Tenkte tanker:

Charles Robert Darwin, 1809-1882

Darwin var ikke særlig god på skolen. Han mistet raskt interessen både for medisin og for teologi. Før han fant sin hylle. Innen naturvitenskap. Han ble en nysgjerrig samler av mineraler, planter og dyr. En tålmodig systematiker av data. En utradisjonell analytiker av sammenhenger. Han ble mannen bak «natural selection» (naturlig utvelgelse), mannen bak «survival of the fittest» (bare de beste overlever). Et verdenssyn som fremdeles dominerer.

Stein Smaaland

« » (Darwin, ref. 1).Min teori vil lede til studier av instinktene, av arveanlegg, av hele metafysikken (ref. faktarute). Teorien vil lede til inngående vurderinger av hybrider og generasjoner, av selve årsakene til de endringer som finner sted... Slik at vi kan forstå hvorfra vi er kommet, og hvortil vi er på vei

Men likevel. Det var fordi Darwin selv unngikk teologi og metafysikk, og i stedet fokuserte fakta, at han ble grunnleggeren av tidenes evolusjonsteori.

Darwins kontroversielle bidrag grunner noe i at han kartla variasjonene mellom artene, men enda mer i at han forstod betydningen av dette. Han påpekte hvordan fordelaktige variasjoner opprettholdes og videreutvikles, mens uheldige variasjoner dør ut. (For mer om variasjon, jfr. 2.)

Oppvekst

Darwin kom fra en velstående familie. Hans mor var datter av en kjent pottemaker, hans far og farfar velstående leger. Foreldrene jaktet rev fra hesteryggen. Så - naturlig nok - Darwins studier startet med medisin. Og deretter med teologi. Før han endelig fant seg selv i zoologi, botanikk og geologi.

Familiens kontakter gjorde at han i 1831 fikk lugar på en jordomseiling med marinebriggen HMS Beagle, som ulønnet naturforsker. Reisen varte i fem år og ble grunnlaget for Darwins liv.

Datainnsamling

Hensikten med reisen var å fullføre andre oppdagelsesreiser, i Patagonia, Chile, Peru og Stillehavsøyene, og å bringe hjem en serie av detaljerte målinger fra hele Verden (ref. 1).

Darwin lærte mye på reisen. Hans data omfattet alt fra insekter i Brasils regnskoger til finker på Galapagosøyene, fra fossiler av pattedyr i Argentina til sjimpanser i Afrika.

Samtidig leste han en trilogi av geologen Charles Lyell, som plasserte geologi på en vitenskapelig plattform (ref. 3). Lyells dynamiske prosessyn ble spiren til Darwins evolusjonsteori.

« » (ref. 4).Jeg følte det alltid som om mine bøker kom halvveis fra Lyells hjerne

Etter reisen var det to ting som bestemte Darwins videre liv; hans lidenskapelige kjærlighet for vitenskapelig arbeid, og hans stadig skrallere helse. Sykdommer som nevnes er virus etter insektbitt og MS (ref. 1 og 4).

Datasystematisering

Darwin brukte over tyve år på å formulere erfaringene fra jordomseilingen.

I de innledende arbeidene ble han sterkt influert av den engelske sosialøkonomen Thomas Malthus, som relaterte kampen for tilværelsen til økningen av planter og dyr (ref. 5). Dette ble utgangspunktet for Darwins «naturlige utvelgelse», som senere ble kalt «survival of the fittest» av Darwins venn, filosofen Herbert Spencer.

Darwin var ikke den første til å systematisere naturvitenskapelige data. Tidligere foregangsmenn omfatter Aristoteles' «artenes hierarki» (ref. 6) og Carl von Linnés navnestruktur innen botanikken.

For å få mer ro til sine skriverier, og sin sykdom, trakk Darwin i 1842 seg tilbake til Down, tre mil syd for London.

Datapresentasjon

Da «Artenes opprinnelse» (ref. 7) kom ut i 1859 ble den utsolgt første dag. Den skapte voldsomme reaksjoner verden over. Darwin selv bidro lite i diskusjonene, men det gjorde andre, bl.a. Thomas Huxley, som fikk tilnavnet «Darwin´s Bulldog», og etterhvert Darwins sønn Francis (ref. 1).

Darwins evolusjonsteori baserte seg på vitenskap og resonnering, på empiriske bevis og logiske argumenter. Dermed gav han dødsstøtet til tradisjonell teologi.

Den tanke at menneskene har utviklet seg fra lavtstående vesener (ref. tittelfigur), og at de ikke var skapt i et bilde av Gud, var for mange gudsbespottelse. Den allmenne oppfatningen var at artene hadde holdt seg uforandret siden skapelsen. Selv om noen naturforskere hadde åpnet døren for en viss utvikling, uten at det fantes noen klar forklaring på dette.

Det «naturlige utvalg» var en god forklaring. De individene som var best tilpasset sine omgivelser, overlevde. De andre døde ut. Fuglenes nebb utviklet seg gjennom generasjoner for stadig bedre å få tak i nærmiljøets føde. Sjiraffene med lengst hals nådde de øverste bladene, og overlevde. De med kortest hals døde ut. De med lengst hals parret seg. Halsene ble stadig lengre.

Og, sett i et større perspektiv, artene utviklet seg fra flercellede organismer i havet for mange hundre millioner år siden, til fisk, til landdyr, til pattedyr, til aper, til neandertaler, til mennesker (homo sapiens).

« » (ref. 1).Mysterier om alltings begynnelse er uløselig for oss. Jeg for min del må nøye meg med å være agnostiker

Om religion

« » (ref. 1).Om bord i Beagle var jeg ganske ortodoks, jeg husker offiserer lo hjertelig av meg der jeg besvarte moralske spørsmål med sitater fra Bibelen

Darwins tanker om Gud varierte gjennom hans livsløp, men han publiserte lite. Som en grunnregel mente han at man ikke skulle offentliggjøre sin mening før man hadde lagt ned et langt og sinnrikt tankearbeid. Dessuten mente han at en manns religion er hans egen, private sak.

I «Artenes opprinnelse» (ref. 7) slår Darwin fast at det ville være absurd å tro at øyets kompleksitet, med dets unike fokusering og avstandsbedømning, skulle kunne oppstå gjennom tilfeldig evolusjon, gjennom naturlig utvelgelse. Likevel, han resonnerer videre til at dette selvfølgelig er teoretisk mulig. Og - gitt tilstrekkelig mange millioner år - også praktisk mulig.

« » (ref. 1).Hvis evolusjonen er et faktum, er det menneskelige dyr en utviklet ape, ingen nedfallen engel

Om vitenskap

Darwin er blant menneskehetens største naturforskere. Hans vitenskapelige arbeider fikk varig innflytelse på utviklingen av biologien, og innen spesialretninger som embryologi (fosterutvikling), morfologi (former av planter, dyr), og paleontologi (fossiler av planter og dyr).

Vår oppfatning om menneskets plass i naturen blir aldri den samme. Darwin bidro til et paradigmeskifte.

« » (Darwin, ref. 1).For min egen del, mener jeg å ha handlet rett og riktig, ved fast og bestemt å ha gitt mitt liv til vitenskapen. Jeg føler ingen anger over å ha syndet, men har derimot ofte angret på at jeg ikke har gjort mer godt for mine medmennesker

Referanser

------------

Darwins liv

1809 født i Shrewsbury, England

1831 oppnår Bachelor of Art, Crist´s College, Cambridge

1836 returnerer fra fem års jordomseiling med HMS Beagle

1842 forlater det sosiale London livet til roen i Down, Kent

1859 etter tyve års databearbeiding publiseres «On the Origin of the Species»

1876 forkaster kristendommen etter mange prøvelser

1882 dør i Down etter hjerteproblemer

------------

Definisjon av vitenskap og metafysikk

«.»Vitenskapen er spesifikke områder av eksakt kunnskap, etablert gjennom innsamling og systematisering av fakta, prinsipper og metoder, ved hjelp av observasjoner, studier, eksperimenter og hypoteser

«.»Metafysikk er læren om det oversanselige

------------

Filosofiske milepæler

29xx kileskriften, billedskrift fra Mesopotamia (del av Irak)

27xx hieroglyfer, skrifttegn fra Egypt

1xxx skriftspråk funnet i Kina

16xx lydskrift (konsonanter) fra semittene, øst for Middelhavet

625 start av vestlig filosofi ved fødsel av Thales av Miletus

570 mulig fødsel av Lao Tzu, taoismens første tenker (500-400-tallet)

520 Confucius etablerer skole for sine tanker ()

399 Socrates dømt til døden

387 Platon etablerer Academy, det første universitet

369 mulig fødsel av Chuang Tzu, taoismens andre tenker ()

335 f.Kr. Aristoteles grunnlegger Lyceum skolen ()

249 e.Kr. neo-taoismens Wang Pi dør 24 år gammel

400 St. Augustine skriver «Confessions», underlag for kristen teologi

1644 Descartes publiserer «Meditations», starten på moderne filosofi

1740 Humes empirisme presenteres i «Treatise of Human Nature» ()

1781 Kants «Critique of Pure Reason» gjenopplivet filosofien ()

1807 Hegel publiserer «The Phenomenology of Mind» ()

1838 Kierkegaard, eksistensialismens far, mister sin far ()

1859 Darwins evolusjonsteori bryter med anerkjente normer ()

1921 Wittgenstein påstår han har funnet filosofiens endelige løsning ()

1943 Maslows behovshierarki publiseres i Psychological Review ()

1960 McGregor publiserer «The Human Side of Enterprise»

1993 Deming etterlater seg «The New Economics»

: presentert i «Tenkte tanker»-serien

www.logistikk-ledelse.no© 2002