Kreative og flotte AXTech-medarbeidere, påpeker ledelsen. Fra venstre: Elisabeth C. Askevold, for øvrig medlem av iKvinner som er tilsluttet iKuben og blant annet jobber for å få med flere kvinner. Videre, Anita W. Heggem, Daniela Gundersen, Witold Checinski og Marco Mintchev. Foto: Nils Erik Langva © Nils Erik Langva

MAROFF

(Maritim virksomhet og offshore operasjoner) er et innovasjonsprogram som støtter forskning og kunnskapsutvikling som skal bidra til innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer i Norge. MAROFF er en del av virksomheten til Norsk Forskningsråd.

Verdensledende på tunge løft

LIFTMORE er et samarbeid bestående av ledende bedrifter innen kran og løfteoperasjoner basert i Molde regionen. Sammenslutningen er blitt enige om en visjon som innebærer å være et verdensledende offshore kran- og løftemiljø.

Bedriftene som danner LIFTMORE er; AXTech, Motus Technology, Axess, Linjebygg Offshore, Triplex, og Aukra Maritime. Disse har mer enn 1.000 ansatte og en omsetning på 1,6 milliarder kroner. I tillegg er Inventas med som partner i programmet.

LIFT

Produktenes størrelse og de mange unike sider ved det, medfører at hver kran eller håndteringssystem er et prosjekt med ulike produksjonsbehov og ulike leverandører lokalisert nær sluttkunden.

LIFT skal utnytte avansert teknologi for informasjonsutveksling og samhandling til å utvikle logistikk- og IKT-løsninger som effektiviserer samarbeid og koordinering av slike prosjektspesifikke og midlertidige leverandørnettverk. Dette vil styrke konkurranseevnen til norske engineering-bedrifter, og bidrar til å "løfte" hele den maritime utstyrsnæringen i tråd med ambisjonene i Martitim21/MARUT.

LIFT er som prosjekt underlagt MAROFF. Samarbeidsprosjektet løper over fire år, frem mot 2017. Forskningsrådet deltar i finansieringen med 5,8 millioner kroner, mens prosjektpartnerne bidrar med de resterende 6,1 millioner kroner.

De enkelte bedriftene tar sikte på redusere sine kostnader med fra fem til 15 prosent, på ulike deler av verdikjedene.

Det kan være tungt å lette på sløret når egne mangler skjuler seg bakenfor. Men Myhre våger altså. I en samtale med Logistikk & Ledelse forteller han om forskningsprosjektet som skal utfordre både på prosesser og verdikjedeoptimalisering, og som skal konkretisere mulig løsninger for bedriftene som er med i prosjektet. Den enkelte virksomhet øyner inntil 60 millioner i besparelser, over fire år, får vi vite.

Også andre

- Man skulle kanskje tro at denne bransjen er så spesielle at de kommende forskningsresultatene er uinteressante for andre. Men det er feil, etter min mening. Jeg er overbevist om at vi kommer frem til flere resultater som mange forskjellige bransjer kan ha nytte av å studere, sier Jünge:

- Vi vet at møbelindustrien i regionen vurderer å sette ut produksjon. Den typiske situasjonen for dem, og andre som setter ut produksjon, er at de kan være hjørnesteinsbedrifter i sine lokale samfunn, men at de er små i global sammenheng.

Alle slike virksomheter må finne kreative løsninger for hvordan en "liten" bedrift fra Norge skal bli betydningsfull nok til å få prioritet hos utenlandske underleverandører, som kan være mye større enn dem selv.

Slår flere seg sammen, får de bedre gjennomslagskraft. Dermed kan de sammen få til bedre overensstemmelse mellom egne behov og underleverandørens kapasitet.

Resultatet vi sikter mot er at små, konkursutsatte underleverandører kan unngås. Samtidig reduseres bedriftenes investeringsbehov både med hensyn til utstyr, opplæring og godkjenninger. Store, seriøse underleverandører har i regelen disse tingene bedre på plass, understreker Jünge.

Perspektivene

Bakteppet for samtalen er at løft- og kranbransjen i Rosebyen har spent musklene for et lokalt brageløft, med perspektiver langt ut over landets grenser.

Bransjen har organisert seg i sammenslutningen, LIFTMORE, som en del av næringsklyngen iKuben, som er lokalisert i Molde. Så har LIFTMORE-bedrifter foranlediget et forsknings- og innovasjonsprosjekt, med betegnelsen LIFT, der iKuben er formelt ansvarlig for prosjektet, mens Møreforskning Molde og NTNU, står for gjennomføringen.

Prosjektleder, Jünge skal lede forskningsprosjektet, og hun forklarer:

- I prosjektet ønsker vi blant annet å legge vekt på forhandlingsmetoder. Forskjellige situasjoner krever ulike forhandlingsmetoder og strategier. Det er viktig å øve seg på ulike forhandlingstyper slik at man fortere indentifiserer felles interesser, som igjen kan føre til bedre og mer kreative løsninger.

LIFT tilbyr derfor en opplæringsarena der medarbeiderne kan øke kompetansen sin i forhandlingsmetoder.

Så vil jeg understreke at vi som har lagt rammene for prosjektet tror at det er på tide å utfordre tradisjonelle organisasjonsformer.

Organisering

Hofinger Jünge sier videre at de ønsker å finne nye metoder å styre prosjektene på, ved å utruste prosjektmedlemmene med tverrfaglig kompetanse og nytte verktøy uavhengig av faglig bakgrunn.

- Med andre ord, oppfordres for eksempel ingeniører til å ikke bare å delta i - men også påvirke - innkjøpsprosessen. Så bør innkjøpere, på sin side, føle det naturlig å påvirke designprosessene, osv.

Vi mener at på denne måten kan man finne bedre løsninger, som ikke kun tilfredsstille krav til design og sikkerhet, men som kan bidra innenfor samtlige "kritiske parametere". Dermed kan flere gode tanker og initiativer danne grunnlag for prosjektet, og til syvende og sist være avgjørende for at det blir en suksess.

Disse tankene er ikke nødvendigvis revolusjonerende. Men nå går vi løs med solid og faglig godt forankret forskning. Når resultatene foreligger er vi i stand til å ta beslutninger som ikke baserer seg på ren synsing.

Prosjektbasert produksjon

Punktvis kan grunnlaget for LIFT sette opp slik som nedenfor, selv om Jünge påpeker at dette ikke er en prioritert rekkefølge:

  • ETO - engineer to order of highly customised one-of-a-kind products (heavy lifting equipment)
  • Prosjektbasert produksjon (som kan gå over flere år)
  • All produksjon / fabrikasjon gjøres i utlandet
  • Nettverk av leverandører og underleverandører slik at verdikjedekoordinering er meget sentralt
  • Store, tunge "slutt"-produkter som gjør transport vanskelig
  • Integrere prosjekt- og verdikjedestyring for å måle prosjektfremgang
  • Forskningsprosjektet setter dessuten fokus på forhandlingsmetoder for å finne kreative løsninger
  • Leverandørutvikling og godkjenningsprosesser
  • Samarbeid mellom Møreforsking Molde og NTNU i Trondheim

Stor interesse

AXTech hadde opprinnelig ideen for prosjektet, men har arbeidet for at næringsklyngen iKuben skal stå ansvarlig for planarbeid og fremdrift, forteller Sjur Vindal, som er forretningsutvikler i Molde Kunnskapspark, men engasjert i LIFT-prosjektet gjennom LIFTMORE.

Selv om bedriftene, som er med, opererer i høyt spesialiserte markedssegmenter fremhever også Vindal at resultatene fra prosjektet kan være av store interesse for alle typer bransjer.

Utstyret LIFTMORE-bedriftene produserer kan heise, buksere og flytte gods i alle de øverste vektklassene. Det er snakk om produkter for kunder i offshore og maritime næringer. Mange av redskapene som trengs i fabrikasjonen for de største kran- og løfteenheter er veldig spesielle, og i mange tilfeller nesten umulig å leie inn på optimale tidsfrister.

Investering i spesielt og nødvendig verktøy er urealistisk og ikke rentabelt for de lokale bedriftene. Noen av verktøyene er kun å oppdrive i ett eneste eksemplar i Europa, og muligens et par i Asia. Køene av leietakere er lange.

Ulike verdikjeder

På denne bakgrunnen er LIFTMORE-bedriftenes forhold til underleverandører av den største viktighet. Dermed faller det i realiteten av seg selv at forskningsprosjektet tar sikte på å finne frem til metoder for integrering og samarbeid mellom høyst ulike verdikjeder på global basis.

Forsker Gabriele Hofinger Jünge påpeker:

- Produsentene i LIFT leverer typisk kapitalintensive, avanserte og kundetilpassede produkter i lave volum hovedsakelig til kunder i den globale olje- og gassindustrien. Denne engineer-to-order (ETO) produksjonsformen innebærer at hvert enkelt produkt blir spesialdesignet til kundens spesifikke behov ved hjelp av omfattende engineering.

Vil vokse

- Bedriftene i LIFT har ambisjon om vekst i sine respektive segmenter av markedet, som er svært konkurranseutsatt. Men - og her er vi kanskje ved selve kjernepunktet - avanserte kraner og håndteringssystemer vil ikke gi tilstrekkelig konkurranseevne på sikt, slik jeg alt har nevnt.

Så er det også slik at store deler av den fysiske verdiskapningen som de konkurrerer på skjer utenfor bedriftenes fire vegger.

De er derfor nødt til ta rollen som globale verdikjedekoordinatorer, og være best på å planlegge og følge opp alle aktiviteter og leveranser, slik at sluttproduktet blir levert kostnadseffektivt og på kortere tid enn det konkurrentene klarer.

Metoder og løsninger

- Når innovative metoder og løsninger anvendes på project supply chain management så blir konkurransedyktig levering av kraner og håndteringssystemer i et globalt, maritimt marked mulig. Og det er den overordnede ideen for verdiskapning i LIFT, sier Jünge.

Flere norske engineeringbedrifter har i de siste årene hatt suksess med å utvide sin virksomhet fra kun å utføre design av produkter til å i økende grad ta ansvaret for hele verdikjeden fram til levering og service hos kunder. Typisk har ikke bedriftene selv ressurser og fasiliteter til å utføre all produksjon, montasje og testing, og de kjøper derfor gjerne slike tjenester fra ulike leverandører rundt om i verden, understreker Jünge til slutt.

Høyere opp

Når det i forskningsprosjektet legges stor vekt på underleverandørenes rolle i verdikjeden så kan ganske sikkert våre observante lesere fremkalle minner, av gledesstrålende verftsdirektører, som år etter år har gitt offentligheten produksjonsrapporteringer i den mer optimistiske del av skalaen. Vi har hørt om kontraheringer i mengder og dimensjoner som har truet med å sprenge permene av ordrebøkene. Men hjemme satt en molefonken økonomidirektør og hadde problemer med å balansere prosjektkontoen på tilfredsstillende vis.

Mens verftene har viftet med kontrakter fra halve milliarden og oppover fortalte regnskapene gjerne om synkende fortjeneste og stundom direkte tap, for en stor del fordi prosjektene ventet på underleverandører som ikke maktet å overholde tidsfristene på grunn av svulmende ordrereserve. Alt mens dagmulktene løp løpsk og hele utbygging fløt så tungt i økonomisk stampesjø at styrefarten truet med å opphøre.

Men nå skal altså ny kunnskap forskes frem. Noen linjer fra Håvamål dukker frem i minnet:

"Betre byrdi

du ber´kje i bakkjen

enn mannevit mykje"

Antagelig vil de neste linjene vise seg mindre relevante:

"Med låkare niste

du legg´kje i veg

enn ovdrykk med øl"

Sentrale personer i LIFT-prosjektet, som tar for seg globale verdikjeder. Fra venstre, forsker i Møreforskning Molde, Gabriele Hofinger Jünge, administrerende direktør i AXTech, Richard Myhre og forretningsutvikler i Molde Kunnskapspark, Sjur Vindal. Foto: Nils Erik Langva © Nils Erik Langva

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!