Tenkte tanker:

Chuang Tzu, 369-286 f.Kr.

Av og til er det lurt å reflektere litt over hva verdens vismenn har tenkt og sagt. Dette gjelder ikke minst i dag. Da religiøse forskjeller stadig tydeliggjøres mer brutalt. Den ene kulturens terrorist er den andre kulturens frihetskjemper. Men innen alle kulturer, i alle verdensdeler, til alle tider, er det noen som har forstått hvilke grunnleggende forandringer som trengs. Chuang Tzu var tidlig ute.

Stein Smaaland

«En art er ikke gjevere enn en annen, det er bare slik at den sterkere og dyktigere hersker over den svakere og dummere» (ref. 2).

Da Taoismen, jfr. faktarute «Definisjon av filosofi», først søkte etter sine dypeste røtter, dukket to personer frem; Lao Tzu og Chuang Tzu. Disse mestrene («tzu») ble ikke minst kjent gjennom bøkene «Tao Te Ching» (ref. 1) og «Chuang Tzu» (ref. 2), to av grunnstenene i kinesisk livskunst.

Taoismen generelt, og Chuang Tzu spesielt, står i klar kontrast til den langt mer kjente Kung Fu Tzu (Confucius). Mens Confucius stod for orden, kontroll og klare makthierarkier, og følgelig støttet opp under samfunnet og maktapparatet (ref. 3), står Chuang Tzu for naturen og de indre krefter.

Chuang Tzu anså ethvert forsøk på å dytte sivilisasjonen på verdens indre natur, og spesielt på mennesker, som en forferdelig tabbe, som har forkludret og forledet den naturlige verden - Tao´s verden (ref. 2).

Chuangs stil

Chuangs personlige navn var Chou, Chuang Chou. Han ble født på et sted kalt Meng, syd for Den Gule Elv, i staten Sung, der han også skal ha innehatt en beskjeden, offentlig stilling. Dette kan forklare noen av forskjellene mellom Chuangs skeptisisme og mystisisme og Confucius optimisme og sterkt politiske filosofi (ref. 4).

De fleste kinesiske filosofer er seriøse. Noen synes ikke å kjenne til humor i det hele tatt. Det er akkurat motsatt med Chuang Tzu, som lar humoren være kjernen i sin kommunikasjonsstil. Han forble en del av samfunnet, men unnlot å handle utfra de motiver som styrte vanlige menn; streben etter rikdom, berømmelse, suksess og sikkerhet, jfr. «Den Gode Mann». Han foretrakk en tilstand av ikke-aksjon («wu wei»), en vei uten noen spesiell hensikt. I en slik tilstand blir alle menneskelige handlinger like spontane og naturlige som de i den naturlige verden. Man blir ett med naturen, ett med himmelen, som Chuang Tzu kaller det, og flyter sammen med Tao, «veien», den underliggende helhet, som omfavner alle, naturen, og alt som er i universet (ref. 4).

«Det er farlig for verdiene våre å ha hjerte. Men det er enda farligere for hjertet vårt å ha øyevipper som forstyrrer utsikten. For med slike øyevipper kan vi bare se innover. Dette vil gjøre at vi tenker godt om det vi selv sier, men forkaster det andre sier» (ref. 2).

Hvis det er en klar rød tråd i boken Chuang Tzu, så er det at logikk er noe tull, og at eklektikk, det at vi i enhver situasjon bør velge det som passer best, er alt (ref. 2). Chuang Tzu hadde en grunnleggende tro på det vi observerer rundt oss, det vi erfarer, jfr. figur.

Om språk

Chuang Tzu understreker språkets farer. Hans kritikk av språket, og av kunnskapen, er så brutal at vi blir sittende igjen uten at noe er avgjort, uten at noe er avklart. I denne tilstanden kan menneskeheten virkelig gjøre sine kvantesprang fremover.

Chuang Tzu ber oss bryte oss løs fra ord, og forsøke å forstå hvordan ordene begrenser, og i stedet å følge flyten (ref. 2).

«For tale er ikke bare å ta et åndedrag. Den som taler har noe å si. Men det han sier er ikke endelig. Er noe blitt sagt? Eller er noe ikke blitt sagt? Talen kan være annerledes enn klukkingen fra kyllinger. Men er det egentlig noen forskjell?» (ref. 5).

Tale har ingen ende. Men. Den vise taler ikke om det som er utenfor verden. Den vise diskuterer, men bedømmer ikke det som er i verden. Den vise bedømmer, men argumenterer ikke over historiske hendelser. Derfor er det ting som analyser ikke kan analysere. Og ting som argumenter ikke kan argumentere. Hvorfor det? Fordi mennesker vanligvis argumenterer for å skryte av seg selv. For å skryte overfor hverandre. Derfor sies det at argumentasjon oppstår utfra manglende forståelse (fritt etter ref. 5).

Om belønning og straff

Er mennesker for lettsindige?... Er mennesker for hevngjerrige?... I så fall vil vi ikke klare å opprettholde den riktige balansen mellom varme og kulde. Mellom glede og sinne. Vi vil bli urolige... vingle hit og dit... uten hensikt... uten mål. Konsekvensen er at verden blir opptatt av flotte mål, ambisjoner, misunnelse... Som et svar på dette vil verden søke å innføre belønninger av det gode. Men det finnes ikke tilstrekkelig med goder. Vi kommer heller ikke til å kunne avstraffe det dårlige. For det finnes ikke tilstrekkelig med avstraffelser. Hele verden ønsker å være der. Men vi kan ikke fremskaffe tilstrekkelig med belønninger og avstraffelser. I en slik virkelighet, hvordan skal mennesker få hvile? Med de sentrale kvaliteter av deres indre natur? (fritt etter ref. 2).

Om læring

La oss hente en historie fra boken Chuang Tzu (ref. 2);

En dag ble Na Po imponert over sin mesters kunnskap og spurte;

- Hvor lærte du dette?

- Jeg lærte det gjennom skriving, skriving lærte det fra kontinuerlige studier, kontinuerlige studier lærte fra en klar visjon, den klare visjon lærte fra stilltiende enighet, stilltiende enighet lærte fra å bli brukt, å bli brukt fra ekte glede, ekte glede fra dype mysterier, dype mysterier fra absorpsjon i mysterier, absorpsjon i mysterier fra det endelige.

«Vi respekterer det vi forstår, og kaller det «kunnskap». Men vi forstår ikke det vår kunnskap ikke forstår» (ref. 2).

----------

Referanser

-----------

Definisjon av filosofi

Kjærlighet for eller søken etter kunnskap eller visdom

Taoismen

en søken etter Tao, naturens vei, som, hvis du blir en del av den, vil bringe deg til virkelighetens ende, og videre (ref. 2)

-----------

Den Gode Mann

vil forlate gullet i fjellene...

Han vil ikke oppleve penger og varer som ekte fortjeneste...

eller bli tiltrukket av berømmelse,

eller føle glede over et langt liv,

eller sorg over et kort,

han anser ikke rikdom som en velsignelse,

eller fattigdom som en skam.

Hans ære ligger i forståelsen av at alt liv er del av én skatt.

Og at døden og livet er ett. (ref. 2)

-----------

Chuang Tzu´s liv

399-369 født i byen Meng, del av Sung

xxxx mindre offentlig stilling

xxxx introduserer «wu wei», en tilstand av ikke-handling

xxxx avslo tilbud om stilling som minister

295-286 dør

-----------

De Åtte Defekter

De Fire Onder

-----------

Filosofiske milepæler

29xx f.Kr. kileskriften, billedskrift fra Mesopotamia (del av Irak)

27xx hieroglyfer, skrifttegn fra Egypt

2 årtusen skriftspråk funnet i Kina

16xx lydskrift (konsonanter) fra semittene, øst for Middelhavet

625 start av vestlig filosofi ved fødsel av Thales av Miletus

570 mulig fødsel av Lao Tzu, taoismens første tenker (500-400-tallet)

520 Confucius etablerer skole for sine tanker ()

399 Socrates dømt til døden

387 Platon etablerer Academy, det første universitet

369 mulig fødsel av Chuang Tzu, taoismens andre tenker

335 f.Kr. Aristoteles, Platons mest kjente elev, grunnlegger Lyceum skolen

249 e.Kr. neo-taoismens Wang Pi dør 24 år gammel

400 St. Augustine skriver «Confessions», underlag for kristen teologi

1644 Descartes publiserer «Meditations», starten på moderne filosofi

1740 Hume´s empirisme presenteres i «Treatise of Human Nature» ()

1807 Hegel publiserer «The Phenomenology of Mind» ()

1838 faren til Kierkegaard - eksistensialismens far - dør (*)

1921 Wittgenstein påstår han har funnet den endelige løsningen på filosofien ()

1960 McGregor publiserer «The Human Side of Enterprise»

1993 Deming etterlater seg «The New Economics»

: presentert i «Tenkte tanker»-serien

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!