Tenkte tanker:

Bertrand Arthur William Russel, 1872-1970

Russel opplevde hundre år fylt med endringer. Da han ble født var Darwins evolusjonsteori ny og den amerikanske borgerkrigen nettopp over. Før han døde ble det forsket på DNA molekylet, Neil Armstrong hadde satt sin fot på månen. Og Russels mest kjente elev, Ludwig Wittgenstein, hadde vært død i nærmere et kvart århundre.

Stein Smaaland

«De største menn har følt behovet for både vitenskap og mystisisme (en spenning som gjør filosofien til) ...en større ting enn både vitenskap og religion» (Russel).

Et slikt spent miljø gav et liv fylt med ytterligheter. Fra å være anerkjent som tidens fremste filosof, til å bli spottet for sitt liberale syn på kjærlighet. Fra å motta Nobelprisen i litteratur, til å bli kastet i fengsel for pasifistiske virksomheter. Fra å bygge en filosofi basert på et fundament av logikk, til å forkaste nettopp dette (ref. 1).

Det at Russel tidlig ble rotløs kan ha bidratt til hans umenneskelige søken etter sannheten.

Oppvekst

Liksom et bemerkelsesverdig stort antall sannhetssøkende filosofer mistet Russel sin far i ung alder, da han var tre år. Han mistet også sin mor og søster da han var to, og sin formynder, bestefaren Lord, jarl og primeminister John Russel, da han var seks. Til tross for hans aristokratiske bakgrunn, hadde han også liberale røtter. Hans far mistet for eksempel sin stol i Parlamentet fordi han talte varmt for fødselskontroll.

Etter bestefarens død overtok bestemor, Lady Russel, oppdragelsen. Så fornem var familien at Lady Russel mottok brev fra Dronning Victoria der hun ønsket lykke til med Bertrand.

I sin Autobiografi (ref. 2) delte Russel livet sitt i to;

I sine første tiår søkte altså Russel etter matematikkens fundament.

Matematikk

Og han fant det, som 11-åring, i Euklids geometri.

Fra det tidspunkt, og til han som trettiåtteåring utgav «Principia Mathematica» var hans hovedinteresse og hovedglede matematikk.

Men han oppdaget snart at Euklids geometri baserte seg på aksiomer som ikke var bevist. Han intensiverte derfor jakten etter det sanne fundament. I 1903 skrev han «The Principles of Mathematics» (ref. 3).

«Teoretisk matematikk har et element av ekstatisk åpenbaring i seg. Dette kan synes merkelig for dem som motstrebende har lært seg litt matematikk på skolen. Men for dem som har erfart den berusende lykke som en plutselig matematisk oppdagelse gir, finnes intet bedre,» (ref. 1).

Russel var opptatt av at geometrien håndterer eksakte sirkler. Men ingen av de objektene vi kan observere er helt nøyaktige sirkler. Uansett hvor fintfølende vi bruker en passer, vil det alltid forekomme unøyaktigheter. Ut fra dette sluttet Russel at all eksakt tankevirksomhet håndterer de ideelle, i motsetning til de erfarte, objektene. Og dermed ble det naturlig for Russel å gå enda et skritt, og si at tanken er mer nobel enn erfaringene, at tankene er mer virkelige enn sanseinntrykkene.

Wittgenstein

Da Wittgenstein ankom Cambridge (ref. 4), ble han og Russel snart faste diskusjonspartnere. Mens Wittgenstein så logikk som det fundamentale, så ble Russel stadig mer opptatt av kunnskapsteori og den virkelige verden og vitenskapene der, herunder Einsteins relativitetsteori om at tid og masse er relativt (ref. 5), og Bohrs kvantemekanikk som viser at de fysiske lovene vi lærer på skolen ikke alltid gjelder. Hele kunnskapsteorien var i ferd med å falle sammen.

Mens Wittgenstein mente at filosofi var logikk, mente Russel at filosofi var langt mer. Men Russels filosofi løste ikke disse bredere problemene. Kanskje en årsak til at Russel etter hvert gikk over til å skrive mer folkelig om filosofi, nettopp var at han i logiske dybdediskusjoner med Wittgenstein hadde problemer med å følge med. Som han selv sa:

«Philosophy has become too difficult for me, now that I have reached my early fourties» (ref 1).

Kvalitet

Russel var også blitt oppmerksom på at årsakssammenhengene er mer komplekse enn vi tror;

«Påstanden A er årsak til B er ikke fullstendig. Det eneste som kan påstås, er at dersom A finner sted på et tidspunkt, kommer B til å finne sted en gang i fremtiden. Det har alltid vært vanlig å anta at A og B må følge tett etter hverandre... Så for å kunne uttale oss om årsakssammenhenger, må vi også si noe om tidsintervallet mellom A og B» (ref. 3).

Og, liksom de fleste, ettersom Russel samlet opp mer livserfaring, ble han mer pragmatisk.

En bedre verden

« r» (ref. 2).Jeg er overbevist om at intelligens, tålmodighet og talekunst før eller senere vil kunne føre menneskeheten ut av sine selvlagde lidelse

I 1960 startet han en kampanje mot kjernevåpen. Han utarbeidet blant annet et manifest, signert av ham selv og støttet av Einstein i et brev datert 11/4-1955, kanskje det siste Einstein gjorde før sin død.

« » (ref. 1).Folk flest vil heller dø enn å tenke. I virkeligheten er det også det de gjør

« » (Russel).All menneskelig kunnskap er usikker, unøyaktig, og delvis

En lærdom vi kan trekke ut fra dette blir;

« ».Uansett hvor skråsikre vi er på noe, ettersom tiden går, etter hvert som vi tar til oss ny kunnskap, vil vi, sannsynligvis, oppdage at vi tok feil

Referanser

--------------------------

Definisjon av filosofi

Filosofiens grener;

a) metafysikk (læren om det oversanselige)

b) epistemologi (kunnskapslære)

c) etikk (morallære)

d) estetikk (læren om skjønnheten)

e) logikk (tenkningens og språkets lære)

Matematisk filosofi

er studiene av matematikkens eksistensielle og kunnskapsmessige problemområder, og berører både logikk, epistemologi og meta-fysikk.

--------------------------

Bertrand Russels liv

1872 født i Trellekk, Wales

1893 får matematikkutmerkelse, går over til filosofi

1903 utgir sin første bok «The Principles of Mathematics»

1911 får Wittgenstein som krevende elev ved Cambridge

1918 6 måneders fengsel for anti-krig artikkel

1950 mottar Nobelprisen i litteratur

1970 dør i Wales

--------------------------

Filosofiske milepæler

29xx kileskriften, billedskrift fra Mesopotamia (del av Irak)

27xx hieroglyfer, skrifttegn fra Egypt

19xx ritualer overført fra Eurasia til Nord-India

1xxx skriftspråk funnet i Kina

16xx lydskrift (konsonanter) fra semittene, øst for Middelhavet

625 start av vestlig filosofi ved fødsel av Thales av Miletus

570 mulig fødsel av Lao Tzu, taoismens første tenker (500-400-tallet)

520 Confucius etablerer skole for sine tanker ()

4xx Buddhismen bryter med de tradisjonelle indiske tanker

399 Sokrates dømmes til døden

387 Platon etablerer Akademeia, vestens første universitet ()

369 mulig fødsel av Chuang Tzu, taoismens andre tenker ()

335 fvt. Aristoteles grunnlegger Lyceum skolen ()

249 evt. nytaoismens Wang Pi dør 24 år

400 St. Augustine skriver «Confessions», underlag for kristen teologi

1641 Descartes publiserer «Méditations», starten på moderne filosofi ()

1740 Humes empirisme presenteres i «Treatise of Human Nature» ()

1781 Kants «Kritik der Reinen Vernuft» gjenopplivet filosofien ()

1807 Hegel publiserer «The Phenomenology of Mind» ()

1838 Kierkegaard, eksistensialismens far, mister sin far ()

1859 Darwins evolusjonsteori publiseres ()

1903 Russel utgir sin første bok «The Principles of Mathematics» ()

1919 bekreftelse av Einsteins relativitetsteori skaper hysteri ()

1921 Wittgenstein påstår han har funnet den endelige løsningen på filosofien ()

1943 Maslows behovshierarki publiseres i Psychological Review ()

1960 McGregor publiserer «The Human Side of Enterprise»

1993 Deming etterlater seg «The New Economics»

: presentert i «Tenkte tanker»-serien

www.logistikk-ledelse.no© 2002

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!