Systemtenking:

Darwin + Deming

Det å forstå alt i en større sammenheng blir stadig viktigere. Darwins evolusjonsteori gav oss mye. På 1800-tallet. Nå behøver vi kanskje et enda mer helhetlig perspektiv?

Stein Smaaland

Mange av oss tolker begrepet «systemtenking» til å bety systematikk, struktur, og kanskje byråkrati. På 1990-tallet benyttet vi begrepet på denne feilaktige måten (ref. 1).

Nå vi har lært (ref. 2).

Systemtenking betyr å inneha et helhetsperspektiv, jfr. figur og faktarute på neste side. Vi ville nok utvilsomt være tjent med å oversette det amerikanske begrepet «system thinking» til helhetstenking. Men, for å holde fast i det faglige utgangspunkt, opprettholder vi begrepet (og overtittelen) systemtenking.

Hva har en organisasjonsmessig, menneskelig systemtenking til felles med Darwins « » og « » (ref. 3 og 4)?naturlig utvelgelseoverlevelse av de best tilpassede

Deming-nettverket har diskutert temaet.

Hanching, Kina;

«Survival of the fittest» (bare de beste overlever), en betegnelse Darwin overtok fra sin diskusjonspartner Herbert Spencer, innebærer at organisk avl skjer gjennom naturens naturlige, ikke oppdretternes kunstige, utvelging. Agnostikeren Darwin så ingen høyere moral, ingen religiøse mål, i evolusjonen, bare tilfeldigheter og nødvendighet.

Hvem vil overleve? Problemet vil rett og slett løse seg selv. De eneste overlevende vil være selskap med standhaftige hensikter for kvalitet, produktivitet og service» (ref. 5, side 155).

Stephen, California;

Darwins evolusjonsteori er et eksempel på tilfeldig variasjon (ref. 2). Genetikk gjør at de fleste karaktertrekk opprettholdes gjennom generasjoner. Hvis genkoden blir endret, for eksempel som en følge av tilfeldig feil, ionisering, bestråling, kjemiske forstyrrelser, virus eller lignende, kan en ny arveegenskap, en mutasjon, oppstå. Den store majoriteten av disse mutasjonene er skadelig, og individene dør ut. En liten minoritet viser seg, imidlertid, å være fordelaktig. Hvis mutasjonen kan bli ført videre gjennom generasjoner, og bygger seg opp til en dominant gene, kan den resulterende varianten av arten bli dominant overfor de tidligere individene av arten. I følge evolusjonsteorien pågikk denne prosessen, i all tilfeldighet, i millioner av år.

Nå søker mennesker å «fikle med» genene.

Vi har laget appelsiner uten stener. Dyr med fem ben. Mennesker av ønsket kjønn. Menneskemaskiner.

For organisasjoner kan vi ta Ford som eksempel. Ford valgte på 80-tallet Dr. Demings ledelsesteori. Tilfeldigvis. Denne gjorde merkbare, positive bidrag. Senere endret Ford til en annen ledelsesteori. En som ikke var fullt så god. Mente noen.

Vi kan ha «survival of the fittest»-organisasjoner ved blinde lykketreff, eller vi kan selv gripe inn og aktivt spre det som trengs for at selskaper skal lykkes bedre. Dette betyr (i følge Deming-nettverket, red.anm.) Demings 14 punkter (ref. 5, side 24) og «Det helhetlige kunnskapssystem» (ref. 2). De mindre dyktige organisasjonene, de som mangler en standhaftig hensikt, de som mangler langsiktig planlegging, de som mangler teamforståelse, vil dø ut på egen hånd.

Aidan, Kent;

Stephens Ford-kommentarer synes å være en sammenblanding av sosialteori og naturens verden.

Selv om det er eksempler på økologiske nisjer som kan beskrives som «survival of the fittest», er vel de fleste evolusjoner drevet av en samarbeidende stabilisering der et enormt antall arter florerer, et mangfold av uensartede arter, noe som gir mye overflødighet, og robusthet, for de involverte systemer.

Når vi snakker om en konkurransesituasjon, der det dreier seg om å slå konkurrenten, eller å selv bli slått, vil vi aldri kunne ha det nødvendige helhetsperspektivet for å kunne forstå systemer slik Deming gjorde det. Det synes som om vi klarer dette innen det offentlige, innen utdannelsesvesenet, men aldri innen forretningslivet. Hvorfor?

Selv om Aidans kommentar dreier seg om England, og inkluderer pågående diskusjoner om utdannelseslivet i USA, kan vi kjenne oss igjen her i Skandinavia også, kan vi ikke?

Paul, Irland;

Jeg har funnet det nyttig å omskrive tesen til «survival of the best fitting». Siden omgivelsen hele tiden forandrer seg, må organisasjoner og organismer hele tiden tilpasse seg for å overleve. Jeg tror det er derfor Dr. Deming la større vekt på innovasjon (av produkter, tjenester og prosesser) enn på skrittvis forbedring.

Bob, Yorkshire;

Hvem vil overleve? Min forståelse for Darwins lov er ikke at den som tilpasser seg best overlever. Men, mer presist, at overlevelse er forbeholdt de artene som over tid er dyktigst til å tilpasse og innrette seg etter sine dynamiske omgivelser. Visdommen vi kan hente ut av dette er at det å være dyktig til å tilpasse seg, det å være smidig, er nøkkelen til suksess for organisasjoner såvel som for livet selv. Debatten gjenspeiles i tesen;

«I tider med forandring, er det de som lærer som vil arve jorden, mens de lærde vil oppdage at de er i utmerket stand til å håndtere en verden som ikke lenger eksisterer.»

Roger, England;

Hmm. Jeg har slitt med dette her helt siden studietiden, diskutert med Darwinister og ny-Darwinister. De anser alle at tilfeldig mutasjon skaper evolusjonsprosessen. Jeg er usikker på dette. Særlig for bedriftslivet. Innen forretningslivet har vi markeder, med behov. Behov som blir mer eller mindre dekket. For å få tilgang til en fremtid som er lysere enn nå-situasjonen, skaper vi nye markeder, nye produkter. Dette er neppe parallelt med naturens evolusjonsprosess. I forretningslivet kan én konkurrent dukke opp, som i løpet av kort tid skyver oss ut av markedet. Dette betyr at vi må forbli i den utviklingen vi er. («Skomaker bli ved din lest», red.anm.). Vi må jobbe oss oppover. Og når vi har nådd toppen. Da er alt bare nedoverbakke.

Jeg tror «System of Profound Knowledge» (ref. 2) hjelper organisasjoner til å mestre disse situasjoner;

Hvis vi setter vår lit til Darwin, tror jeg vi vil satse for mye på tilfeldigheter og komfort. Jeg tror vi må tenke lengre enn det.

Carlos, Guatemala;

Darwins evolusjonsteori er blitt videreført i evolusjonær psykologi. Jeg har nettopp lest at den menneskelige søken etter status ikke gjelder alle mennesker, kun menn. Jeg synes å ha avdekket noen årsaker til dette. En høyere status forenkler tilgangen til flere forhold;

Vedrørende sex, selv om polygami er noe nedadgående, er seriell monogami på oppadgående (ref. skilsmisseprosent, red. anm.). Vi ser at menn stadig trakter etter status. Mens kvinner prioriterer avkom. Hvorfor det? En årsak er ulik investering i avkom. Mens kvinner kan ha barn hver niende måned, kan mannen, teoretisk sett, ha et ubegrenset antall. Dette faktum synes å ha skapt en tydelig forskjell mellom menns og kvinners psyke, og hva psyken opplever som motiverende og følgelig gir prioritet.

Jo høyere status en mann har, desto større muligheter har han til å spre sine gener.

Mitt poeng er at evolusjonær psykologi synes fornuftig. Status synes å være en viktig motivasjonsfaktor, og spesielt for mannen. Selv om Dr. Deming mente at «å klatre karriérestigen» er en ytre motivasjonsfaktor (på linje med lønn), tror jeg det kan være en indre motivasjonsfaktor (på linje med ønsket om å bidra med noe), og spesielt for menn.

Jeg er ikke sikker på hvordan vi skal konkludere dette. Darwins naturlige utvelgelse brøt med mange grunnleggende verdisyn. Og banet veien for mer nytenking. Med ujevne mellomrom behøver verden ny tenking. Nye verdisyn. Kanskje tiden er inne?

Referanser

-----------

Systemtenking

DEFINISJON: Et system er et nettverk av gjensidig avhengige komponenter, som arbeider sammen for å forsøke å nå systemets mål (ref. 5, s. 98).

«Naturen vet best»

Naturlige økologisystemer har utviklet seg gjennom millioner av år, og alt i dem har sin rolle. Vær veldig skeptisk til forslag om å eliminere en øyensynlig unyttig del av et system. Hvis den ser unyttig ut, kan det godt være at vi ikke forstår dens funksjon. Eksempel: Da plantelivet på vestkysten ble erstattet av kråkeboller, økte antall seler, grunnet enklere tilgang til fisken.

-----------

Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid.

stein.smaaland@sys.no www.sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2002

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!