Tenkte tanker:

René Descartes, 1596-1650

Sokrates, Platon og Aristoteles bygget opp en filosofi fra bunnen av, som bestod helt til det syttende århundre, da René Descartes entret scenen. Han forkastet de gamle antagelsene, og bygget sin filosofi på fornuft («raison») fremfor gudstro. Gjennom en prosess av rasjonell tvil, viste han at det lot seg gjøre å betvile absolutt alt - med ett eneste unntak.

Stein Smaaland

Vi kan ikke betvile at vi tenker. « », «jeg tenker, ergo er jeg» (ref. 1).Cogito ego sum

« » (ref. 1).Det er en god stund siden jeg først ble klar over hvor mange gale meninger jeg aksepterte som sanne i min ungdom, og hvor tvilsom hele den tankestrukturen var som jeg hadde etablert på toppen av dette. Derfor forstod jeg at dersom jeg noensinne skulle kunne tilføre noe til vitenskapen, måtte jeg straks kvitte meg med disse meningene, og starte på nytt igjen, fra bunnen av

Oppvekst

René ble født i den lille byen La Haye, 25 mil sydvest for Paris. Idet hans mor døde året etter og hans far var høyesterettsdommer og bosatt noen mil unna, vokste René stort sett opp med sin bestemor og sin barnepasser. Han ble et ensomt barn, med en innadvendt natur (ref.2).

Da han var ti, ble han sendt til jesuittskolen i La Fleche, noen få mil unna. Rektoren der var en venn av familien, så han fikk eget rom og mye frihet. Han fant seg til rette, og stod opp ved lunsjtider, en vane som han beholdt inntil sin siste vinter.

Descartes likte ikke det han lærte. Overfortolkninger av Aristoteles på den ene siden (ref. 3), og halvkvalt teologi fra Aquinas på den annen (ref. 4). Intet av det han lærte gav ham den sikkerheten han søkte. Den eneste sikkerheten han hadde var Gud. Descartes fullførte sine formelle studier med en bachelor grad i juss ved Universitetet i Poitier, også noen få mil unna.

Arven fra hans mor var tilstrekkelig til at han kunne leve som han ville. Det gjorde han. Han dro til Paris. Men ble etter to år lei av selskapslivet, og endret livet totalt. Han ble ubetalt offiser ved den hollandske, protestantiske hær. Men Trettiårskrigen, som la store deler av Europa øde, fikk ingen varig effekt på Descartes. Han var snart igang igjen med sine tanker.

Om system

I en drøm han hadde i de Bavariske kriger, hadde han en visjon om en universell vitenskap som skulle omfatte all menneskelig kunnskap, som ville nå sannheten ved hjelp av fornuft («raison»).

« » (ref. 5).De lange rekke av enkle slutninger som geometrikerne brukte for å nå frem til sine mest komplekse kon-klusjoner, fikk meg til å konkludere at all menneskelig kunnskap på en eller annen måte henger sammen

Descartes´ helhet bestod av to ulike, grunnleggende substanser: det mentale og det fysiske, jfr. figur 1.

Til arbeidene sine etablerte han «den cartesiske metode»;

Om vitenskap

Han studerte flittig Galileo (ref. 6), og engasjerte seg stadig bredere i vitenskapene: UFO, meteorer, geometri, optikk, embryologi (fosterutvikling).

Descartes´ filosofi var altomfattende, jfr. figur 2. Utfra noen grunnleggende sannheter bygget han systemet «bottom-up». Hans motivasjon for å jobbe med filosofi var ikke abstrakt teoretisering, slik man lærte på skolen, men det å oppnå kunnskap som var nyttig for livet, slik at vi en gang skulle få kontroll over naturen.

« » (ref. 5).Det er ikke nok å ha et klokt hode. Det viktigste er at du lærer hvordan du skal bruke hodet

Med publiseringen av «Méditations» (ref. 1) var Descartes blitt en internasjonal, anerkjent filosof. Etter å ha mottatt flere invitasjoner fra Sveriges dronning Christina om å ta henne i lære, gav han til slutt etter, og flyttet til Stockholm. Både den kalde vinteren og dronningens ønske om leksjoner klokken 5 om morgenen, gjorde at Descartes allerede den første vinteren fikk lungebetennelse. Og døde. 53 år gammel.

Hva kan vi lære?

Vi kan lære at det etter langvarig skrittvis forbedring (evolusjon) er nødvendig med en dramatisk forandring (revolusjon). At vi da må starte med helt «reine ark». At vi må forkaste våre fordommer. Forkaste våre tidligere erfaringer. At vi må etablere en enkel og grunnleggende plattform for vår læring. At denne må ledes av en ambisiøs visjon.

Dernest minner Descartes oss om at, for at vi skal nå våre mål, må vi etablere en systematisk «metode». Og være varsomme med å stole blindt på det vi opplever underveis. Men derimot stå imot våre impulser, våre raske konklusjoner, og i stedet tenke nøye gjennom tingene (ref. 7).

« » (ref. 5).De som reiser langsomt, oppnår ofte bedre resultater enn de som haster av sted, såfremt de følger den rette vei

Referanser

---------------

Definisjon av filosofi

Filosofi er en streben etter erkjennelse av universets natur, kunnskap, tenkning og

oppførsel. Filosofi omfatter tradisjonelt;

Metafysikk er læren om virkelighetens objektive, egentlige natur (i motsetning til den subjektive oppfatningen som er psykologiens område). Descartes bidro til at filosofiens grunnmur som tradisjonelt hadde vært metafysikk, utviklet seg mot kunnskapsteori.

----------------

Descartes liv

1596 født i La Faye, 25 mil sydvest for Paris 1606 begynner på Jesuittskolen i La Flèche 1616 Bachelor grad i juss, ved Universitetet i Poitiers 1628 flytter til Nederland, der han har bosted i tyve år 1641 publiserer «Meditation et la Premier Philosophie» 1649 inviteres til Dronning Christinas hoff, Stockholm 1650 dør av lungebetennelse vinterstid i Stockholm

---------------

Filosofiske milepæler

29xx kileskriften, billedskrift fra Mesopotamia (del av Irak) 27xx hieroglyfer, skrifttegn fra Egypt 19xx ritualer overført fra Eurasia til Nord-India 1xxx skriftspråk funnet i Kina 16xx lydskrift (konsonanter) fra semittene, øst for Middelhavet 625 start av vestlig filosofi ved fødsel av Thales av Miletus 570 mulig fødsel av Lao Tzu, taoismens første tenker (500-400-tallet) 520 Confucius etablerer skole for sine tanker () 4xx Buddhismen bryter med de tradisjonelle indiske tanker 399 Sokrates dømt til døden 387 Platon etablerer Academy, det første universitet 369 mulig fødsel av Chuang Tzu, taoismens andre tenker () 335 fvt. Aristoteles grunnlegger Lyceum skolen () 249 evt. neo-taoismens Wang Pi dør 24 år gammel 400 St. Augustine skriver «Confessions», underlag for kristen teologi 1641 Descartes publiserer «Méditations», starten på moderne filosofi () 1740 Humes empirisme presenteres i «Treatise of Human Nature» () 1781 Kants «Critique of Pure Reason» gjenopplivet filosofien () 1807 Hegel publiserer «The Phenomenology of Mind» () 1838 Kierkegaard, eksistensialismens far, mister sin far () 1859 Darwins evolusjonsteori bryter med anerkjente normer () 1921 Wittgenstein påstår han har funnet filosofiens endelige løsning () 1943 Maslows behovshierarki publiseres i Psychological Review () 1960 McGregor publiserer «The Human Side of Enterprise» 1993 Deming etterlater seg «The New Economics»

: presentert i «Tenkte tanker»-serien

-------------

Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid.  stein.smaaland@sys.nowww.sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2002

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!