LOGMA:

Fortsatt industri i Norge?

Det er alvorlig når bedrifter må legge ned produksjonen eller flytte til utlandet for å overleve. Det blir ikke bedre av at vår egen politikk bidrar til konkurransevridning i norsk disfavør. Den betydelige reduksjonen av industriarbeidsplasser i den siste tiden har fått stor oppmerksomhet, og det er ventet at denne utviklingen bare vil fortsette. Er det mulig å fortsatt drive industriell produksjon i Norge? Dette var et de sentrale temaene som ble tatt opp på LOGMAs Superseminar i år.

Jarle Aaram

LOGMAs Superseminar var meget vellykket med hele 109 fra medlemsbedrifter og 43 andre påmeldte. Seminaret fant sted på Hotell Arena i Lillestrøm 31.10 - 01.11 samtidig med Industriens Motemesse DVH´02, som ble arrangert av TESS i samarbeid med TB-ISAL og LOGMA.

Lønnsom produksjon er mulig

Industrimiljøet på Raufoss er et eksempel på at det er mulig med lønnsom produksjon i Norge, mente Roy Jakobsen, logistikksjef ved Hydro Aluminium Structures Raufoss, da han fortalte om deres erfaringer. Det gjelder å finne hvilke konkurransefordeler en har og fokusere på disse, og å være bevisst på hva en skal gjøre i Norge og hva en bør overlate til andre. Hydro Aluminium Structures på Raufoss har en teknologi som ikke er så lett å kopiere. Den har vært utviklet siden 1960, og det vil ta lang tid for andre å opparbeide tilsvarende kompetanse og bli bedre. Å ha hele kjeden innenfor bedriften er også et betydelig konkurransefortrinn. Det satses på automatisering og produksjon som krever lite bemanning. Den arbeidskraftintensive industrien må flytte ut, siden det er vanskelig å være konkurransedyktig her.

Hydro Aluminiums viktigste våpen for å hindre utflagging er utviking av et eget produksjonssystem, HAPS, som er basert på Lean Manufacturing-konseptet, med fokus på verdiskaping for kunden og fjerning av all sløsing. Dessuten satses det på tredjepartsleverandører nær kunden, tett samarbeid med transportleverandører og standardisering av arbeidsoperasjoner, avsluttet Jakobsen.

For å overleve må en være verdensledende. Nummer to er ferdig, mente Arne Horten, Supply Chain manager hos Raufoss Chassis Technology AS. Ikke alt er dyrt i Norge, framhevet han. Ingeniørlønninger er generelt lave, og sammen med det gode teknologimiljøet i industriparken gir dette gode muligheter for høyteknologiske produkter. Ekstreme krav fra kundene krever høy ytelse kombinert med Lean Manufacturing. Når 65 % av kostnadene er logistikkrelatert, blir god logistikk avgjørende for suksess. Det er mulig å produsere i Norge framover hvis en satser på de riktige, høyteknologiske produktene og utnytter styrken i forskningsmiljøene. Det er også viktig å fokusere på mulighetene, ikke problemene. «Toten er ikke en utkant, det er bare én dag fra markedet!»

Bedriftskulturen er et fundament

Røros er et merkelig sted å legge en bedrift som skal eksportere til hele verden, innledet en meget engasjert Steen Schneider, konserndirektør for organisasjon og kultur i Håg ASA. Snakk om logistikkutfordring! Likevel er Håg den eneste (?) i sin nisje som tjener penger i dag. Bedriftskulturen er et vesentlig bidrag her, og en stor konkurransefordel. Du kan kopiere produkter, men ikke det som har med mennesker å gjøre. Røros er en viktig del av Hågs kultur, og en av de store utfordringene er faktisk å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft.

Håg satser mye på bedriftskulturen. Alle ansatte skal få en felles forståelse av den, og det arbeides mye med verdier for å gjøre den enda bedre. Bedriftskulturen skal fortsatt være et konkurransefortrinn for Håg, som har definert fem grunnleggende verdier: Trygghet og omsorg, Ansvar og lojalitet, Innovasjon, Kundefokus og Initiativ og engasjement. Symboler og visualisering er også viktig i arbeidet med bedriftskultur.

Økt forståelse for logistikkens betydning

Det er viktig å få økt forståelse for logistikkens betydning i en bedrift, og å få økt fokus på mennesker, mente Aniela Gjøs, konserndirektør i Posten Norge. Gjøs er tidligere logistikkdirektør i Ringnes, hvor hun også arbeidet mye med bedriftskultur, og hun ble tildelt LOGMAs logistikkpris på Logistikktinget i år. Kjernekunnskap i bedriften blir ofte definert som kunnskap om produkter eller teknologi, mens logistikk gjerne blir sett på som systemer og rutiner som må fungere for at kundene skal få varer.

Relasjoner påvirker kundens valg, og det er ofte logistikkansatte som møter kundene. Derfor er der viktig å arbeide med kultur, holdninger og verdier for omdømme og adferd også innen logistikk. Nytenkning er nødvendig, og logistikk må flytte fokus fra kostnads- og systemorientering til relasjons- og markedsorientering, oppsummerte Gjøs.

Moderne innkjøp

Bedriftene kjøper inn komponenter og tjenester i stadig større omfang, men innkjøpsfunksjonen er ofte ikke satt inn i et helhetlig logistikkperspektiv. Det er viktig å ikke miste logistikkperspektivet, sa Ole Holden, logistikkdirektør i Tamro Distribusjon. Hva er egentlig et godt innkjøp, og hvordan kan vi måle det? Dette vil til dels være avhengig av hvordan innkjøp er organisert, og hva det fokuseres på. Holden presenterte flere ulike eksempler på målinger, men presiserte at han ikke kjente til noe entydig svar på disse spørsmålene.

Innkjøp er i stor grad relasjoner med leverandørene, fortalte Ivar Brynhildsvoll, partner og seniorrådgiver i LogiCon. Mindre enn 1 % av leverandørene i en bedrift er omfattet av et nært, strategisk partnerskap, og i praksis vil det være nesten umulig å håndtere mer enn 10 % på denne måten. Innkjøp har tverrfunksjonelle dimensjoner, og moderne innkjøpsmetoder handler om ledelse og organisering. Utviklingen går fra hierarki til nettverk. Selgere er normalt gode forhandlere, presiserte Brynhildsvoll.

Bonus for lagermedarbeidere

Hvordan lage et godt bonussystem for lagermedarbeidere? Det finnes mange og til dels motstridende hensyn å ta, men en generell regel bør være «keep it short and simple» fortalte Roger Lunde, logistikkdirektør i EMO. EMO hadde tidligere en del problemer med at de beste medarbeiderne sluttet, det var vanskelig å rekruttere nye, og det var generelt lav effektivitet og høyt sykefravær.

EMO utarbeidet en bonusmodell med formål å få medarbeiderne i lagerfunksjonen til å medvirke til en mer effektiv produksjon, å gi en del av effektivitetsgevinsten tilbake til medarbeiderne og å medvirke til økt trivsel og samarbeid mellom avdelingene. Bonus blir utbetalt på månedsbasis og er basert på antall ordrer og ordrelinjer, redusert for antall plukke- og pakkefeil. Feriedager blir trukket bort, slik at disse ikke påvirker bonusen. Dette systemet har vært i bruk i 1,5 år og har gitt gode resultater. Ingen medarbeidere har sluttet, effektiviteten har økt kraftig, og de mest effektive har fått en betydelig bonusutbetaling.

Tilbakemeldingene ved avslutningen av seminaret var klare og entydige: LOGMA bør arrangere et tilsvarende Superseminar neste år. Synspunkter på hvilke emner som bør behandles da, mottas med takk.

www.logistikk-ledelse.no© 2002

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!