Tenkte tanker:

Ludwig Wittgenstein1889-1951

"Filosofi" var kanskje et begrep for mange år siden. Men nå er det foreldet. Overflødig. I hvert fall dersom vi godtar Wittgenstein, som påsto at han var "den siste filosof". Han fordelte filosofien til de enkelte fagområdene, og satt igjen med logikk. Og til slutt kun med språkforskning. Han vokste opp med Sigmund Freud, i parallellklasse med Adolf Hitler. Ikke rart han ble annerledes.

Stein Smaaland

"Jeg har den endelige løsningen på filosofiens problemer" (ref. 2)

Ludwigs far var blant storfolkene i Wien. De var jøder. Og hadde herskapelig bolig. Rikdom. Johannes Brahms spilte etter middag.

Men penger er ikke alt. Homoseksualitet var en utfordring for ham og hans tre eldre brødre som alle begikk selvmord mens Ludwig var ung. Og faren fikk kreft.

Han gikk på realskolen i Linz i parallellklasse med Adolf Hitler. Han leste engineering i Berlin. Og dermed var karrieren i gang. Design av en propell var blant hans tidlige utfordringer. Som alltid fokuserte han alt på oppgaven, gikk enda dypene, denne gangen ned i matematisk teori. Og begynte å stille spørsmål ved grunnstenene for matematikken.

På søken etter dypkompetanse innen feltet endte han opp med Bertrand Russels "Matematikkens prinsipper". Russel ble Wittgensteins faglige mentor. For en stund.

Krig og religion

Wittgensteins videre søken ned i filosofiens irrganger var et naturlig steg videre. Han ble en tenker. Og trakk seg av og til bort. En gang til Hardangerfjorden, til en hytte, langt inne i dalen, alene, borte fra folk. Her ble han i måneder, men måtte returnere til Wien da moren ble syk. Den første verdenskrig brøt ut, og han vervet seg med selvmordstanker i blodet. Han gikk fryktløst inn i krigen. Og mottok to medaljer. For ekstraordinært mot.

"Livet er et intellektuelt problem, og en moralsk plikt" (ref. 1)

Wittgenstein hadde ikke mye tanker om religion. Dette var for langt fra hans logikk. Men etter å ha lest en bok av Lev Nikolajevitsj Tolstoj, "Kort om Gospler", ble han fokusert religiøs. Han forstod også religion i et logisk perspektiv. Han fant at det var noe som var problematisk i verden. Dette benevnte han "meningen". Denne meningen kunne ikke ligge i verden. Den måtte ligge utenfor. Og han summerte;

"Meningen med livet, dvs. meningen med verden, kan vi kalle Gud" (ref. 1)

Filosofi og språket

Filosofikritikere vurderer Wittgensteins innsats som en milepæl. Hans første, formelle verk, "Tractatus Logico-Philosophicus" (ref. 2), blir plassert på høyde med det beste av Sokrates, Descartes og Nietzsche. Her beskriver Wittgenstein hva vi kan snakke om.

"Det vi ikke kan snakke om, må vi forbigå i taushet" (ref. 2)

Han hevder at språket gir oss et bilde av verden. Det er gjennom språket vi forstår hva som er hva. Det er gjennom språket vi kommuniserer. "Rød" er rød fordi vi legger vår egen forståelse i "rød", og lærer å kommunisere denne forståelsen med andre.

Språket består av bilder av virkeligheten. Begrensningene til språket er begrensningene til tankene. Tankene kan ikke være ulogiske. Vi kan ikke tenke utover språket, utover det logiske, utover det vi kan forstå.

"Språkets begrensninger er tankenes begrensninger, for tanken kan heller ikke være ulogisk" (ref. 1)

Men det finnes også noe vi ikke kan snakke om. Iht. Wittgenstein kan vi f.eks. ikke si noe om Gud, siden språket bare kan beskrive det virkelige.

"Det er ting som ikke kan bli sagt med ord. Disse ting tilkjennegir seg selv. Det er disse som er mystiske" (ref. 1)

Wittgensteins første forsøk på å avlive filosofien (ref. 2) inneholdt en del selvmotsigelser, noe som ble påpekt av andre tenkere, blant annet av Alan Mathison Turing, datamaskinmatematikkens far.

Derfor gikk han på igjen.

Det Andre Forsøk

I Wittgensteins andre forsøk, mente han (igjen) å ha lykkes. Her definerte han språket, ikke lenger som et bilde av verden, men som et nett av gjensidig sammenhengende strenger. Vår forståelse blir skrudd når vi bruker et ord i en sammenheng det ikke er ment.

Det som dermed gjenstod av filosofien var å løse opp i disse tekststrengflokene. Filosofien ble kompleks, kjedelig, og kunne avskrives.

De siste år

Etter for andre gang å ha forsøkt å drepe filosofien, trakk Wittgenstein seg igjen tilbake. Denne gang til en hytte i Vest-Irland, der han tenkte, og matet måkene. Snart ble han for syk til å klare seg selv, flyttet inn hos venner/bekjente i England og USA. Før han noen måneder senere døde av kreft.

"Det fundamentale faktum er at vi etablerer regler og teknikker, som i et spill, og når vi så følger disse reglene, så skjer ting vi ikke forventet. Dermed er vi igjen, liksom vi var på forhånd, viklet inn i våre egne regler. Denne innviklingen er hva vi forsøker å forstå" (ref. 3)

Referanser

-----------

Definisjon av filosofi

Teori eller logisk analyse av prinsippene for oppførsel, tenking, kunnskap, og universets natur. Filosofi anses å omfatte;

Definisjon av mystisisme

Doktriner og tro...

(fritt etter Webster's, ref. 4)

Wittgensteins liv

Filosofiske milepæler

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!