En ny klassifisering av stoffet formaldehyd trer i kraft fra og med 1. juni 2015. Det er EU REACH komité som har bestemt at dette, samt 23 andre stoffer (gjelder også bor) får ny klassifisering. Hva betyr dette i praksis? Det nye er at merkingen av formaldehyd og de andre stoffene blir «helsefarlig» type kreftfremkallende. Merkingen vil innebære at helseansvar kan knyttes til bruken av formaldehyd, noe som igjen vil bety at mange arbeidsgivere vil kvie seg for å benytte produkter som inneholder formaldehyd. Skal man bli kvitt helsefaren ved bruk av formaldehyd må man enten ty til omfattende HMS-tiltak eller finne andre produkter som ikke er like helseskadelige.

Dette er bakgrunnen for vårt besøk hos Blaser i Sveits. Med på turen er Tom Johnsrud, produktansvarlig miljø hos Duroc Machine Tool som forhandler Blaser i Norge.

- Vi søker forskningssamarbeid for å finne frem til de beste løsningene, uttaler Markus Kühni, styremedlem og sjef for kundeservice hos Blaser Swisslube AG. © Joppe Næss Christensen

Tjene før fortjeneste

Dagsprogrammet er tett og første mann som møter oss er Jesper T. Nyborg, salgsansvarlig for Blaser i Norden. Han orienterer om dagens program og har bedt konsernsjefen, Marc Blaser om å hilse på oss. Han snakker vennlig og ønsker velkommen til familiebedriften som drives av ham selv og faren, som begge representerer tredje generasjon Blaser. Bestefaren, Willy, startet selskapet i 1936 og solgte den gang skokrem.

- Bestefar mente at man alltid skulle tjene før man fikk fortjeneste, derfor gikk han ut til kundene sine, pusset skoene og satte igjen litt skokrem som de kunne prøve. Senere kom han tilbake for å høre om de var fornøyd og ville kjøpe produktet. I dag er vi et globalt selskap som utvikler og fremstiller avanserte skjære- og slipevæsker til metallbearbeidende industri, men denne formen for kundeinnstilling har vi i firmaet den dag i dag. Derfor kan våre kunder sende oss prøver som vi analyserer gratis for dem, forteller Marc Blaser.

Reto Wegmüller på teknologisenteret viser hvor mye mer «en vanlig skjærevæske» skummer enn Blasocut til høyre. © Joppe Næss Christensen

Blasers Bio Consept

Neste mann vi møter er Peter Küenzi. Han er sjefen for kundeservice mikrobiologi og forklarer tanken bak Blasers Bio Consept.

- I 1977 oppdaget den amerikanske forskeren Carl Woese arkebakterier, eller urbakterier. Disse lever i ekstreme miljøer. Ved å skaffe kontroll over mikroorganismer, eller isolere bakterier, har Blaser Swisslube klart å fremstille skjærevæsker fri for bakteriedrepende stoffer. Dette konseptet, som vi kaller Bio Concept, har vi drevet med i 40 år, forklarer Peter Küenzi.

Fordelene med produktet Blasocut Bio Concept er at man uten bakteriedrepende tilsetningsstoffer (eksempelvis formaldehyd og bor) er vesentlig mer miljøvennlig enn ved bruk av tilsetningsstoffene. Man slipper å produsere, emballere, transportere, lagre og destruere dem. Dessuten behøver ingen å bli eksponert for dem.

- Som du forstår er Bio Concept både helse og miljøvennlig, mener Küenzi.

For å understreke sitt poeng trekker han frem noen tall:

- Bare i Tyskland har vi spart 24 tonn og i resten av verden 300 tonn per år, av bakteriedrepende midler. Blasocut representerer 90 prosent av omsetningen til Blaser Swisslube.

Skjæretest viser at Blasocut, som er benyttet til høyre gir renere skjæring enn «en vanlig skjærevæske» til venstre. © Joppe Næss Christensen

Utfordringer i juni 2015

- Hva skjer med skjærevæsken hvis man fjerner formaldehyd og bor? Dette er tilsatser som blir brukt av veldig mange produsenter av skjærevæsker for å stabilisere/beskytte mot uønsket bakterie oppblomstring og PH-fall. Hva gjør man i juni 2015, spør Markus Kühni, styremedlem og sjef for kundeservice.

- Det er mange ulike faktorer som spiller inn ved bruk av skjærevæske, men en ting er sikkert; å erstatte bakteriedrepende tilsetningsstoffer er ikke lett. I dag inneholder 80 prosent av skjærevæskene på markedet bakteriedrepere, så du kan jo tenke deg hvor stort omfanget er. Produkter basert på planteolje må konserveres på en eller annen måte. Et resultat er at produktene får kortere levetid, og blir dermed dyrere. Den nye merkeordningen vil medføre reduksjon og fjerning av kreftfremkallende tilsetningsstoffer, men dette vil ta noe tid. For mange produsenter haster det med å finne nye løsninger. Alternativet er å benytte vår Blasocut som ikke inneholder formaldehyd eller bor, understreker Kühni.

Han legger til at man uansett vil redusere helsefaren ved å ha et rent verksted.

- Med Blaser Swisslube tilbyr vi kundene et komplett «Fluid management system» som administrerer hele prosessen ved bruk av skjærevæsker, alt fra overvåking til analyse og problemløsning, sier Kühni.

De karakteristiske tønnene skipes ut kontinuerlig. Blaser eksporterer stort og er representert i 60 land. © Joppe Næss Christensen

Søker forskningssamarbeid

Blaser Swisslube driver utstakt forskning og i følge Kühni ligger man foran konkurrentene.

- Jeg påstår at vi ligger ti år foran våre konkurrenter på området. Vi har klart å isolere en bakterie og kontrollerer denne. Derfor behøver vi ikke kreftfremkallende tilsetningsstoffer i våre produkter. Men, vi vil videre og derfor søker vi forskningssamarbeid, og en samarbeidspartner kan eksempelvis være Sintef i Trondheim, inviterer Kühni.

Tom Johnsrud fra Duroc Machine Tool t.v og Jesper T. Nyborg fra Blaser Swisslube på taket av hovedkontoret til Blaser i Hasle-Rüegsau, Sveits. © Joppe Næss Christensen

Noe å skrive hjem om

Det er tid for omvisning og turen går gjennom produksjonslokalene, via teknologisenteret til laboratoriene. Store batcher produseres mens vi ser på og i distribusjonsavdelingen lastes tønne på tønne i bil for umiddelbar utkjøring. Vi går innom teknologisenteret. Her kjøres fysiske tester kontinuerlig og Blaser samarbeider med blant annet Mazak, DMG/MoriSeiki om å teste ut skjærevæsker og prosesser. Testene foregår i alle typer materialer og det samarbeides tett med flere verktøyleverandører, blant andre Kaiser presisjonsverktøy. Man kan godt forstå hvorfor Blaser bruker uttrykket ” liquid tool” om sine skjærevæsker. Her kan Norske kunder få hjelp til å teste ut skjærevæske, verktøy og prosesser, for å finne den optimale maskineringsprosessen. I laboratoriene, som Blaser har fire av, er det full aktivitet. Det forskes og testes på nye løsninger, dessuten utføres mer enn 7000 analyser for kundene per år.

Jesper T. Nyborg oppsummerer etter omvisningen:

- Vi løser et miljøproblem, samtidig får kundene økt effektivitet og lengre levetid på verktøyene. Dessuten får man færre maskinstans og bytte av væske, det er vel noe å skrive hjem om, konkluderer salgssjefen.

 

For mer informasjon besøk: www.blaser.com og www.durocmachinetool.com

Over 7000 analyser utføres årlig hos Blaser Swisslube. © Blaser Swisslube AG

Fakta om Blaser Swisslube
Blaser Swisslube er et globalt selskap i sektoren skjærevæsker for metallbearbeideiding. Det uavhengige og familieeide sveitsiske selskapet ble grunnlagt i 1936 og har siden vokst fra en liten bedrift til en global aktør, sysselsetter over 500 mennesker over hele verden. Blaser Swisslube er representert i cirka 60 land. Selskapet, som utvikler og produserer skjære- og slipevæsker, er sertifisert i henhold til ISO 9001 og 14001.
Blasocut metallskjærevæsker har vært kjernekompetansen i selskapet i 40 år. Strategien går ut på at man selger produktivitet gjennom merkenavnet liquid tool «flytende verktøy». Blaser har eget college trinn 1 og 2.

 

Blaser Swisslube har flere laboratorier, her fra det største. © Blaser Swisslube AG

Fakta om REACH

REACH står for Registrering (Registration), Vurdering (Evaluation), Godkjenning (Authorisation) og Begrensning (Restriction) av kjemikalier (Chemicals).

Målet med REACH er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse og for miljøet, samt å styrke bedriftenes konkurranseevne og nyskapning. Felles regler for alle EØS-land skal sikre at det indre markedet fungerer etter hensikten. REACH vil føre til at mer informasjon om kjemiske stoffers helse- og miljøskadelige egenskaper blir lettere tilgjengelig for myndighetene og publikum. Bedriftene får større selvstendig ansvar for dokumentasjon, vurdering og forsvarlig håndtering av kjemiske stoffer.

Hvert land i EØS-området har utpekt en myndighet som har det nasjonale ansvaret for å gjennomføre, koordinere og følge opp REACH.  I Norge er det Klima- og forurensningsdirektoratet som har fått denne oppgaven.

Les mer om REACH på: http://m.europabevegelsen.no/Fakta-om-EU/Direktiver-fra-EU/Kjemikaliedirektivet-REACH

Les hele saken