Læring:

Jo dypere, desto bedre

Vi kan lære mye av dykking. Både innen metode og innen prosedyre. Og også innen praktisk ledelse. Det er vel nesten litt betenkelig dette? At profesjonelle organisasjoner, at profesjonelle ledere, skal kunne hente noe fra amatørmessige fritidsorganisasjoner? Eller er det? La oss dykke ned i det sammen.

Stein Smaaland Jeddah

Lenge har jeg vært supernysgjerrig på mindre menneskegrupper som andektig har trukket på seg sine froskemannsdrakter, løftet på seg sine lufttanker, mens de har snakket stille og rolig sammen, med en blanding av forventning og samhold i blikket. Alltid tar de på hverandre disse gummikledde monstrene, bøyer seg ned etter svømmeføttene sine, før de spytter i maskene, ser dypt på hverandre, holder en hånd på masken, og tar steget, to og to, ut fra bryggekanten, ut i vannet. Plask! Plask! Hvoretter maskehodene dukker opp igjen, med "OK"-tegn. Og så er det flere på tur. Etterhvert er hele gruppen samlet i vannskorpen.

Så synker de, mer eller mindre samtidig. Og blir borte. En stund synes noen bobler på overflaten. Før de også blir borte.

I en halv times eller times tid. Før de plutselig dukker opp igjen. Omtrent samme sted. Og langsomt vasser i land. To og to. Deretter puster de av seg utstyret, draktene, og løfter opp vannslangen for å skylle vekk saltvannet, fra utstyret, fra seg selv.

Stemningen synes annerledes nå etterpå. Mer avslappet. Mer prating. "Så du...", "Hva heter den lange...", "Hvor mye luft har du igjen...", "Jeg forstår ikke hvorfor jeg fortsatt puster så mye...", "Bra, hva!?...", "Strømmen tok tak, gitt...".

Så drar de frem logg-bøkene. Eller bare sitter der og stirrer tankefulle ned i bølgene.

Hva hendte i løpet av denne snaue timen?

Å gå ned ("descend")

Når dykkerlederen ser at alle er rede for å dukke, henter han bekreftelse fra alle, hvoretter en sak (BCD Inflator) holdes i været, luft slippes ut av drakten (BCDen), og dykkere som klarer å la være å beholde lungene fulle av luft eller sprelle med svømmeføttene, sklir langsomt nedover, i havet. Med føttene først. Jeg har sett dykkere gjøre det gang etter gang. Så gjenstår bare å få det til selv. Jeg har en tendens til å velte over på den ene siden, og når BCD Inflatoren ikke lenger er høyeste punkt, går det ikke å slippe ut mer luft. Og så stiger det til overflaten igjen. Men jeg gir ikke opp. Og til slutt går det. Litt flaut, kanskje, men skitt au.

"Den kloke lærer av sine feil.

Den vise lærer av andres feil".

Presset i ørene og mot masken merkes straks. Dersom du ikke har fått med deg at du ikke skal vente på dette trykket, men derimot stadig jevne ut trykket ved å holde for nesen og presse eller ved å tygge (for de avanserte), kan du ligge dårlig an, og må sannsynligvis stige litt igjen. Ellers sklir du smertefritt nedover i dypet. Lyset svinner langsomt der ovenfra, til du når frem til det planlagte dyp. Dette være seg 10, 20 eller 30 meter. Hele tiden holder man øye med instrumentene og dykkerpartneren ("buddy"). Dykkerinstrumentene omfatter dybdemåler, tidsmåler og trykkmåler, evt. samlet i en dykkercomputer.

Buddy-systemet

En buddy er dine ekstra hender, øyne, og din ekstra hjerne. Når det måtte være behov for det.

Buddy´en din hjelper deg på med utstyret, sjekker at alt er som det skal, bistår med før-dykkingskontrollen, gir "OK"-tegn før vi går ned, følger med under vannet, gir jevnlige "OK"-tegn for å se at alt føles bra, observerer sammen, opplever sammen, avtaler å gå til overflaten sammen, hjelper hverandre i land, har felles erfaringer å diskutere og reflektere over.

Oppsummert kan vi si det er tre årsaker til at buddy-systemet er en integrert del av dykkerkulturen: 1) det er praktisk, 2) det øker sikkerheten, 3) det blir mer moro

En oppdagelsesferd

Det synes som om havlivet er rikest på ca. tyve meter. I hvert fall de to stedene jeg har hatt gleden av å møte våre akvariske dyr og planter: Mauritius i Det Indiske Hav og Saudi Arabia/ Rødehavet. Her er det mange fisker pr. kubikkmeter. Antall ulike sorter kan være 10-20 i løpet av noen sekunders glideflukt. Alt beveger seg her nede. Når du tar deg tid til å se etter. Alt. Stille. Som i langsom kino. Med noen kranglingsunntak.

Her nede erfarte jeg, forresten, at man måtte slippe inn luft i drakten (i BCDen) igjen. Litt rart kanskje? Men egentlig ganske logisk. Når vannet presser på ovenfra, presses drakt og kropp sammen, noe som minsker volumet vårt, og dermed oppdriften. Vi blir altså på en måte "tyngre". Oppdriftsteorien har den greske filosofen Arkhimedes (287-212 f.Kr.) fått æren for.

Her nede er det stille. Nesten eventyrlig. Stillere og mørkere desto lenger ned. De stedene jeg har vært nede under 40 meter (som også er grensen for fritidsdykking), er det på langt nær så vakkert. Ikke minst siden sollyset er blitt filtrert bort av vannet. Men selv med en undervannslykt, som tilfører mange flotte og uventet skarpe farger, er dyre- og plantelivet magrere.

Kommunikasjon

Vi kan ikke snakke under vann. Dette eliminerer en av våre største konfliktskapere - språket. Språket er daglig årsak til mange misforståelser, mange konflikter. Fordelen ved kommunikasjonsformen under vann, er at den er internasjonal, og enkel. Det er kun et fåtall bevegelser. De viktigste er:

Forbedringsarbeid

Det inngår en del prosedyrer og metoder i fritidsdykking. For eksempel for førdykkplanlegging.

Og den obligatoriske sikkerhetssjekken; BWRAF (BCD, Weights, Releases, Air, Final OK). Dersom man oppdager et problem, gjelder alltid den grunnleggende metoden;

Stop - Pust - Tenk - Handl.

Ikke så fjernt fra profesjonell forbedringsledelse, er det vel (ref. 4)?

Men hvem er så denne PADI organisasjonen?

P A D I

PADI - Professional Association of Diving Instructors - er verdens største dykkerorganisasjon, omfatter over 4.300 dykkersentre i mer enn 175 land, og utsteder omtrent en million dykkersertifikater pr. år. I Norge foretar PADI Nordic ca. 6000 sertifiseringer årlig.

PADI påberoper seg å anvende "state-of-the-art"-teknologi og -læringsteorier i sine kvalitetsprodukter. PADIs kvalitetssikringsmetoder omfatter et bredt spekter av sjekklister og huskelister som dykkere blir drillet i gjennom de ulike dykkerkursene, f.eks. Stresshåndtering, jfr. figur 1, samt en svarteliste på nettet, ref. www.padi.com (der det - i parentes bemerket - pr. mars 2001 inngår én nordmann som feilaktig har utgitt og/eller utgir seg for å være PADI instruktør, ref. www. padi.com/courses/qa/qa_report.stm).

"Quality over Quantity" (PADI)

En organisasjon for fritidsdykkere tar selvfølgelig miljøet alvorlig. For eksempel gjennom det løpende AWARE-prosjektet - "Aquatic World Awareness", Responsibility and Education". Også gjennom kurs lærer alle PADI dykkere betydningen av å ta vare på det ømfintlige, akvariske økologisystemet. PADI oppmuntrer dykkere til å aktivisere seg i forebyggende aktiviteter.

PADI administrerer et grundig system for sertifisering og kompetanseutvikling.

Kompetanseutvikling

Det eksisterer et bredt kursspekter, jfr. figur 2. Alle kurs, alle sertifiseringer, blir registrert sentralt i PADI International, Bristol, som også utsteder de tilhørende sertifikater, som er av kredittkorttypen.

Å gå til overflaten ("ascend")

Når en dykker ser at det begynner å nærme seg det avtalte trykknivået (eller det røde området på trykkskalaen), skal han fortrinnsvis være i nærheten av det planlagte stedet for retur til overflaten. Da melder han fra til sin buddy, evt. til dykkerleder som avgjør hvem som evt. skal stige sammen. Deretter stiger man i et tempo som ikke resulterer i at man pådrar seg noen av de livstruende dykkersykdommene, ref. faktarute "Dykkersykdommer". Når overflaten brytes, fyller man BCDen med luft, erstatter munnstykket (regulatoren) med snorkel, og svømmer tilbake til bryggen.

Dett var dett. Og forhåpentlig med den planlagte luftmengden igjen på tanken, ikke for mye nitrogen i kroppen, og med nye erfaringer og opplevelser i tankene.

Da gjenstår oppføring i logg-boken, med bekreftende signatur av buddy, dykkermester, eller instruktør. Her noteres antall minutter dykket varte, dybde, spesielle opplevelser, samt "trykkgruppen". Trykkgruppen er en bokstav, a, b, c,..., som forteller deg hvor mye nitrogen det estimeres at du har i blodet, og dermed hvor lenge du må forbli på land før du evt. igjen kan dykke. Men i så fall til et grunnere dyp. Det er mange regler for å ta vare på dykkernes helse. I løpet av overflatetiden jobber kroppen med å kvitte seg med nitrogenet, samt andre kjente og ukjente stoffer, som en opplevelse på 10, 20 30 eller 40 meter under havet innebærer.

"Be a S.A.F.E. Diver - Slowely Ascend From Every Dive" (PADI)

Neste dykk

Og helt på tampen - overskriften er altså feil. I motsetning til generelt forbedringsarbeid, ref. 4, er det ikke dybden som teller innen dykking. Men det å oppleve noe, sammen med en buddy, sammen med andre dykkere.

Hvis du har lyst til å oppleve det selv, tør jeg anbefale at du kontakter PADI Nordics Oslokontor på telefon 22 38 02 59, for prøvedykking, dykkerkurs, dykkerreiser, utstyrsvalg osv.

Eller les mer selv: www.padi.com, eller ref. 1, 2, 3, og 4. n

Referanser

-----------

Noen paralleller mellom dykking og organisasjonslivet

PADI fakta

Dykkersykdommer

Dessuten "normale" sykdommer;

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!