Høyteknologiske trykktanker

Midsund Bruk AS – Mibas – er lokalisert i Midsund på Otrøy, om lag tre kvarters bil- og fergetur fra Molde.

Bedriften leverer høyteknologisk prosessutstyr til oljeindustrien. Dette er alle typer trykktanker, med tilhørende service- og ettermarkedstjenester.

– Trykktankene som leveres fra Midsund Bruk  kan beskrives som hjertet på plattformen og feltet. I tankene skjer utskillelse av olje, gass og vann slik at det til slutt kommer ut ren olje eller gass, forklarer administrerende direktør, Ingebjørg Klausen.

Alle tjenester bedriften leverer skjer "inhouse", enten dette er salg, innkjøp, engineering, eller prosjektledelse, frem til levering av ferdig produkt fra bedriftens produksjonslokaler.

Selskapet ble etablert i 1973, som leverandør av skrogseksjoner. Kunden var Aukra Industrier, som senere er blitt VARD Akura. Som følge av endringer i markedet i skipsindustrien satset  Midsund Bruk på produksjon av tanker, og hadde sin første leveranse i 1980.

Etter splittelse av Aker Solutions i to deler i 2014; Aker Solutions og Akastor,  ligger Midsund Bruk nå under Fjords Processing og Akastor ASA.

Bedriften har 80 ansatte, og av disse er 50 direkte knyttet til produksjonen. Mibas har et datterselskap for engineering, i Praha.

Selskapet har lang erfaring med leveranser til norske sokkelvirksomhet, og solid referanseliste i den sammenheng.

Mibas hadde  rekordår i 2014, og omsatte for 330 millioner. Bedriften hadde 36 tanker i produksjon.

Kvalitetsplanlegging må få økt oppmerksomhet. Uttalelsene er klokkeklare når Logistikk & Ledelse møter fire fremtredende "påvirkningsagenter" for den gode planlegging. De er fire kvinner i fremskutte posisjoner, i kraft av lederstillinger i  næringsliv og akademia på Nordvestlandet.

Alle er involverte i et stort VRI-prosjekt som forsker på planlegging, herunder ledetider og hvilke planleggingsmodeller som egentlig virker på dem. Men også på verdikjeden for øvrig.

 

Ikke tema

En av de fire er, Ingebjørg Klausen, administrerende direktør ved Midsund Bruk AS, Mibas. Hun har ikke problemer med å se, at Lean-tankegang blir mer og mer aktuelt. Men kundene er vel så opptatt av at selskapene har kontroll på hele planverket sitt, og gjennomføringsevnen. Dette må også synliggjøres når kontrakter skal forhandles. For i stigende grad blir leverandørene vurdert, og valgt på dette grunnlaget:

– Kompetanse i planlegging står, mer og mer sentralt. Derfor må dokumentasjon om dette fremstå kraftfull, både som strategisk konkurranseelement, og salgsargument.

Dette er ingen motsetning til at Lean-tankegang og -metoder er effektivt, og skaper system i organisasjonene, påpeker Klausen.

De fire talskvinnene for de gode planleggings- og kvalitetsprosesser, påpeker at kundene simpelthen forutsetter at leverandøren har gode styringssystemer, på alle forretningskritiske områder. Men de observerer også at kjøperne på verdensmarkedet blir mer tilbøyelige til å skille mellom tilbyderne på sammenhengen de makter å skape mellom planarbeidet, og den totale verdikjedens enkeltdeler.

For få år siden ble disse temaene berørt i liten, eller ingen grad. Nå spiller de rolle som viktige parametere når ledende og topp profesjonelle organisasjoner gjør sine innkjøp. Som de fire sier: En ting er å snakke om for eksempel korte ledetider, noe ganske annet å dokumentere at man har kontroll på dem.

Utlevering av Åsgard Subsea overværes av representanter fra kunden, som er Aker Subsea. Foto: Jiri Paur, Mibas

Sliping etter sveisearbeider. Foto: Jiri Paur, Mibas

 

Planløshet

Mens "gutta boys" for tiden kappes om å vifte kraftigst mulig med "Lean-flagget", går de fire konkret og detaljert til verks for å forske på hele planverket i en bedrift, og dets mest effektive forhold til hele verdiflyten. I alle enkeltdeler. I et samarbeid mellom Møreforsking i Molde og Mibas AS har dette fått godkjent et såkalt VRI-prosjekt, som ble omsøkt gjennom den lokale næringsklyngen, iKuben.

Vi forstår av prosjektet at der i både en og to virksomheter ennå finnes prosesser, rutiner og delproduksjoner, som tilsløres av planløshetens dunkle tussmørke.

I verdikjedenes "twilight zone" senkes ledetider og fortjeneste. Tiltak som skulle vært i handlingsplaner og ganttskjemaer, forblir uavklarte og usikre. Alt mens kvalitetssjefer og ledelse, med slukøret rådløshet, ikke riktig vet hva de skal foreta seg. Nyinnkjøpte dvd-er med lederteorier, til tross.

 

Høyere enhet

De fire, som vil lyssette verdikjeden, for at klarere å se hvordan planverk, og – understreker de – også bedriftsinterne holdninger kan smelte sammen til en høyere enhet; er Ingebjørg Klausen, administrerende direktør ved Midsund Bruk AS, Mibas, Gabriele Jünge, prosjektleder, Lise Lillebrygfjeld Halse, førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde og Kristina Kjersem, PhD student ved Høgskolen i Molde.

Vi skal ikke glemme studentene, Mads Fjeldstad og Christopher Nygård, som får følge prosjektet i forbindelse med masteroppgaven sin. Til Logistikk & Ledelse gir de to uttrykk for at de ser dette som en fabelaktig mulighet til både læring og til å gi oppgaven sin praktiske og virkelighetsnære perspektiver.

Logistikere, som er involvert i studie av planlegging, og hva som virker. Lise Lillebrygfjeld Halse (t.v.), er førsteamanuensis på Høgskolen i Molde og veileder for masterstudentene som nevnes i reportasjen. Hun skal arbeide med offentliggjøring av resultatene fra det pågående forskningsprosjektet. Videre følger, Kristina Kjersem, som er PhD student på Høgskolen i Molde og tar en doktorgrad i logistikk med fokus på engineering planning. Hun jobber i tillegg i 20 prosent hos VARD i Søvika på Sunnmøre, som planlegger. VARD har de senere årene gjennomført en rekke store skipsbyggingskontrakter. Sammen med, blant andre Lise Lillebrygfjeld Halse, skal hun jobbe med bekjentgjøring av undersøkelsen om planlegging. Til høyre for henne er administrerende direktør ved Mibas, Ingebjørg Klausen og prosjektleder Gabriele Hofinger Jünge, forsker og gruppeleder for logistikkfaget ved Møreforskning Molde. Foto: Nils Erik Langva

Value Tank

VRI- og FoU-prosjektet, som er omtalt i reportasjen, bærer navnet Value Tank. Det tar utgangspunkt i at produktenes størrelse og at hvert av dem er unikt. Dette medfører at hver tank er et prosjekt med ulike produksjonsbehov, spesialdesignet til kundens spesielle behov ved hjelp av omfattende engineeringsarbeid.

Analysemetoder fra logistikkfaget skal brukes til å finne optimal integrasjon av produksjon og prosjektstyring. Økt konkurranse og kundekrav om korte leveringstider gjør det nødvendig å minimere sløsing og fokusere på verdigivende aktiviteter som skal føre til jevn flyt av informasjon og varer.

 

Dette er VRI

VRI er Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon gjennom samhandling. VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. Dette gjøres ved å:

  • styrke samhandling for kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører
  • mobilisere til og øke kvaliteten på forskningsbaserte utviklingsprosesser i bedrifter, offentlige virksomheter, nettverk og regioner
  • gjennomføre innovasjonsfaglig forskning med regional betydning

Programmet består av to hoveddeler: regionale samhandlingsprosjekter og innovasjonsforskning.

Samhandlingsprosjektene skal sikre god kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører og slik styrke de regionale innovasjonssystemene. VRI skal være en pådriver for forskningsbaserte utviklingsprosesser og få fram gode forskningsprosjekter til regionale, nasjonale og internasjonale finansieringsordninger. Samhandlingsprosjektene har et sett av virkemidler som benyttes i dette arbeidet.

Innovasjonsforskningen er den andre hoveddelen av programmet. VRI finansierer innovasjonsfaglige forskningsprosjekter og den innovasjonsfaglige forskerskolen NORSI, Norwegian Research School in Innovation. Forskningsprosjektene skal ha regional betydning og bedre kunnskapsgrunnlaget for innovasjonsarbeidet.

 

Stolthet

Litt sånn på amatørnivå, kan man saktens, i samtalens løp, fundere litt på om kvalitetsstandarder og teorier rundt styringssystemer nå er i ferd med å glippe taket. Mens den gode gamle planleggingen er gjenoppstått som "flavour of the month". Fortærende i så fall at, back to basics, allerede er lansert som begrep. 

Hvorom allting er; ingen usikre eller bortvendte blikk når de fire for eksempel snakker usjenert og engasjert om den eldgamle styringsregel, "gode holdninger". Man skulle kanskje trodd at denne typen "old news", har fullstendig fravær av intellektuell sprengkraft.

Men, så får vi å vite at begrepet er breddfullt av mening, også i en ny tid. Det kan ustanselig etterfylles og oppdateres. Ingebjørg Klausen forklarer:

– Tidligere kunne norsk industri med rette, og stolthet, selge på god kvalitet. I dette lå også holdninger vi kan ta med oss videre. Imidlertid leverer alle seriøse konkurrenter nå god kvalitet.

Skal vi makte neste skritt må gode holdninger prege den totale verdikjeden. Virkningene må kunne spores i produktet, og kunne evalueres og endres på denne bakgrunnen. Gode holdninger må dermed gjenskapes som rutiner, sier Klausen.

Alle de fire er enige om at ønskede holdninger må festne seg som en organisk del av bedriften, uavhengig av personer. Og at det må skje gjennom planarbeid og prosjektprosesser.

 

Profesjonaliseres

Logistikk & Ledelse presenterer i samtalen en ikke ukjent replikk fra planmøter og andre møter, som resulterer i "snublende" overlegninger alt i innledning. Ikke sjeldent kommer uttalelsen fra høyeste ledernivå: – Det har vært så travelt, at jeg ikke har hatt muligheter til å se på dette.

Ingen protesterer fra jentene, men stilltiende, ettertenksomt samtykke. Kristina Kjersem gir etter hvert denne kommentaren:

– Norske bedrifter har klart seg påfallende godt med sine ad hoc-planer på grunn av mye taus kunnskap som er karakteristisk for norske bedrifter. Gang på gang er jeg slått av hvor fort norske bedrifter kan ferdigstille et prosjekt. Men jeg er absolutt enig i at planprosessene likevel må profesjonaliseres i høyere grad.

Møtedisiplinen du nevnte bør i høyeste grad gjennomgå kritiske evalueringer. Da VARD innførte Lean, var man nesten kompromissløs på dette området. Vi er glade for det i dag, sier hun.

 

VRI-prosjekt

Prosjektet de fire nå er involverte i, begynte i realiteten for et års tid siden da Møreforsking kontaktet Midsund Bruk. Spørsmålet om hva som må til for at planleggingen skal virke, men også prege organisasjonen, var tema.

Den nesten rutinemessige oppgitthet, som kan være det konkluderende element i slike samtaler, ble her til et forskningsprosjekt. I en bråvending ekspedertes en søknad til VRI-organisasjonen. Resultatet ble så at Møreforskning leder arbeidet, med gruppeleder logistikk, Gabriele Hofinger Jünge, som fungerer som prosjektleder. Hun arbeider forresten selv med PhD i emnet planlegging.

Gabriele har altså fått med seg to studenter fra Høyskolen i Molde, som tar med Mibas-prosjektet i sin  masteroppgave. Gabriele er en av veilederne for studentene.

– For de to er jo dette en gylden anledning til å se nye planprosesser i utvikling, og være med på vitenskapelig arbeid med bais i dette, sier Gabriele.

 

Hot tema

– Studentene har vært med ut på bedriften allerede, og vi er dermed godt i gang med VRI-prosjekt hos Midsund Bruk, sier hun videre:

 – Planlegging er rett og slett blitt et hot tema. Kristina har vært av dem som driver dette frem, både gjennom jobben sin på Vard, og ved doktorgradsarbeidet med å integrere planleggingsprosessen i engineeringsarbeid med fysisk produksjon, som ofte foregår utenlands.

Med gode planleggingsrutiner, som fanger opp den nødvendig informasjon, kan man ta bedre beslutninger når endringer oppstår. Dette skjer ofte innenfor engineering, som kan være preget av engineer-to-order (ETO), altså prosjektbaserte oppgaver.  Dette er såkalt one of kind-produksjon, der store svært dyre og kompliserte produksjoner skjer i ett eksemplar, etter detaljerte kundebehov og -spesifikasjoner. Mibas har nettopp denne typen produksjon.

En sølle skribent, som har glemt brillene sine hjemme, forstår jo at jentene er inn på noe.

Direktør Klausen utdyper:

– Selv med veldig kompliserte produkter, og som medlem av en avansert industrigruppe, så kunne ikke Mibas si seg fri for at vi drev med en del, på sparket-planlegging. En av mine tidligste beslutninger da jeg tok over ledelsen for et par år siden, var å sette skarpere fokus på planleggeren.

– Og erfaringen?

– At planarbeidet må forbedres, kort og godt. Den konklusjonen er neppe mulig bare hos oss.

Jeg sitter kanskje med en følelse av at diskusjonen i dag blir for mye sentrert rundt systemer og robotisering. For min del tror jeg på mer tid til planlegging, men samtidig slik at prosess er viktigere enn selve planleggingen. For de gode idéene og planene har en tendens til å komme mens man planlegger for noe ganske annet. Da må vi ha evne til å snu oss rundt, og allerede ha rutiner for gripe de alternative tankene.

 

Praktiske vinkler

Om VRI-samarbeidet, sier direktør Klausen:

–  Det fine med VRI prosjektet er tilgang på høy kompetanse og dermed muligheten til å få innspill fra andre utenfor bedriften. Dessuten er det av uvurderlig verdi å ha en part som driver prosjektet for oss. I en travel hverdag er det stort behov for å ha en pådriver utenfor organisasjonen.

Vi jobber også med andre prosjekter tilknyttet Høyskolen i Molde, og vi er svært fornøyd med å kunne dra nytte av den kompetansen vi har i nærmiljøet.  Både høyt nivå og nærhet styrker samarbeidet. For øvrig er det veldig positivt at partene allerede er sterkt tilknyttet industrien i området, og dermed kan gi bidra med praktiske vinklinger.

Masterstudentene, Mads Fjeldstad (t.v.) og Christopher Nygård, som følger VRI-prosjektet for sine egne masteroppgaver. Foto: Nils Erik Langva

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!