Personlig kvalitet:

Valgets kval

Vi står foran et viktig valg. Stortingsvalget 2001. En milepæl i vårt demokrati. Vi har noen program å velge blant. Noen samfunnsoppfatninger. Og noen personligheter. Skal du være med å påvirke resultatet? Skal du bidra til at vårt valg ikke blir like historisk som det amerikanske? Skal du utføre din borgerplikt? Det skal jeg. For sjette gang.

Stein Smaaland

« » (ref. 1).Mellom stimulanse og respons ligger vår største styrke: friheten til å velge

I løpet av livet står vi overfor et stort antall valg (jfr. figur 1). Vi kommer til mange veikryss. Der vi må velge hvilken vei vi skal ta. Til venstre. Til høyre. Eller rett frem. Vi kan også velge å bli stående. Men det varer ikke evig. Snart presser køen på bakfra, og vi må videre. Av egen eller andres maskin. Det er alltid best å velge selv. Da har vi en viss påvirkning. Vi kan i det minste innbille oss det.

«Mellom stimulanse og respons, ligger vår frihet til å velge. I denne frihet inngår de begavelser som gjør oss til de individer vi er;

Noen valg

Vi gjør valg i alle aldre, på alle områder, i alle situasjoner; Skal jeg gråte, eller le? Hvilken skole skal jeg søke? Hvilken linje skal jeg gå? Skal jeg stå opp nå? Eller skal jeg slappe av litt til? Skal jeg si noe? Eller skal jeg lytte? Skal jeg spille data? Eller gjøre lekser? Skal jeg se på TV? Eller lese en bok? Skal jeg sette pengene i banken? Eller i aksjer? Hvilken bank skal jeg bruke? Hvilke aksjer? Høy risiko eller lav risiko? Skal jeg kjøpe meg en ny skjorte? Hva slags skjorte? Hva skal jeg ønske meg til bursdagen? Hva skal jeg velge fra menyen? Skal jeg fylle bensin på denne stasjonen? Eller vente til neste? Skal jeg begynne å ta bussen? Skal jeg gå på wc nå? Eller skal jeg skrive ut avsnittet først? Skal jeg...

Ja. Vi står overfor et enormt antall valg her i livet. Og hvert eneste valg vi gjør, påvirker hele resten av livet vårt. Og livet til alle de vi møter. Både direkte og indirekte.

Kanskje er det forklarbart at noen sliter med beslutningsvegring. At noen aktive forretningsfolk etter en stund møter veggen, og nekter å ta beslutninger, nekter å velge. Og i stedet finner seg en hytte, et vann, en måke. Og setter seg ned. Kanskje for å skrive en bok. Men.

Hvilken PC skal jeg kjøpe? En Compaq eller en Dell? Hvilken internettleverandør skal jeg velge? Tele2 eller Telenor? SOL eller EUNET? Vi kommer ikke unna. Vi står hele tiden overfor nye valg.

Hvilken TV kanal skal jeg se på? Den? Den? Eller den? Eller alle på likt? Hvilken avis skal jeg abonnere på? Hvilket tidsskrift? Hvor er det jeg lærer mest? Hva vil jeg ha mest nytte av? Hva skal jeg velge å la meg påvirke av?

Hva skal jeg velge å la meg påvirke av?...

La valgrefleksjonene ligge. La oss komme tilbake til dagens situasjon. La oss få bena ned på jorden. Det nærmer seg valg.

Stortingsvalg

Vi lever i et folkestyre. I et demokrati. I år kan vi velge hvilket mindretall som skal styre landet. Som skal kunne påvirke de rammebetingelsene vi skal leve under i de nærmeste årene. Eller i hvert fall i de nærmeste månedene.

Skal jeg velge Arbeiderpartiet med sønnen Jens Stoltenberg? Sentrumspartiene med presten Kjell Magne Bondevik? Høyre med den stammende Jan Petersen? Kristelig Folkeparti med fraværende Valgerd Svarstad Haugland? Senterpartiet med trofaste Odd Roger Enoksen? Fremskrittspartiet med ulven Carl Ivar Hagen? Eller Sosialistisk Venstreparti med varme Kristin Halvorsen? Eller Venstre? Eller samelisten?

Sannelig om jeg vet.

Hvordan henter vi inn beslutningsunderlaget? Ved å høre på dem? Ved å lytte til dem? Ved å se på TV-debattene?

Neppe. Representantene er fullt ut opptatte av å overbevise oss om at vi skal stemme på nettopp deres parti. Det er jo deres jobb. Å overbevise oss. Det er ikke å fortelle oss sannheten. Det er ikke å gi oss de beste råd. Det er derimot, for enhver pris, understøttet av god logikk eller - unntaksvis - følelsesmessig varme, å få oss til å stemme nettopp på dem.

Kan du tenke deg noe mer utspekulert? Noe mer uærlig? Kan du tenke deg noe som bryter mer med våre grunnleggende verdier? Med det vi allerede lærte som barn. F.eks. bud nr. åtte: «Du skal ikke lyve».

« » (fritt etter Sokrates)Demokratiet døde da man innførte valg

For den venstrehjernede velger kan kanskje figur 2 være klargjørende. For den mer balanserte, setter kanskje figur 3 valget i et videre perspektiv.

«.» (Carlos Castaneda)Har veien du vurderer å gå et hjerte? Hvis den har det, er den god. Hvis den ikke har det, bare glem den

Hva stemmer du?

For de som ikke arbeider aktivt i partipolitikken, er det ikke vanlig å snakke høyt om hva man stemmer. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Kanskje fordi man er flau over hvem man stemmer på? Eller fordi man er redd for å bli spurt om hvorfor man stemte på nettopp disse? Og ikke er helt klar over årsaken? Og da kan det jo hende at man dumper opp i en diskusjon, med en som har fulgt bedre med i de høypolitiske aktualiteter. En som kanskje til og med har vært skolepolitiker. En som har debattevnene inne. Eller har hukommelse som en elefant. Og da kan personen sikkert argumentere oss i hjel. Noe som vil resultere i at vi enten må velge å bli bitre og innesluttet. Eller velge å si at det er så mye annet som er involvert. Eller et eller annet annet. Som ikke kan snakkes i hjel gjennom logiske argumentasjonsrekker.

Men vi ser for oss det blikket vi får... Nedlatende... Det er nok best å holde munn.

Men for å være unntaket som bekrefter regelen, forteller jeg deg gjerne hva jeg stemmer. Uten å reflektere over hvilke innvirkninger dette får på deg. Eller meg. Eller våre relasjoner. Jeg har aktivt stemt blankt to ganger, Høyre to ganger og Fremskrittspartiet én gang.

Dermed er det gjort. Jeg har sagt det. Det var godt. Men har jeg sagt A, må jeg vel si B. Som vel betyr at jeg må fortelle litt om bakgrunnen for valgene mine. Så godt jeg kan huske dem.

Blankt stemte jeg fordi jeg mente at jeg ikke hadde kompetanse nok til å skille partiene fra hverandre. Jeg visste ikke hvem som stod for hva. Selvfølgelig hørte jeg noen enkeltsetninger. Og kanskje også forstod noen av dem. Men slike enkeltsetninger, og spesielt i en valgkamp, satte (og setter) jeg ikke stor lit til.

Da jeg stemte på Høyre var nok det fordi det har mor og far alltid gjort. Og fordi Kåre Willoch virket veldig kompetent på meg. Veldig fornuftig. Veldig saklig. Dessuten var det underholdende å høre hans argumenter med partimotstandere, ikke minst, Gro Harlem Brundtland. Dessuten. De fleste i kommunen jeg hører hjemme i stemmer på Høyre. Og så mange mennesker kan vel ikke ta feil?

Da jeg stemte på Fremskrittspartiet var det fordi jeg opplevde Hagen som et friskt pust. Hans enkle sannheter traff meg hjemme. Ansvar til den enkelte. Mindre skatter. Sykehus. Eldreomsorg. Dessuten var han slagkraftig og farlig skarp i debatter og diskusjoner. Det kan kanskje synes som om valgene mine hovedsakelig har vært basert på intuisjon?

Nå, da? Tja. Denne gangen vil jeg stemme Kristelig Folkeparti. Hvorfor det? Tja. Jeg tror jobben Bondevik gjorde som statsminister var bra. Jeg har ikke noe godt å si om Valgerd Svarstad Haugland. Men jeg får flyte på min respekt for Bondevik. Han synes å være en relativt ærlig mann. Og uttalt kristne taler vel alltid sannheten?

«.» (ref. 1)Når du lever i en verdiorientert virkelighetsoppfattelse, blir du ikke et offer for omstendighetene, eller for andre mennesker. Da velger du i stedet proaktivt det du mener er det beste alternativet. Du gjør dine beslutninger bevisst og basert på kunnskap

Her minnes jeg at vi ofte plasserer mennesker i tre båser: de som får ting til å skje, de som sitter på gjerdet, og venter og ser, og de som lurer «hva søren var det som skjedde?». Det synes å være riktig at de som proaktivt deltar i utviklingen, i forandringen, vil trives best med den nye situasjonen.

Godt valg!

Referanser

Bibliografi

Definisjon

Et valg = retten, styrken eller muligheten til å hente ut den mest foretrukne fra flere, vanligvis ved fri hjelp av ens egen dømmekraft.

Å velge = å ha evnen til å ha meninger om ting, å kunne definere godhet i ting, å kunne sammenligne ting, å kunne bestemme seg for hva som er best, å kunne ta, formulere og opprettholde en diskriminerende beslutning.

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!