henger. Så har du nerver til å kjøre inn på et anleggsområde med denne, så kan den absolutt brukes, beroliger Stig før han legger ut om hemmelige planer for utsmykningen på neste prosjekt. Foreløpig er de unntatt offentlighet.

Tankene hans er allerede godt i gang med neste prosjekt.

Til slutt i intervjuet skinner det likevel gjennom at det er litt følelser involvert når praten kommer inn på salg.

- Jeg selger den ikke til hvem som helst. Det må være en entusiast. En som tar godt vare på den, avslutter Stig Farstad.

T 760 finnes det svært få av i verden. Når vi spør eieren om motoren faktisk yter det påståtte antall hestekrefter, blunker han bare lurt og smiler. - I vognkortet står det T 620.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!