Hovedarsenalet på Lillehammer tar i bruk 18 heisautomater

Rasjonalisering i stjerneklasse

Politikerne har som kjent gitt pålegg om en drastisk nedbygging og effektivisering av Forsvaret. Parallelt med at et stort antall personer i Forsvarets staber nå planlegger den nye strukturen, har pliktoppfyllende offiserer på «grasrotnivå» allerede gjennomført lokale rasjonaliseringstiltak lenge før påleggene har kommet ovenfra. Hovedarsenalet på Lillehammer - navet i Hærens tekniske forsyningssystem - er et godt eksempel på dette. Her har man nylig tatt i bruk hele 18 heisautomater som på en dramatisk måte har effektivisert driften. De har bidratt til å frigjøre arealer, samtidig som at plukk-kapasiteten har økt og kostnadene pr. plukk er blitt redusert.

Henning Ivarson Lillehammer

Under mesteparten av etterkrigstiden - den gang den kalde krigen raste - bestod Hæren av 12 brigader samt et større antall selvstendige feltavdelinger. På 80-tallet fikk Hæren vesentlig flere panseravdelinger, men antallet brigader ble redusert til 6. På vårparten i år fremla Regjeringen sine planer å redusere Hæren ytterligere, slik at man ville sitte igjen med bare 2 brigader, pluss en egen innsatsstyrke for internasjonale operasjoner samt et antall mindre feltavdelinger. Under behandlingen av Stortingsproposisjonen i juni ble det imidlertid vedtatt å plusse på 1 brigade i forhold til Regjeringens innstilling.

Uansett er det snakk om en dramatisk nedbygging, som utvilsomt vil få konsekvenser for størrelsen på Hærens drifts- og beredskapslagre. Men nedbyggingen vil ikke bli proporsjonal med reduksjonen av antall avdelinger. Det skyldes at flere av landets tidligere brigader var dårlig oppsatt med materiell. I tillegg blir Hæren utstyrt med stadig mer teknisk utstyr. Selv om derfor dybden i lagrene vil bli mindre, vil den økte bredden medføre et fortsatt stort lagringsbehov.

Hovedarsenalet (HA)

på Hovemoen rett nord for Lillehammer er navet i Hærens forsyningssystem av teknisk materiell. Her lagres alt fra små skruer og feltspader, til komplette drivverk for stridsvogner. I tillegg har HA ansvaret for lagring av alle Forsvarets kart samt publikasjoner. Kundene er i hovedsak Hærens 30-talls driftslagre som igjen forsyner lokale avdelinger og verksteder med materiell. Mobiliseringsutstyr som tidligere lå lagret på telthus rundt omkring i skogen i det ganske land - er i all hovedsak i dag nå å finne i spesialbygde containere som står sikkert lagret innenfor militære gjerder. Foruten en drastisk reduksjon av våpentyverier fra telthusene, har containeriseringen også medført klare operative fordeler ved at mobiliseringsavdelingene ikke lenger er bundet geografisk til sitt telthus, men kan i stedet raskt forflyttes til nye oppsettingspunkter.

Hovemoen ligger tett inntil E6, og er egentlig en svært så idyllisk plett. Det finnes riktignok både gjerde og en hovedport, men ellers er det lite som minner om en militær installasjon. Hovedveien inne i leiren bukter seg innover pene grøntarealer, og jevnlig går det små avstikkere inn til et stort antall velholdte «tyskerbrakker» som i dag benyttes til lagring. Etter en kilometers vei kommer man frem til den moderne hovedbygningen som både rommer kontorer og et stort, moderne lager.

Her blir vi møtt av Geir Fevang, sjef for Materiellavdelingen.

- Dette må vel være en drøm av en arbeidsplass for en militær logistiker?

- Helt klart, slår majoren fast.

- Uansett hvordan Forsvaret blir seende ut, må det ha en god logistikkorganisasjon. Når Forsvaret nå blir mindre, må også logistikken bak bygges ned. Likevel skal den være så fleksibel at den fra å gå på et fornuftig sparebluss i fredstid, raskt skal kunne vokse ved en eventuell krise- eller krigssituasjon. Stadig flere ansatte i Forsvaret innser nå at de virkelige utfordringene i realiteten ligger i fredsdriften, og interessen for arbeidsplassene på HA er sterkt økende, sier Fevang.

Selv er han opprinnelig sambandsmann. Etter befalsskole, krigsskole og «kortkurset» på Stabsskolen, valgte han imidlertid «langkurset» på Hærens Forvaltningsskole og ble således logistiker.

- Det var en meget god utdannelse jeg fikk med tanke på min nye funksjon, poengterer Fevang.

Plakaten på veggen

Stadig flere bedrifter velger å utarbeide en visjon, og således ha en klar ledestjerne å arbeide etter. Det er imidlertid ikke alle militære avdelinger forunt å ha en slik plakat på veggen, men et hederlig unntak er HA som allerede for tre år siden definerte sin;

«Hovedarsenalet skal være en framtidsrettet og endringsdyktig organisasjon som sikrer våre kunder den mest effektive forsyning av materiell i Forsvaret.»

- Første gang jeg registrerte at Forsvaret i det hele tatt nevnte ordet kunder, var da planene om den kommende Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) ble presentert i fjor. Her har HA med andre ord ligget foran i løypa?

- Jeg synes det er hyggelig at du nettopp registrerte det. Det er kanskje et lite bevis på at vi faktisk ikke ligger på latsiden, men tvert i mot er offensive og tenker fremover. Så langt det er mulig i vårt system, driver vi etter rene bedriftsøkonomiske prinsipper. Det er tross alt skattepengene som brukes, og vi gjør vårt ytterste for å forvalte disse på den beste måten.

Hovedoppgaver

Hovedarsenalet er organisatorisk underlagt Hærens Forsyningskommando (HFK), og hovedoppgavene er anskaffelser, lagerdrift, lagerstyring, prosjektstøtte til HFK, samt en del støttefunksjoner.

- Jeg trodde det var HFK som stod for anskaffelsene til Hæren?

- Det er riktig. De er prosjektansvarlige for alle nyanskaffelser, men det er vi som kjøper inn alle forbruksdelene etterpå.

Materiellavdelingen han selv er ansvarlig for, står i hovedsak for mottakskontroll, lagring, plukking, spedisjon, fortolling og transport. Mottakskontrollen skiller seg nok litt ut fra de fleste sivile lagre. Mye av utstyret som kommer inn er nemlig brukt (eksempelvis på en øvelse), og må derfor kategoriseres om det er nytt, om det er brukt og fullt brukbart, brukt men må repareres, eller om materiellet må avhendes. Årsaken til kategoriseringen, er den utstrakte horisontale samhandelen som skal skje når Forsvarets Logistikkorganisasjon er opprettet. Når HA etterhvert skal begynne å selge sine produkter, sier det seg selv at kunden ikke er villig til å betale det samme for nye og brukte produkter.

- Det er ikke lenger noen stor hemmelighet hva vi har på lager, men vi ønsker heller ikke at tallene skal blafre rundt. Men jeg kan si så mye at det dreier seg om betydelige beløp, og i alt har vi rundt 67.000 forskjellige artikler. Heldigvis behøver ikke alle disse kategoriseres i fire, så totalt opererer vi med rundt 120.000 lokasjoner, forklarer Fevang.

Etter kvalitativ og kvantitativ mottakskontroll, er det så Lagerseksjonen som bestemmer lokasjon, legger delene inn på lager, og sørger for plukking og pakking. Deretter går varene til Spedisjonsseksjonen for transport til kunden. Hvis disse skal utenlands - eksempelvis til KFOR som er en stor kunde - sørger denne avdelingen også for fortolling.

Det er tre egne «grønne» vogntog med sivilansatte sjåfører som står for de fleste transportene.

- Nå er det som kjent snakk om å outsource transportene i Forsvaret. Men da vi foretok en benchmarking mot sivile transportører, ble konklusjonen faktisk at HAs egne biler fullt ut var konkurransedyktige. Det skyldes nok at vi har en svært høy fyllingsgrad, også på returen som består av deler som skal til reparasjon. Vi vet ennå ikke hva det ender opp med, men i prinsippet spiller ikke fargen på bilen noen rolle. Men fordelen med å eie bilen er at det er jeg som bestemmer, og eksempelvis kan holde den igjen dersom det i siste liten kommer melding om at noe må med, sier Fevang, som imidlertid legger til at HA benytter Linjegods på alle utsendelser som har prioritet og som må transporteres over natten.

Siden materiellflyten er så stor som den er, går en del av varene over Hærens Transittlager Oslo.

- Den er nå faktisk flyttet til Kjeller, og samlokalisert den med Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK). Forsvaret har jo vært veldig flinke til å snakke om å slå sammen virksomheter, og dette er et bevis på at vi har gjort det. Selv om det ikke er noen stor virksomhet det er snakk om, synes jeg det rent prinsipielt er litt morsomt å slå fast at vi virkelig har gjort noe.

Hele HA sysselsetter 142 personer, hvorav ca. 30 er befal. Materiellavdelingen teller 69 hoder, hvorav 60 sivile.

- At jeg går i grønt betyr egentlig svært lite. Det mest positive med mange sivilansatte medarbeidere, er at de er svært stabile. Det skyldes forhåpentlig at vi er en god arbeidsgiver, sier majoren med et smil.

Økt lagerkapasitet, økt plukkhastighet - reduserte kostnader

Mye av utstyret i Hovemoen er som nevnt lagret i en rekke gamle brakker som er plassert tildels langt unna hovedlageret som ble satt opp i 1972.

- Hvorfor bygget ikke Forsvaret den gang dobbelt så stort og rev alt som var av gamle brakker?

- Ja, det er et godt spørsmål. Planen var å sette opp et tilsvarende bygg på et senere tidspunkt, men det ble aldri noe av.

Bakgrunnen for at HA ønsket å rasjonalisere og effektivisere hovedlageret, var å gi rom for at flere artikler kunne overflyttes fra brakkene, og ikke minst få plass til alle de nye lokasjonene som ble resultatet av den nye materiellkategoriseringen. Dessuten ønsket HA seg større plukk-kapasitet og redusere kostnadene pr. plukk.

- Det var med andre ord det reneste Kinderegget vi ønsket oss - tre ting på en gang. Vi stilte oss selv spørsmålet om det i det hele tatt fantes noe som kunne gi oss dette, sier sjef for Lagerseksjonen, kaptein Ole Morten Akre-Hansen.

Raskt kom han i kontakt med Norsk Scania, og på deres hovedlager på Furuset i Oslo fikk han se heisautomater for første gang.

- Siden vi nesten har flere Scaniadeler på lager enn det Norsk Scania selv har, tenkte vi at dette kanskje kunne være noe for oss også. Og etter å ha sett en annonse i Logistikk & ledelse tok vi den første kontakten med Nordverk Norge. Etter senere å ha studert heisautomatene til både Brødrene Dahl og NKL, forstod vi at det ville være svært fornuftig å legge hele smådelslageret vårt på 33.000 forskjellige artikler i slike, forklarer Akre-Hansen.

HA gjennomførte deretter et forprosjekt som endte opp med et behov på hele 18 heisautomater. Etter å ha lagt ut disse på anbud i hele EU, kom det inn 60 svar.

- Vi valgte Nordverk Norge ut fra flere kriterier. Produktene deres imøtekom vårt ufravikelige krav om at heisene skulle ha tannstang- fremfor kjededrift. Likeledes ville vi ha bevis på at systemet som skulle leveres til oss hadde vært i drift i andre bedrifter i minimum ett år. Årsaken til dette noe spesielle kravet, er at Forsvaret ofte har tapt på å være forsøkskaniner på nye prosjekter. Videre gikk valget på styringssystemer og selvfølgelig også på kapasiteter og pris, sier Fevang.

-18 heisautomater representerer utvilsomt mye penger. Var det problematisk å skaffe disse til veie?

- Mange spør HFK om penger, og de er selvfølgelig opptatt av prosjektenes gevinster og payback. Men når jeg spør noen om 6,5 millioner kroner, synes jeg det er helt naturlig at de stiller spørsmål og få garantier for at man får noe igjen. Det ville både du og jeg ha forlangt. Men da vi fortalte om gevinstene som ville oppnås, og at paybacken ble svært rask ved at lageret kunne reduseres med seks medarbeidere, ble pengene bevilget, sier Fevang, som presiserer at reduksjonen vil foregå via naturlig avgang.

Omløpshastighet? Ja!

I mai var de 18 heisautomatene ferdig levert, og de tok heldigvis ikke skade av brannen HA opplevde tidligere i sommer.

Det er først om fremst varer med høy omløpshastighet som er blitt plassert i heisautomatene, som kan betjenes av fire medarbeidere samtidig. Dermed sikres en rask effektuering av ordrene.

- Men vi vil også legge inn varer det er lite omløp på. Disse skal jo også lagres, og det er jo lov å lagre dem smart. Jeg får riktignok ikke pluss på plukkeffekt, men lagringseffekten vil jo være til stede, sier Fevang, som smiler godt i barten når vi spør om omløpshastigheten.

- Det er et spørsmål jeg liker godt, og da svarer jeg som regel ja. For svaret er ja. Vi har deler som snur i døren, noen blir direktelevert, mens andre ligger her i 30 år før vi avhender dem. For det ble ikke krig, og det er selvfølgelig både du og jeg veldig glad for. Det er det som kalles beredskap.

Komplekse IT-systemer

Hovedarsenalets viktigste kunder er som nevnt et 30-talls driftslagre som igjen etterforsyner lokale verksteder og avdelinger. På grunn av et stort antall av disse ligger i Nord-Norge, har Forsvaret et «bufferlager» - Forsyningslager Nord-Norge (FLNN) med hovedbase i Bjerkvik.

- Både FLNN og driftslagrene blir styrt av HA, og således er det vi som bestemmer hvilke deler som skal ligge på disse lagrene.

- Sivile logistikere vil utvilsomt definere driftslagrene som unødvendige mellomledd. Dagens effektive transportnettverk tilsier vel at det er ingen ting i veien for at HA kunne etterforsynt både verksteder og avdelinger direkte?

- Det er riktig, men her kommer beredskapselementet inn igjen. Rent driftsmessig er nødvendigheten av de lokale lagrene helt klart blitt mindre.

IT-avdelingen er en av enhetene på HA som har en sivilansatt leder, og vi må virkelig konsentrere oss når kontorsjef Odd Gunnar Ludvigsen forklarer om datasystemene som er i bruk. Her er det snakk om et komplekst grensesnitt mellom et overordnet hærsystem (EDB RM - Regional materiellforvaltning), FN/NATO-systemer, strekkodesystemer og HAs eget lagerstyringssystem.

EDB RM er en militær benevnelse på Oracle Applications, med moduler for anskaffelse, økonomi, lagerdrift og lagerstyring. Opprinnelig skulle dette være et fellessystem for Hæren og Luftforsvaret, men sistnevnte valgte i stedet å satse på IFS. Problemet Ludvigsen sliter med er at lagerstyringsmodulen ikke kan benyttes.

- Det skyldes først og fremst at de sivile systemene går på resultatenhet. Dermed ville HA og FLNN bli behandlet som separate resultatenheter. Vi betrakter imidlertid hele lagerorganisasjonen som én resultatenhet, og da blir det problemer. Likeledes takler ikke Oracle vårt system med materiell i forskjellige tilstander, sier Ludvigsen, som forklarer at HA i stedet har knyttet til en del av de systemene de hadde tidligere, og modernisert og tilpasset disse. I tillegg er det blitt implementert en behovsberegningsmodul som ligger på toppen. Den skaffer til veie grunnlagsdata på forbruk, plukk etc, og ser inn i databasen hvor alt er lagret og ser på parametre om hva som er beredskap, hva som prosjekt, hva som er drift osv og sammenstiller der.

- Også feltlageret er lagt inn i EDB RM slik at dette er en del av logisk lager. Det betyr at vi kan gå litt lavere ned på dybden vår. Det som før lå her på HA, skulle ingen røre. Det kunne jo bli krig i morgen, ikke sant. Men hvis vi nå får en prioritetsordre på en del vi skulle mangle, kan den plukkes fra en container og sendes kunden. Det er enkelt for oss, samtidig som at servicegraden øker.

Når det gjelder rekvisisjon av deler, finnes det flere forskjellige løsninger. Langt over 90% kommer imidlertid fra driftslagrene, som automatisk ender opp som en plukkorde på vareheisene. KFORs bestillinger over satellitt går også helt automatisk.

- Men verkstedene må med andre ord fortsatt melde inn side bestillinger til driftslageret på gammelmåten?

- Ja, her er det er nok fortsatt mye papir. Men nå har vi en pilot gående hvor sluttbrukerne vil få anledning til rekvirere direkte. Denne web-baserte løsningen vil snart bli fullt tilgjengelig.

- Vil du si at systemet fungerer godt, eller det mye du forsatt ønsker å forandre på?

- For oss fungerer det veldig bra. Vi hadde ingen direkte problemer med å integrere styringssystemet til heisautomatene med de øvrige systemene, men det bød på noen utfordringer for å få sydd det hele sammen på best mulig måte. Vi la svært stor vekt på at heisautomatene ikke skulle bli en stat i staten for å si det slik, men i stedet være fullt ut integrert i det øvrige.

Uviss rolle i fremtidens FLO

Vi har i tidligere utgaver omtalt Forsvarets Logistikkorganisasjon som nå er under etablering. Noen av hovedoppgavene til FLO skal være «samordning av forsvarsgrenes innkjøp, lager, distribusjon og vedlikehold». Vi spør Fevang om HAs rolle i den nye organisasjonen.

- For å svare ærlig, vet jeg foreløpig ikke så mye. Selv om FLO skal samordne logistikkaktivitetene til alle forsvarsgrener, vil Sjøforsvaret få en særstilling og helt sikkert fortsette å ha lagervirksomhet i Bergen. Om det vil bli noen samordning mellom Luftforsvarets lager på Kjeller og Hærens her på Lillehammer er høyst usikkert. Det er lagt opp til en overordnet sentral styring fra FLOs side, men om det blir ett enormt varehotell eller om man beholder dagens lagerstruktur vet jeg heller lite om, sier Fevang, som forklarer at det første som vil skje er at distriktskommandoene med de regionale forsyningskommandoene legges ned. Deretter vil FLO opprette forsyningssenter Nord og Sør med mobiliseringsutstyr, proviant, intendantur etc.

- Tekniske reservedeler holdes utenfor inntil videre, men etterhvert må FLO foreta noen beslutninger også på vår sektor. Og da har vi vanskelig for å tro noe annet enn at HA vil komme gunstig ut. Tenk bare på lokaliseringen vår. Rena i Østerdalen er i ferd med å bli et kjempetyngepunkt. i Hæren. Sessvollmoen ved Gardermoen kommer til å øke, og både Jørstadmoen på Lillehammer og Terningmoen på Elverum vil bestå. De største kundene våre ligger derfor innenfor en liten geografisk sirkel. Jeg tror derfor neppe man vil oppnå noen stor gevinst ved å samle hær og luft, avslutter den optimistiske majoren.

----------------------

Imponert over Forsvaret

Heisautomatleverandøren Nordverk Norge AS har meget god innsikt i logistikksystemene til en rekke større bedrifter i hele Skandinavia. - Etter min mening overgår Hovedarsenalet de fleste sivile virksomhetene jeg kjenner til, sier salgssjef Nils Brekka.

- Både når det gjelder rutiner og struktur, kostnadsfokusering, visjoner, organisering og ikke minst når det gjelder totalintegrerte systemer med riktig fokus på IT, spiller Hovedarsenalet i elitedivisjonen, hevder Brekka.

Sett i lys av kundens profesjonalitet, er medarbeiderne i Nordverk Norge svært stolte over å bli valgt som leverandør. Etter hvert som at Forsvaret selv erfarer effektivitetspotensialet som ligger i heisautomater, har Brekka dessuten god tro på at Forsvaret vil kjøpe flere. Uansett vil leveransen til Hovedarsenalet være en svært god referanse.

Betydelig ordre

Leveransen av hele 18 heisautomater til én og samme kunde, representerer en av de største ordrene for Nordverk her i landet. De er av typen Compact Lift som er produsert i Sverige, og typebetegnelsen 2440 indikerer en bredde lik to EUR-paller. Med en høyde på 7,90 meter, vil heisene ha plass til hele 33.000 artikkelnummere.

Totalt vil de kunne romme 650 kbm med varer med en samlet vekt på 720 tonn. Systemet har erstattet ca. 12 kilometer med småvarehyller, som har gitt Hovedarsenalet en samlet netto arealreduksjon på 650 kvm.

Heisautomater vs paternosterverk

Siden enkelte tror at heisautomat er et annet navn på paternoster, ønsker Brekka å presisere at det er store tekniske forskjeller mellom disse.

- Heisautomaten er en videreutvikling av det tradisjonelle paternosterverket. De er først og fremst vesentlig mer fleksible, samtidig som at plassen utnyttes langt bedre slik at de har høyere lagringskapasitet. Dette kommer av at en heisautomat kun trenger minimal avstand mellom hver hylle. Mens paternosterverk har tre gitte høyder mellom hyllene, kan brukere av heisautomater selv bestemme avstanden i 25 millimeters intervaller, forklarer Brekka, som også trekker frem enklere plukking.

- I et paternosterverk må man bruke den ene hånden til å trekke ut skuffen som i en kommode, mens man med en heisautomat får hyllen frem til helt korrekt arbeidsposisjon. Det er nærmest som å stå i en pølsebu, der du har full oversikt over varene, sier han.

Den tredje fordelen er at heisautomatene til Nordverk Norge drives ved hjelp av tannstenger i hvert hjørne, hvilket gir en lagt bedre stabilitet i forhold til paternosterets kjededrift.

- Leverer dere i det hele tatt paternosterverk?

- Veldig sjelden. Paternoster kan ha noe for seg dersom man har homogene varer. Med andre ord bør produktene som lagres ha svært lik størrelse og vekt. Men det sier seg selv at det er svært urasjonelt å måtte kjøre et 40-tonns paternosterverk en hel omdreining for hver plukking, så du er helt avhengig av et styresystem som sikrer at man plukker i riktig rekkefølge.

----------------------

Hovedarsenalet (HA) er lokalisert på Lillehammer, og er kommandomessig underlagt Hærens forsyningskommando. Som sentral anskaffelsesmyndighet har HA som hovedoppgave å tilføre Hæren og Heimevernet reservedeler og forbruksmateriell til teknisk materiell som kjøretøy, våpen, sambandsmateriell og verktøy. HA har også ansvaret for anskaffelse av intendanturmateriell og lagerhold av land- og flykart for hele Forsvaret. Oppgaven omfatter overordnet styring av Hærens lagre, herunder behovsvurdering, anskaffelse og fortolling, lagring og fordeling.

Historie

I 1634 ble tøyhuset på Akershus opprettet. Dette var forløperen til dagens Hovedarsenal. I 1752 utnevnte Fredrik II en arkelimester på Akershus, for å ta vare på datidens forråd av krigsfornødenheter. I 1877 ble Det Norske Hovedarsenal opprettet, og hadde tilhold på Akershus fram til 1940. Etter krigen ble HA opprettet på Nyland i Oslo, og var lokalisert der fram til det ble flyttet til Hovemoen ved Lillehammer, der det ble integrert med Arsenalet på Hovemoen i 1972.

Hovedaktiviteter

kilde:www.mil.no/haren/ha

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!