Reisen til ekte team - del 9: Adferd
Reisen til ekte team - del 9:
Adferd
Etter all masingen ut og inn av paviljonger i Kompetanse var vi utslitte. Da vi etterhvert fikk tatt plass i en turbuss, sluknet vi boms. Borte var vi. I hvert vårt drømmeland. Og våknet ikke opp før bussen svingte ut av skogbrynet. Et skilt viste «Adferd 3 km». Aldri hadde vi vært så uthvilte og klare for mer læring. Og aldri hadde vi vært nærmere målet. Trodde vi.
(Bildetekst): Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom, mellomfag) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner i det private næringsliv, der han har innehatt stillinger og tillitsverv i kundefokuserte, teknologiorienterte og logistikktunge selskaper. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet som ledelsesrådgiver, først og fremst i Norge. epost:stein.smaaland@sys.no
Team 3000
«Den gode reisende er den som ikke vet hvor han skal. Den perfekte reisende vet ikke hvor han kom fra» (Lin Yutang, f. 1895).
For det første traff vi en annen reisende på bussen. Per. Selv om Pers mål var Adferd, ble han snart nysgjerrig på reisen til Ekte team. Han spurte hva vi hadde lært så langt.
Reisen
Vi definerte tidlig teamets utgangspunkt, blant annet ved å definere begrepet «team», samt ved å oppnå fornyet enighet om hensikt, mål og virkemiddel (ref. 1). Vi antydet også de stoppesteder vi mente vi skulle besøke. Så lagde vi våre verdier (ref. 2).
Per fikk også høre kort om de stedene vi hadde besøkt: Målet, Teamledelsen, Individet, Kommunikasjon, e-Kommunikasjon, Samarbeid, og Kompetanse. Jamen hadde vi fått med oss mye underveis! Både på stedene, på reisen mellom stedene, og, ikke minst, gjennom de endringene vi opplevde med selve teamet. Med Team 3000.
Vi har lært at mål og delmål holder oss sammen på reisen. Vi har lært at sosiale samlinger, der vi «tar på hverandre», i betydningen at vi møtes fysisk og avstemmer våre gjensidige forventninger mens vi ser hverandre inn i hvitøyet, er nødvendig. Vi har lært at selv om vi sammen utarbeider felles mål, og felles verdier, og skriver disse ned, så er det likevel ikke så sikkert at disse er «felles». Noen av oss har nok hatt flere mål, andre mål, andre agendaer, og ikke klart (eller ikke fått anledning til) å underkaste seg teamets felles rammer.
« » (Aristoteles).Staten står selvfølgelig over familie og over individ, for helheten må nødvendigvis gå foran delene.... Enhver som mangler evnen til å leve i et samfunn eller ikke trenger det fordi han er seg selv nok, må enten være et beist eller en gud
For at vi skal kunne nærme oss Ekte team tror vi det er avgjørende at vi alle har et ønske om å beherske kunsten å samarbeide, kunsten å tenke sammen. Og da må vi alle ha en adferd som tillater dette («dialogegenskaper»);
«Yess!» bryter Sverre inn. Han sitter rett bak bussjåføren, har strukket frem benet, og bryter grensen som førstemann.
Stedet Adferd
Dette var sannelig et underlig sted. Nesten som et tivoli.
Med flere lave bygninger med utearenaer. Og småhus der ulike typer ekstrem-adferd ble presentert. Og utprøvd. Med involvering og deltagelse av de besøkende. Snart av oss.
Her treffer vi mennesker med ytterst tydelig adferd. Noen er glade som klovner. Ikke et fnugg av tvil om gleden der i gården, nei! Andre er sure, eddiksure. Noen er aktive, nærmest hyperaktive. Andre er passive, nesten sovende. Noen er lyttende, så vi nesten blir litt beklemte over den aktive oppmerksomheten vi blir gjenstand for. De tråkker jo nesten inn over våre bekvemmelighetssoner. Andre er prat-
somme, pratesyke, høyrøstede.
Her er konstruktive møter. Her er runde bord, rektangulære bord, hestesko. Her er kommunikasjon. Her er sprudlende sammenkomster. Her er negative møter. Med aksjoner, reaksjoner, og motreaksjoner. «You name it»
Det var også en aktualitetsscene. Der det ene temaet avløste det andre. Et rollespill om utdelingen av Nobels fredspris ble nettopp etterfulgt av rå adferd mot USA, der USA, automatisk, viser en rå adferd tilbake, aksjon-reaksjon.
Ja, her var det mange ulike adferdsmønstre. Fra forsvar til angst, fra selvhevdelse til flukt, fra stolthet til likegyldighet.
« » (H. C. Andersen).Kun gjennom handling får livet betydning
Hva tenker du på når du hører ordet adferd?
Personlig adferd
På personlig oppførsel? På aktiviteter? På arbeidsoppgaver? Kanskje på sekvenser av handlinger? Vi tenker også på de underliggende holdningene. På verdiene. Og mer faglig - på adferdspsykologi, på meditasjon, på gruppeterapi.
Vi tenker også på det å være proaktiv og handlekraftig versus det å være passiv og handlingslammet.
« » (Stephen Covey).Ordet proaktiv betyr mer enn bare å ta initiativet. Det betyr at vi tar ansvar for våre egne liv. Vår adferd er en funksjon av våre beslutninger, ikke våre omstendigheter. Vi kan la våre impulser og følelser bli underlagt våre verdier og våre refleksjoner. Vi har muligheten til og ansvaret for å få ting til å skje
Hva styrer vår adferd?
Er vår adferd underlagt vår kontroll, eller er vi styrt av våre omstendigheter? Hva mener du?
Noen mener at vi ikke har noe valg, at alt er gitt, at alt er forutbestemt, i et nettverk av årsak/virkningssammenhenger langt utover menneskenes forstand. Gjerne kalt «determinisme» eller «fatalisme». Andre åpner for visse valgmuligheter (ref. 3), mens andre igjen legger hele ansvaret for vår egen adferd i vår egen kurv.
Selv er vi ikke sikre. Det synes av og til som om valgene vi gjør er logiske og rasjonelle, andre ganger impulsive, rene reflekser.
I en slik sammenheng er den beste adferd, konstruktiv adferd, den som er i tråd med våre planer, og dermed bringer oss nærmere våre mål, og der vi i størst mulig grad utnytter vår kompetanse og våre muligheter, jfr. figur 1. Mens den minst konstruktive adferd vil være den som er styrt av ytre krefter, av omstendighetene.
Min egen adferd
Ingen kjenner meg bedre enn jeg gjør selv. Eller? Eller kjenner andre meg bedre enn jeg gjør? Gjennom den adferden jeg viser? Er jeg klar over hvilke ord jeg bruker som sier noe om min adferd? Som forteller noe om meg? Bruker jeg konsekvent «vi», «du», «en», «man» eller «jeg»? Hvilken adferd viser jeg når jeg aldri omtaler meg selv som «jeg»? En person som ikke tar ansvar? En som mangler selvrespekt? Hvilken adferd viser jeg når jeg alltid sier «jeg»? Dominans? Selvgodhet? Johari-vinduet forteller en sannhet, jfr. figur 2.
Adferdsendring
«.» Denne tesen blir ikke mindre sann ettersom tiden går. Og ettersom endringstakten øker. Ny teknologi er blant hovedkildene til at endringer blir nødvendig. Ny teknologi, med den automatisering dette innebærer, er også ofte en nødvendighet for at en uttalt endring skal kunne iverksettes effektivt i en organisasjon.De fleste vil delta i endringer, men de færreste vil endres
Men dette innebærer ikke at det er enklere for menneskene å endre seg.
Typiske problemstillinger i implementeringsprosjekter av IT-systemer;
Ofte tar det tid å komme fra et «go!», til at ønsker og behov er implementert. Og ofte tar det enda lenger tid fra et system er installert til organisasjonen mestrer det nye systemets muligheter, jfr. figur 3.
« » (Aristoteles).Vi er det vi hele tiden gjør. Fortreffelighet er ikke en handling, men en vane
Hva med adferden til en gruppe?
Gruppeadferd
Er det gruppeindividene som til sammen utgjør gruppens adferd? Vi trer inn i bygningen «grupper».
Alle i rommet stirrer på oss. Alle i gruppen påvirker hverandre. Og dermed gruppens adferd. Det er flere indre anliggender som virker før et slagkraftig team kan blomstre opp. Blant viktige grunnstener er felles mål og verdier, men det hadde vi jo allerede lært (ref. 4), samt en god gruppeavtale, en teamavtale.
« » (Susan Fowler Woodring).Av og til er det nødvendig å sakke av for å kunne raske på. Den tiden det tar å etablere en god teamavtale vil bidra til at teamet unngår de typiske fallgruvene
I Team 3000 har vi en konsentrert teamavtale, jfr. « ». Dessuten har vi noen uskrevne retningslinjer;Team 3000 i Adferd
Til sammen utgjør dette vår «teamavtale». Denne skal hjelpe oss til å opprettholde en atmosfære som er god for vår produktivitet og for våre sosiale behov. Og det har fungert tålelig bra...
Ved hver endring i teamet forsøker vi å revurdere teamavtalen vår. Vi forsøker å avsette tid nok til at alle føler seg velkomne i teamet. Ooops, ikke i «teamet», nei, men i «gruppen». Som vi allerede har lært (ref. 4) må vi anta at enhver endring i teamet/gruppen bringer oss minst ett skritt tilbake, i hvert fall til en «gruppestatus». Derfra må vi igjen utvikle oss videre fremover, til «lag», til «team». Før vi når frem til «Ekte team» har vi fremdeles en vei å gå.
En gruppes adferd er mer kompleks enn et individs. Vi har flere interne spenninger som virker, konflikter, konstruktive og destruktive, og synergieffekter, jfr. figur 4.
«.»Essensen av synergi er å verdsette forskjeller - å respektere dem, å bygge videre på styrker, og å kompensere for svakheter
Neste steg
Hvor drar vi nå? Til Ekstern påvirkning? Eller skal vi innom en annen plass? Persepsjon? Meditasjon? Dialog?
Vår adferd viser ubesluttsomhet.
Tor har et viktig prosjekt på gang som bidrar til variert deltagelse. Per reiste til utlandet i hui og hast. Kanskje vi skulle vente til han er tilbake?...
« » (George Bernhard Shaw).Handling er eneste vei til kunnskap
Referanser
www.logistikk-ledelse.no© 2002
