Masse rør bak speilene. © Rambøll.

10 milliarder kroner koster det å bygge verdens desidert største teleskop på en fjelltopp i Chile.

Over 900 speil på opp til 4,5 meter i diameter, og en rekke følsomme instrumenter skal transporteres fra fabrikker i Europa.

Selv om Norge ikke er medlem av organisasjonen European Southern Obsorvatory (ESO) ble to eksperter hos Rambølls logistikkavdeling i Trondheim plukket ut til å planlegge denne gigantiske flytteoperasjonen.

Avansert teknologi

Når European Extremely Large Telescope (E-ELT) står ferdig i 2024, vil det bli den største optiske teleskopkonstruksjonen som noensinne er bygget.

Selve domen rundt teleskopet vil være nesten hundre meter i diameter, av samme størrelsesorden som Colosseum i Roma. Primærspeilet blir 39,3 meter i diameter, og vil dermed fange like mye lys som alle verdens teleskoper i dag til sammen.

I tillegg til selve optikken, består teleskopet av meget avansert og nyskapende teknologi for å kompensere for atmosfæriske forstyrrelser, vind også videre, og for å behandle og forberede bildene for vitenskapelige analyser.

Temmelig følsom prosess

Innmaten til teleskopet leveres fra fabrikker og forskningsinstitusjoner over hele Europa. Produksjonstiden på speil og instrumenter er flere år. Et havari i løpet av produksjonsprosessen eller i logistikk-kjeden mellom fabrikk og teleskop, vil være katastrofalt.

De 798 sekskant-speilene er ekstremt sårbare for temperatursvingninger og mekaniske sjokk, logistikken utgjør en vesentlig del av programmets risiko.

For å kartlegge og vurdere denne risikoen, og å utforme strategi for logistikk-operasjonen, valgte ESO å benytte seg av Terje Norddal og Håvard Gaustad Harbo i Rambølls avdeling for Forretningsutvikling og Logistikk.

I løpet av et halvt år har Rambølls logistikkrådgivere intervjuet ESOs prosjektledere og eksperter.

- Ingen dagligdags oppgave

-Den største utfordringen med dette oppdraget har vært å få en oversikt over omfanget, sier Norddal.

-Programmet består av veldig mange aktører, og mange av hovedkomponentene har knapt kommet på tegnebordet enda.

En stor del av oppdraget har dermed bestått i å sette seg inn i hvordan et slikt teleskop fungerer, legger Harbo til.

-For oss teknisk interesserte, har dette vært en stor bonus. Å frakte slike konstruksjoner over land, sjø og delvis med fly, er i seg selv meget avanserte operasjoner. Å få være en brikke i det puslespillet er ikke dagligdags for en norsk rådgiver, avslutter Håvard Gaustad Harbo.

 

Teknologi og kultur før og nå. © Rambøll

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!