Linde satser tungt på tungt

Målet er klart for Linde; konsernet skal bli en av verdens ledende produsenter av tungtrucker og reachstackere. På samme måte som man har opparbeidet en ledende posisjon som produsent av alle andre typer trucker og håndteringsmaskiner, betyr satsing på ny fabrikk i Wales, og flere nye maskiner i løpet av de siste årene, at også markedet for containerhåndtering er et kjerneområde. Med åpning av ny fabrikk, har Linde tatt et langt skritt i riktig retning.

Christian Ryg Merthyr Tydfil / Wales

Da Linde kjøpte opp Lansing i England i 1989, arvet tyskerne også en produksjonsbedrift for tunge trucker - Henley i Blackwood i Wales. Produsenten hadde en til dels gammel og utdatert serie tungtrucker. I en overgangsfase ble produksjonen kjørt videre, før Linde kontraktet svenske SMV til å produsere en ny serie reachstackere for dem, parallelt med SMVs egne maskiner. På litt lengre sikt var imidlertid målet klart: Vi skal ha vår egen maskin, i eget design. Det ble gjort fordi Linde ønsket å bruke "Porschedesignet" som etter hvert har blitt et varemerke for fabrikkens mindre motvektstrucker, gjennomgående for alle motvektstrucker.

Samtidig flyttet Linde produksjonen av sine 5 - 8 tonns dieseldrevne trucker til Blackwood, der det var ledig kapasitet.

Men utviklingsmulighetene i Blackwood var ikke tilstrekkelige. For to år siden startet man derfor ombygging av et fabrikklokale i gruvebyen Merthyr Tydfil, i hjertet av det tidligere kullgruvedistriktet litt nord for Cardiff. Her har Linde nå en tidsmessig bedrift med produksjonslokaler på 17.300 kvm og en tomt på 240 mål, der all produksjon av motordrevne trucker over 5 tonn etter hvert samles.

- En fordel med de nyrenoverte lokalene, er at vi har en langt bedre layout for produksjon av trucker, sier adm. direktør Graham B. Lovatt til Logistikk & ledelse.

- Mens de gamle produksjonslokalene i Blackwood var tilstrekkelig store, var det tre bygninger, slik at materialstrømmen gjennom bedriften ble tung og lite hensiktsmessig. Nå kan vi ta inn alle materialer i ene enden av lokalene, og kjøre ferdige trucker og stackere ut i andre enden, fortsetter Lovatt, som legger vekt på at fabrikken enda ikke er ferdig innredet, og ber om forståelse for rot. Men med fulle ordrebøker, flytting og noe gjenstående arbeid i lokalene i Merthyr Tydfil, kan det vanskelig være absolutt orden.

- Hovedsaken er at vi kan levere og holde produksjonstakten på topp. Vi har leveringstid på rundt 6 uker for en reachstacker eller tung containertruck, og det mener vi er helt akseptabelt. De fleste kunder som skal handle tunge maskiner, har planlagt dette grundig, i motsetning til hva som kan være tilfellet når det gjelder en 2,5 - 3 tonner, sier han.

Når det gjelder mellomtunge trucker fra 5 til 8 tonn, har Linde hatt stor suksess med sin nyeste modell, BR 353, som har oppnådd svært gode markedsandeler på de fleste markeder.

Også de tyngre modellene fra 10 til 52 tonn og reachstackerne har fått en god mottakelse og er blitt populære i mange land, og er også levert i Norge. Faktisk har Jæger i Norge solgt både den første og siste stackeren som ble produsert i den gamle fabrikken i Blackwood!

- En fordel med vårt design er meget god sikt bakover, føreren kan se bakken nærmere bakenden på våre maskiner enn på noen konkurrent, sier Lovatt. Han understreker dessuten, og underbygger det med tester og plansjer, at truckene er raskere enn konkurrentene i arbeidssykler med transportstrekninger av ulike lengder.

- Vil hydrostatdrift, Lindes varemerke for mindre trucker, finne veien inn i tyngre maskiner?, spør vi.

- Neppe i nærmeste framtid, sier Lovatt. - Riktignok hadde Lancer Boss hydrostatdrift i en av sine containertrucker for en del år siden, men trucken finnes ikke lengre i markedet. Foreløpig er en solid, automatisk girkasse - med sperre mot for store belastninger ved skifte av kjøreretning - økonomisk mest fornuftig.

Fleksibel produksjonslinje

I tre parallelle løp produserer man maskiner i Merthyr Tydfil. På den ene linjen ruller reachstackerne framover, mens man i andre linjer kan veksle mellom ulike maskiner, og faktisk også produsere terminaltraktorer i blanding med trucker.

- Fleksibel produksjon gir god tilpasning til markedssituasjonen, og betyr høyere produktivitet, hevder Lovatt.

Tomcontainertrucker og terminaltraktorer står på linje etter hverandre, i tilsynelatende tilfeldig rekkefølge. Chassis for de to stemmer i størrelse, og derfor er det enkelt å blande dem i produksjonen. Tomcontainertrucken er utstyrt med en mast av litt spesiell konstruksjon. I stedet for å ha faste ytre profiler, og to bevegelige profiler på hver side innenfor, så har man gjort innerste profiler festet til tiltsylindrene. Konstruksjonen gir flere fordeler, bl.a. er det plass til en stor forsterkning i form av en plate mellom mastprofilene nede.

Fra 10 tonns maskiner og oppover, benyttes samme førerhytte på alle modeller - nok en forenkling og standardisering. Siden Linde i Tyskland er spesialister på hydraulikk og hydrostatdrift, får fabrikken i Wales alle hydraulikkomponenter levert fra Tyskland, i likhet med flere andre av produksjonsenhetene i konsernet. Lovatt hevder også at nettopp spesialiteten egen hydraulikk er med å gjøre tungtruckene spesielt konkurransedyktige og raske i praktisk arbeid.

Lovatt understreker forøvrig fordelen ved å tilhøre et gigantkonsern i truckbransjen. Ikke bare har Linde en solid kapitalbase, men utviklingsavdel-

ingen er felles for de fleste fabrikker, og sitter på menneskelige og økonomiske ressurser som mindre produsenter i stor grad bare kan drømme om.

Det er hovedgrunnen til truckgiganten må og skal være leverandør av et komplett program - fra de minste jekketraller til containertrucker og reachstackere, nøyaktig så store som kundene ønsker.

I neste utgave bringer vi en rapport fra Lindes produksjon av innendørstrucker og trekktrucker i Basingstoke (red. anm).

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!