Sommerlige betraktninger

Det var dette med logistikk da...

Innkjøpslogistikk, produksjonslogistikk, forbrukslogistikk, tidslogistikk, distribusjonslogistikk, tredjepartslogistikk, returlogistikk. Hva er det med dette begrepet som brukes i så mange sammenstillinger? Hva betyr logistikk egentlig? Kan det være grunn til å gå til opprinnelsen for å finne frem til noe som setter alle disse tilleggsordene i perspektiv? Det er i alle fall forvirrende å se alle spissfindigheter som tilleggsordene henviser til. Så la meg få lov til å prøve på en klarifisering.

Aage Rødseth

Logistikk er naturligvis et fremmedord i vårt språk, og som de fleste slike, er det et gresk ord. I begynnelsen var logoz - ordet. Flere fremmedord er, som dere sikkert vet, utledet fra denne ordstammen. Ett slikt er logistikoz - logistikos - som betyr evnen til å resonnere og kalkulere. Så, her kunne jeg slutte mine betraktninger med å si at logistikk betyr å resonnere og kalkulere omkring hvert av de temaer som tilleggsordene henviser til og mange flere. Det er jo for så vidt en generell og grei definisjon, men så lett er det vel ikke. Moderne logistikk er så mangfoldig at det er vanskelig å se skogen for bare trær. Og, ifølge den svenske professor Dag Ericsson, må man både kunne se skogen og trærne. Jamen er det vanskelig, så mange trær som det er!

Det er enkelte som hevder at logistikk kommer fra fransk, logistique, et ord vi har i norsk som losji og losjere. Denne versjonen skal komme fra det militære i betydningen innkvartering av militære tropper i hus eller telt. Dette er en absurd tanke når vi betrakter moderne logistikk. Vi avviser den, for hva har vel innkvartering av sjåfører med transporttjenester å gjøre? Eller, kanskje det er noe der også? Vi får se.

Den etter min mening viktigste militære definisjonen av logistikk ble skrevet ned i 1917 av en amerikansk oberstløytnant i US Marine Corps, Cyrus Thorpe. Han sa at "strategi og taktikk danner grunnlaget for planlegging og gjennomføring av militære operasjoner, logistikk gir midlene for gjennomføring av dem".

"Midlene", sa Thorpe, "er mennesker, materiell og tjenester".

Videre definerte han noen hovedfunksjoner som bestemmelse av behov for og tilveiebringelse og distribusjon av ressurser. Med visse modifikasjoner kan man si at dette er den definisjonen av logistikk militære myndigheter i NATO-landene og mange andre land bruker.

De første moderne logiske og matematiske modeller for løsning av administrative problemer så vel dagens lys under den industrielle revolusjon og taylorismen i begynnelsen av forrige århundre. Wilson lanserte sin berømte formel for seriestørrelser i 1916, så vidt jeg vet. Den andre verdenskrig skapte så dynamikk i utviklingen av matematiske metoder for analyse, systematisering og behovsberegning av administrative og økonomiske prosesser. Det startet i Storbritannia i 1940 med problemet "hvor mange runder ammunisjon må vi ha for å skyte ned køen av tyske fly under slaget om Storbritannia sommeren 1940?"

Etter hvert er en rekke teorier og modeller samlet under betegnelsen "operasjonsanalytiske emner". Køteori, lineær og dynamisk programmering, spillteori, matematisk simulering for ikke å snakke om lagerteori og nettverksteo-ri er eksempler på matematiske metoder "for business decisions" som etter hvert er omsatt til programvarer for produksjonsstyring, prosjektstyring, økonomisk styring og så videre. Det er dette som er moderne logistikk: logiske systemer og matematiske modeller for styring av administrativ og økonomisk virksomhet av hvilken som helst art.

Logistikoz i praksis!

Alle tilleggsordene i innledningen indikerer da arten av administrativ og økonomisk virksomhet vi ønsker å styre gjennom logisk systematikk og matematiske beregningsmodeller. Vi definerer altså grensene for den virksomhet vi ønsker å analysere og styre. Grensene kan være snevre innenfor en avgrenset virksomhet, f eks en bedrift, de kan omfatte hele bedriften eller de kan se bedriften som et ledd i en kjede av virksomheter som for eksempel kjeden fra leverandører gjennom en produksjonsbedrift til kunder. Dess videre grenser vi setter for den totale virksomhet, dess mer kompliserte og uoversiktlige systemer må vi analysere og styre. Såkalt grønn logistikk og returlogistikk kan illustrere poenget.

Grønn logistikk innebærer at produksjonsbedriften enten produserer varer som ikke forurenser miljø eller/ og er gjenvinnbare i produksjonen. Dette påvirker både råvareleverandører og kunder. Suboptimale løsninger i hvert av leddene kan ha store konsekvenser for totalsystemet. Råvarebehovet kan endres i art og omfang. Råvareleverandørene kan produsere varer det ikke lenger er behov for eller i altfor store mengder i forhold til behovet. Overgangen fra bakelitt til plastikk er ett eksempel. Kundenes evne og vilje til å returnere varer kan endre omfanget av gjennvinnbarhet. Omlegging fra flaske til blikkembalasje og retur av disse er et annet eksempel. Det har ingen hensikt å returnere varer til gjenvinning dersom det ikke er kapasitet eller teknologi for å ta returvarene inn i ny produksjon. Destruksjon av miljøfarlige varer er avhengig av systemer for å gjennomføre destruksjonen. Det er intrikate og kompliserte sammenhenger i det totale systemet. Det logiske system som skal styres spenner over alle ledd i kjeden.

Når vi har definert den administrative og økonomiske virksomhet vi ønsker å analysere og styre, må vi ta de riktige faktorer og sammenhenger i betraktning. Sjåførens hviletid i langtransporten er en av mange faktorer i analyse og styring av transportrutiner. Den skogen vi overskuer er full av trær. Selv i en rimelig liten skog kan det være nok trær til at vi mister orienteringen når vi går inn i den. Vi kan komme ut av den på et helt annet sted enn vi hadde regnet med.

Jeg har gjort disse betraktningene fordi jeg mener ordet logistikk i stor grad brukes uten en grunnleggende forståelse av hva det egentlig er. Det er logikk og matematikk det dreier seg om, anvendt logikk og matematikk på administrative og økonomiske problemer du selv må definere. Alle våre tilleggsord kan tjene til å presisere hvor vi skal anvende logikk og matematikk for å oppnå gode løsninger, men de kan også, dessverre, lede oss til å tro at logistikk er noe som er særskilt knyttet til den ene eller andre form for virksomhet, til det ene eller andre av de mange tilleggsordene. Moteretninger innen moderne logistikk har hatt tendenser til å overskygge behovet for helhetstenkning. Utviklingen av større og større databaserte totalsystemer har på den andre siden tendert mot så kompliserte systemer at de er vanskelige å forstå for de forskjellige brukere av systemene, de som skal gi input til dem og de som skal behandle og ta standpunkt til output fra dem. Teoriens, matematikkens og teknologiens grenser overskrider mangfoldig det enkelte menneske grenser for forståelse. Kassabetjeningen som fører strekkodene over en leser, kan umulig forstå alle konsekvenser av handlingen, og kan bli en robot uten noen annen ekspertise enn den å føre en innpakning over et leseapparat og kanskje ha en liten peiling på hva innpakningen skjuler. Direktøren på sin side som treffer sine beslutninger på bakgrunn av summarisk informasjon, kan umulig overskue alle detaljer som ligger til grunnen for denne informasjonen og kan bli en robot som leker med tall uten forståelse for de realverdier han forvalter. Skal vi alle bli roboter?

En militær tenker på 1800-tallet, Henri Jomini, skal ha sagt at "alt eller nesten alt som ikke er strid, er logistikk". Omsatt til vårt språk kunne jeg være fristet til å si at alt eller nesten alt som ikke er bedriftsidé, strategi og taktikk, er logistikk. Det ville kanskje Thorpe også ha sagt. Men anvendelsen av logistikoz må være tilpasset menneskene, ikke omvendt.

Logikk og matematikk har ingen annen verdi i seg selv enn å trene oss til logisk og presis tenkning. At to pluss to er fire sier oss ingenting med mindre vi har en klar oppfatning av hva slags to vi snakker om. To epler pluss to pærer er lik frukt, men det skjønner ikke matematikken.

I dataalderens entydighet må vi ikke komme dit at vi heller ikke skjønner det.

----------------

Artikkelforfatter Aage Rødseth ble uteksaminert fra Sjøkrigsskolens intendanturlinje i 1950 og har hatt variert tjeneste i Sjøforsvaret i ca 30 år innen generell administrasjon, økonomi og forsyningstjeneste. Han har undervist i logistikk ved BI i ca 10 år og ved Sjøkrigsskolen siden 1980. Han er nå pensjonert fra Forsvaret.

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!