Maskinregisteret besøker MIT og på Stata Center i bygning 32 møter vi Javier Ramos, en ung forskningsingeniør som jobber ved Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory (CSAIL). Han ønsker velkommen og viser vei rundt om i laboratoriet, tilstøtende lokaler og verkstedet.

- Her i laben utvikler vi nye materialer og forsker på blant annet hvordan vi kan 3D-printe eksempelvis elektroniske komponenter, solcellelader og batteri i en printer som likner veldig mye på en helt vanlig blekkskriver for papir. Vi benytter faktisk den samme teknologien som finnes i både forbrukermaskiner og mer avanserte industrimaskiner, forklarer Ramos på ferden rundt i prosjektgruppen The Computational Fabrication Group sine lokaler.

Denne maskinen kan printe ti ulike materialer og 3D-skanne prosessen for best mulig kvalitetskontroll og dokumentasjon.

Den store drømmen

Ingeniøren tar seg tid til en samtale i et møterom og her forteller han hvordan dagens teknologi med ti ulike innsatsmaterialer (dette tallet vil raskt øke!) kommer til å bli en usannsynlig sannhet om kort tid:

- Min store drøm er at vi kan printe ferdige produkter, hva som helst, men foreløpig må vi ta tiden til bruk og skape resultater mens vi går. Du vet, det vi driver med finnes det ikke noen programvare for, jeg mener; å printe med ti ulike materialer i samme maskin. Vi må utvikle programvaren underveis og det er tidkrevende. Ingen vet hvordan våre nyutviklede materialer vil oppføre seg når de printes i alle mulige geometrier. Det kreves testing, beskrivelse og verifisering på et relativt høyt nivå. For å gi deg en liten pekepinn; vi printer dråper med en oppløsning på under 40 mikron. I prinsippet er det som i en blekkskriver, bare det at vi benytter flytende polymermateriale i mange ulike varianter. Hver gang man endrer en parameter må vi finne ut hva det er som skjer, og beskrive dette i programvaren. Ellers får vi ikke kontroll over prosessen, sier Ramos.

 

Inkorporert med 3D-skanner

Hvis du ikke er imponert over en maskin som kan printe med ti ulike materialer kan vi friste med at MultiFab-maskinen nå er utrustet med en 3D-skanner som i prinsippet kan lese av hver enkelt dråpe som tilføres under 3D-printprosessen.

- Dette gir oss en unik mulighet til å kontrollere prosessen og skape en oppløsning vi før ikke har hatt muligheten til å fremstille. Vi lager samtidig dokumentasjon på prosessen. I disse dager har vi startet samtaler med en europeisk maskinprodusent av metallprintere for å inkorporere vår skannerløsning i deres metallmaskiner, sier Ramos med tydelig engasjement.

 

Søker samarbeid

Javier Ramos fremstår som en superinteressert kunnskapsperson som samtidig er veldig ydmyk.

- Det arbeidet vi gjør her er veldig spennende, vi er nok midt inne i en fase der vi kan være med på å endre mye innen industriell produksjon, ikke minst er det en rekke bedrifter som gjerne vil vite hvor hen det bærer nå som vi kan printe i ti forskjellige materialer. Men, vi er fokusert på forskning, det er vårt spesialfelt, likevel er vi interessert i samarbeid med andre som forsker og utvikler teknologi innen fagfeltet. Blant annet vil vi gjerne knytte til oss kompetanse innen metallprinting. Det er en minst like stor «industrirevolusjon» på gang innen metallprinting slik som vi opplever det innen polymerer. Fremtiden vil vise hvordan det gikk, men allerede nå vet vi såpass mye at vi kan si at verden vil endres radikalt, og det går fort, konkluderer Javier Ramos.

 

For mer informasjon besøk: http://news.mit.edu/2015/multifab-3-d-print-10-materials-0824

Les hele saken