3D-printing anvendes i dag eksempelvis innen produktutvikling og industridesign, innen arkitektur og annen modellbygging, og innen ortopedi og tekniske hjelpemidler.

Det finske instituttet så på bruken av 3D-printere til bruk i småskalaproduksjon (for eksempel til hobbybruk og på skoler) som del av et større prosjekt der man undersøker 3D-printing i arbeidsmiljø.

Høy temperatur medfører økt spredning av partikler

– Å gjøre 3D-utskrifter innimellom er ikke farlig, men det er viktig å være klar over eksponeringen som kan forekomme, og forsøke å redusere denne der arbeidstakere eller andre eksponeres for printing daglig, forteller forsker Anna-Kaisa Vitaanen til Arbetshälsoinstitutets nettsider.

– Eksponeringer kan reduseres ved bruk av printere som er utformet for å minimere utslipp, ved å forbedre ventilasjonen, plassere printeren i avskjermet ventilert område eller ved å unngå å oppholde seg i samme rom som printeren i for lange perioder.

Forskere fra det finske instituttet målte partikkelutslipp fra en bordprinter, ved bruk av de to vanligste plastblandingene ved 3D-printing. Begge disse plastblandingene varmes opp ved printing, helt opp mot 250 grader. Økt temperatur medfører betraktelig mer dannelse og spredning av partikler, så det er viktig å finne riktig, og ikke for høy, temperatur for utskriftene.

Sammensetningen av plastmaterialene som brukes ved småskala 3D-printing kan også ha betydning for mulig helsefare. I industriell bruk av 3D-printing er det gjerne også en kjemisk etterbehandling av de printede produktene. Det er derfor også viktig å gjøre en risikoanalyse av disse kjemikaliene, og sørge for at man benytter seg av riktig verneutstyr, ifølge det finske Arbetshälsoinstitutet.

Forskning på uønskede partikkelforurensinger

– 3D-printere brukes i økende grad både i småskalaproduksjon og til større industrielle formål. Det er viktig å være oppmerksom på mulig luftforurensinger, spesielt de de ørsmå nanoskalerte partiklene som kan frigjøres. Globalt er det stor oppmerksomhet på slike partikler i arbeidsmiljøet og deres mulige negative helseeffekter. Størrelsen for enkeltpartiklene er mindre enn en milliard del av en meter, forteller seniorforsker Shan Zienolddiny, som leder flere forskningsprosjekter om nanopartikler ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

STAMI arbeider med mulige skadevirkninger av både uønskede partikkelforurensinger som kan oppstå i arbeidsmiljøet fra industrielle prosesser, og de som produseres med hensikt til nytte for samfunn og individ, men har ingen prosjekter på helseeffekter ved arbeid i forbindelse med 3D-printing.

– STAMI er kjent med at tradisjonelle laserprintere kan frigjøre ultrafine partikler ved oppvarming av tonerstøv, men også ved større industrielle prosesser med 3D-printing. Eksponering for partikler og gasser fra de ulike materialene som brukes, plast, keramisk materiale, metall og andre er utilstrekkelig kartlagt, og det vites lite om mulige helseeffekter spesielt i denne forbindelse. Det er derfor et forskningsområde som krever fortsatt oppmerksomhet, sier Vidar Skaug, overlege ved STAMI.

 

Kilde: STAMI, https://stami.no

 

Les originalartikkel fra det finske Arbetshälsoinstitutet:
http://www.ttl.fi/en/NewPress/pages/pressrelease.aspx?rssUrl=http://publish.ne.cision.com/Release/GetDetailInLegacyFormat/61AA69E786D8CC11

Kontakter hos Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): Vidar Skaug, Overlege (TOKS).

Kontakt hos Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): Shan Zienolddiny, Seniorforsker (TOKS)

Les hele saken