Nils Erik Langva

Giganten som blir enda større

Kjempeanlegget i Nyhamna utvider enda en gang. Ingen trendy slankeoperasjon på tegnebrettet, med andre ord.

Disse tre har oversikt over det meste på Nyhamna. Fra venstre, Jan Arve Tjugen, Karl Hans Urdshals, og bakerst, Roger Varhaugvik. Foto: Nils Erik Langva

- Med utviklingen av en robotarm for inspeksjon av gassbeholdere har vi fått til et gjennombrudd for robotisering i olje- og gassindustrien, sier Shells Eivind Grønseth. Her holder opp sitt personlige ""bevis"" for Shells innovasjonspris for robotarmen som han var prosjektansvarlig for utviklingen og bruken av den til inspeksjonsformål på Nyhamna. Robotarmen er allerede under videreutvikling, og målsettingen er at den også skal kunne foreta lokal rengjøring av inspeksjonsobjektene i beholdere og tanker. Foto: Alice Bergfall / Norske Shell

All behandlingen av de enorme gassmengdene som kommer på land prosesseres rimeligvis i lukkede rørsystemer. Derav fravær av den larmende, industrielle travelhet. Det er snakk om storindustri med sordin, simpelthen en betydningsfull og omfattende, nasjonale virksomhet på filttøfler.

Og når det gjelder pengene: Hele 174 millioner kroner, "håves" inn, hver bidige dag, året rundt, sier ordfører i Aukra, Bernhard Riksfjord til Logistikk & Ledelse.

Langt bak

Det er ingen hemmelighet at den landbaserte olje- og gassbransjen har ligget til dels langt bak aktører i andre industrier med bruk av roboter i produksjonslogistikken. Merkelig nok vil man kanskje kunne mene.

Men på Nyhamna har de nå en selvutviklet robot, med Linjebygg Offshore som partner. Den presenteres overfor Logistikk & Ledelse, ikke bare som en verdensnyhet, men som en løsning de håper skal bli en verdensstandard for operatøren av gassanlegget. Og operatør er Shell, som fra hovedkontoret i Nederland har gitt konsernets innovasjonspris for utviklingen av roboten.

Dimensjonene på Nyhamna er slik at en "sightseeing" ikke er noe for trette ben. En rundtur byr heller ikke mye for kontaktsøkende naturer.

På en flere kilometer lang spasertur rundt om, sammen med samfunnskontakt i Shell Project Nyhamna, Kjetil Myren, lar ikke annet menneskelig liv seg konstatere før en enslig kontrollør kommer syklende. Han skal se til at sikkerheten er ivaretatt på alle tenkelige måter. Blitsen på fotoapparatet må tapes fast, og i hovedadministrasjonen har man avholdt eget møte i sakens anledning.

En slik detalj, blant konstruksjoner som tårner seg opp, bankefaste og stålsolide, i alle himmelretninger, skulle man kanskje mene har et latterlighetens skjær over seg. Inntil til tanker kommer, om ragnarokket som kunne oppstå ved et verste muligheters scenario; en større gasseksplosjon. Og slikt kan forårsakes av den minst tenkelige gnist. Det er da man er glad for at HMS-permene ikke støver ned bakerst i fjernarkivet.

15 milliarder

Volumet for både investeringer og installasjoner er problematiske å begripe for både lek og lærd. Landanlegget kom for eksempel i sin tid på 15 milliarder. Med gassrørledningene fra feltet til kundene i England måtte man til sammen ut med gode 100 milliarder.

Nå er nye storinvesteringer i gang i forbindelse med gass fra Aasta Hansteen-feltet i havet utenfor Sandnessjøen.

Produksjonen ved anlegget kom i gang i oktober 2007. Godt og vel tre tusen mann var med på utbyggingen, i en kommune med omtrent like mange innbyggere.

Gigantlogistikk

Gassen fraktes fra Nyhamna til kundene i England gjennom rørledningen, Langeled, og prosessanlegget på Nyhamna håndterer om lag 20 milliarder kubikkmeter gass årlig.

Alle sider ved produksjon og logistikken er "gigantkolossal". Stor er derfor forbauselsen da Kjetil Myren tar Logistikk & Ledelse med til selve kontrollsenteret, der de har oversikt over gassens gang - til, i og fra anlegget. I et rom av moderat omfang sitter tre karer med et aktivitetsnivå som langt på vei fortoner seg som tilbakelent. Men de tre etterlater ingen tvil om at de har knivskarpt fokus på alle relevant informasjoner og hendelser - sekund for sekund, på stadig oppdaterte datasystemer.

Ti minutter

Når gassen, gjennom rørledningen, kommer til Nyhamna er den i land ikke mer enn ti minutter, forteller Kjetil Myren.

På land skal gassen tørkes og prosesseres før den går til England. I prinsippet er første del tørkemetoden den enklest mulige. Gassen ledes oppover i spesielle rørsystemer på land i såkalte veskefangere. Tyngdekraften sørger for at våte komponenter skilles fra.

Den videre prosessering innebærer mer tørking, og tilsetting av CO2. Gassen fra feltet er så ren at den brenner med usynlig flamme. Britiske kjøkkenskrivere, som bruker den i komfyrene sine, vil ha den blå flammen de er vante med, og derfor CO2 gass. Dermed kan forbrukerne lettere hindre at gassen står på uten at de merker det.

Stor grad av renhet preger også den delen av gasskondensatet som kommer i rørledningen fra feltet, som olje. Den hentes med båter et par ganger i uken, og skipes til kunder som brukes den i høyt spesialiserte produkter.

Selve gassanlegget. Administrasjon, opplæringssenter og anleggshotell ligger utenfor bildet, mot venstre. De hvite installasjonene mot venstre er veskefangere, der den første tørking av gassen foregå, ved hjelp av tyngdekraft, slik at våte komponenter skille fra. Til høyre er skipningshavnen for den oljen som følger med gasskondensatet gjennom gassrørledningen Langeled fra Ormen Lange-feltet. Omtrent midt på bildet ligger de store kompressorene som øker trykket i gassen, før den sendes til England. I alt er gassen på land i Nyhamna, kun 10 minutter. Foto: Norske Shell

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!