- Norge har en rekke forutsetninger som gjør landet vårt til en glimrende arena for å utvikle ny energi- og klimateknologi. Hydro er et industrilokomotiv og går foran også her, sier , adm. direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad. Foto: Enova / Studio Lasse Berre © LASSE BERRE

Analyser viser at det vil være et stort behov for aluminium i årene fremover, blant annet i transportsektoren. Med sin lave vekt er aluminium viktig for at bilindustrien kan lage mindre energikrevende og mer klimavennlige biler. Samtidig er produksjonen av aluminium forbundet med høy energibruk og store klimautslipp.

- Denne teknologien svarer på noe av denne utfordringen gjennom at den potensielt kan redusere energibruken kraftig og dermed også klimautslippene, sier Nils Kristian Nakstad, adm. direktør i Enova.

Pilotanlegget kan stå ferdig tidligst i 2017. Ved hjelp av 60 nye elektrolyseceller skal det fullskala pilotanlegget kunne produsere ca. 70.000 tonn aluminium i året. Om uttestingen gir de svarene Hydro håper på, vil denne nye teknologien bli brukt i nye investeringer, både innenlands og utenlands. Med piloten og infrastrukturen som bygges opp på Karmøy, er det en god mulighet for at den første fabrikken som bruker teknologien i hele produksjonen blir liggende nettopp der.

Beregninger viser at energibruken i så fall vil reduseres med hele 0,5 TWh gitt en produksjonskapasitet på 320.000 tonn per år, sammenlignet med om Hydro skulle benyttet dagens teknologi.

- Ved å gi kraftkrevende industri mulighet til å etablere ny, energieffektiv produksjon i Norge bidrar vi i dette tilfellet til at aluminium kan produseres på ren vannkraft, istedenfor med kull og gass som gir store CO2-utslipp. Dette gir med andre ord gode vilkår både for klimaet og norsk industri, sier Nakstad.

For norske fabrikker som i hovedsak bruker ren energi i produksjonen, vil klimautslippene reduseres med 5 prosent. Om teknologien erstatter produksjon som i dag skjer i utlandet, hvor energikilden ofte er kull og gass, kan den gi enorme utslippsreduksjoner. Globalt er CO2-utslippene fra et aluminiumsverk i snitt 7,3 kg per produsert kilo aluminium. Da er Kina holdt utenfor. Der er det samme tallet nesten det dobbelte. Mens piloten på Karmøy vil ha et utslipp på mindre enn 1,5 kg CO2 pr. kilo aluminium, om det bare brukes fornybar kraft i anlegget.

Norsk industri kan spille en viktig rolle

Nakstad mener denne teknologien kan representere et kvantesprang for verdens aluminiumsproduksjon.

- Norge har en rekke forutsetninger som gjør landet vårt til en glimrende arena for å utvikle ny energi- og klimateknologi. Hydro er et industrilokomotiv og går foran også her, sier Enova-direktøren, som mener prosjektet bekrefter at Norge og norsk industri kan spille en viktig rolle i den internasjonale klimadugnaden.

- Dette eksemplet viser at Enova gjennom klimateknologifondet får frem en rekke gode prosjekt med et stort internasjonalt spredningspotensial. I dette prosjektet blir norsk industris kjernekompetanse og tilgangen på ren og rimelig kraft brukt til å bringe verdens aluminiumsproduksjon i riktig retning. Enova fikk gjennom klimaforliket i oppgave å bidra til at vi i Norge utvikler klimateknologi. Enova opplever stor interesse fra norske og internasjonale aktører som vil samarbeide med oss for å gjøre industrien renere, sier Nakstad.

Må godkjennes av ESA

Nakstad understreker at Karmøy-prosjektet skal gjennom et par portpasseringer til før det er i mål. Først må EFTAs overvåkningsorgan ESA, som er godt orientert om prosjektet, gi sin godkjenning. Deretter må Hydro ta den endelige beslutningen om å investere i piloten.

- Hydro, som vil ta den største delen av investeringen, har i likhet med oss veldig stor tro på dette prosjektet, og vi har et godt håp om at det blir realisert, sier Nakstad avslutningsvis.

Analyser viser at det vil være et stort behov for aluminium i årene fremover, blant annet i transportsektoren. Med sin lave vekt er aluminium viktig for at bilindustrien kan lage mindre energikrevende og mer klimavennlige biler. Foto: Norsk Hydro

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!