Innkjøp:

Snuoperasjon for norske sykehusinnkjøpere

Faggruppen for logistikk og innkjøp i sykehus arrangerte sin sjette årssamling i Haugesund en tid tilbake. Ca 90 representanter, både fra leverandør og innkjøpssiden, fikk oppleve tre begivenhetsrike dager uten faglige «dødpunkter». Årets arrangement var faglig sett muligens noe av det beste som er levert innen logistikk og innkjøpsfaget så langt i år.

(Bildetekst) Bjørn Sundby - innkjøpssjef på Sentralsykehuset i Rogaland - er én av flere dyktige innkjøpere innenfor helsesektoren. Framtidige utfordringer i bransjen vil stille store krav til kompetanse og omstilling for denne yrkesgruppen.

At årets foredragsholdere stort sett var hentet fra Bergen var ingen tilfeldighet. Det bør etter hvert være kjent for de fleste at byen har et meget oppegående fagmiljø innen innkjøp og logistikk. Herunder kan nevnes faglige storheter som Ståle Skarstein og Hans K. Skjold fra Interpro AS, Finn T. Lien fra Bedriftskompetanse AS og Trond Haukedal fra Bergen Kompetanse AS.

Oppfatningene i ettertid er vel at som foredragsholdere bør disse personene kunne benyttes i enda større grad slik at viktigheten av og kompetansen innen dette fagområdet på sikt styrkes og når den anerkjennelse og status det fortjener både på et strategisk og operativt nivå.

Fra forvaltning til forretning

Faglig var årets seminar lagt opp rundt emnene:

Av ovennevnte emner så var det nok blant publikum stilt størst forventninger til punkt. 3. I høringsnotatet vedrørende statlig overtagelse av sykehusene, er innkjøpsfunksjonen på sykehus definert som en framtidig støttefunksjon, dvs i samme klasse som kantinedrift, renhold, kiosk etc. Sett i forhold til viktigheten av dette fagområdet så kan denne betegnelsen virke som en direkte skivebom og fornærmelse ovenfor egen fagprofesjon, men er dog likevel en framtidig realitet som vi offentlige innkjøpere må forholde oss til.

Interpros foredrag «fra forvaltning til forretning» ga oss en klare indikasjoner om hvilke utfordringer offentlige innkjøpere står ovenfor:

I så måte så blir kanskje den viktigste utfordring og oppgave for offentlige innkjøpere å fortelle egen ledelse at man har en forsyningsstrategi samt realistiske mål som inkluderer resultatindikatorene: hvordan oppnå realkostnads nedgang samt økt produktivitet gjennom innkjøpsenhetens kompetanse, styring og virkemidler. Dersom dette tema ikke kommer på agendaen kan offentlige innkjøpere møte en hverdag hvor forsyning/ innkjøp kun knyttes til verktøy, rutiner og metoder (transaksjonsorienterte oppgaver) I et slikt perspektiv blir fagområdet «Logistikk og Innkjøp» betydelig forenklet. Innkjøpers oppgaver gjøres dermed «allmenne» slik at fagprofesjonen til slutt ender som saksbehandlere. Saksbehandling kan som kjent gjøres av de fleste og dette er neppe en utvikling innkjøpsprofesjonen selv eller sykehusledelsen bør ønske. Generelle oppfatninger kan muligens klargjøre dette syn. Når økonomidirektøren forteller at vi er blitt profesjonelle på innkjøp p.g.a. det nye innkjøpssystemet så kan dette tolkes på ulike måter, men uansett er det er en sannhet med visse modifikasjoner.

Omstillingene som nå vil skje i norske sykehus vil garantert påvirke innkjøpers oppgaver og rolle. Dersom ikke innkjøpsprofesjonen selv påvirker og styrer denne utviklingen så kan dette gå riktig galt. Andre aktører, både interne og eksterne, vil stille nye krav herunder kan nevnes; myndigheter, ledelse, publikum og media. Dette vil garantert gi oss større utfordringer, noe som vil stille krav til både kompetanse og omstillingsevne.

Eksempelvis kan følgende krav nevnes:

På sikt vil det beste sykehus - herunder den beste innkjøpsenheten - komme styrket ut. Dette med bakgrunn i at det beste sykehus vil ha den beste økonomien, rekruttere det beste fagpersonalet, få det beste utstyret, få den beste mediadekning og på dette grunnlag sikre og utvikle sin posisjon som det beste og mest kosteffektive sykehus. Sykehus i andre enden vil få problemer med det resultat at avdelinger eller sykehus kan bli nedlagt.

Innkjøpers rolle i denne verdikjeden burde være udiskutabel. Viktigheten av at innkjøper selv er aktiv i forhold omstillingsprosessen er helt nødvendig. Offentlige innkjøpere bør derfor allerede nå starte med å ta del i / ta ansvar for de omstillingskrav som vil berøre oss. Å la andre personer uten reell innkjøpskompetanse få ta styringen på vårt fagområde vil være uheldig. Skal vi fortsatt ha et levedyktig og internt offentlig innkjøpsmiljø må vi sørge for at vi oppnår realkontroll over innkjøpsaktivitetene i stedet for formell kontroll slik situasjonen dessverre ofte er i mange offentlige virksomheter. Første bud er i så måte å få etablert en egen forsyningsstrategi. Deretter må krav til mål, kompetanse, verktøy stilles slik at innkjøpsenhetens helhet markedsføres mot bedriftens overordnede mål.

Følgende metafor får i så måte være arrangørkomiteens sluttkommentar til offentlige innkjøpere:

«Det nytter ikke å ha mye fotball i hodet dersom du ikke får det ut i beina. Dårlige fotballspillere vil i beste fall havne på benken og i verste fall havne utenfor lagoppstillingen. Offentlige innkjøpere bør derfor ikke legge opp, men satse, trene, rekruttere slik at framtidens lag fortsatt spiller i eliteserien»

På vegne av arrangementskomiteen

Atle Hitland

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!