JIT-kontakten:

JIT innkjøp - hva er det? Del 2 av 2

De to vanligste spørsmål som reises rundt innføring av Just-in-time er: 1. Er ikke JIT ganske enkelt å skyve lagerholdet bakover - til leverandørene? 2. Hvordan skal vi greie å få leverandørene med på det?

Oddvar Eikeri

I Del 1 så vi, på figuren JIT-hjulet, hvilken plass innkjøp har ved innføringen av JIT - under headingen leverandørnett.

Overgangen fra å spille leverandørene ut mot hverandre i anbudsrunder til å alliere seg med noen få, utvalgte, gode leverandører er en ny utfordring ved innføring av JIT. Men det ultimate kriteriet om å anvende eneleverandører som en regel, og ikke som unntaket, det sitter langt inne hos de aller fleste norske bedrifter. Vi skal se på denne problematikken.

Eneleverandør Ja/Nei?

Tradisjonelt har det å ha kun en leverandør (å spille på) vært et svakhetstegn - og ser ut til å være det den dag i dag i Norge (og mange i andre land). Periodiske kampanjer er avholdt med parallelle verktøy budsjetter for å redusere risikoen med en leverandør. JIT sier at færre leverandører er bedre for eliminering av sløsing - og at eneleverandører, dersom håndtert korrekt, er bra og ikke fy. Hvordan kan vi forene disse to motsatte syn?

Først vil jeg si at vi nok, i virkeligheten, oftere enn vi tror har eneleverandører. Tenk på hvor ofte det fra teknisk avdeling blir spesifisert en spesiell leverandør for en del eller at kun en leverandør er sertifisert til å utføre en oppgave. Hvor ofte har ikke verktøykostnader redusert antall leverandører til en. Hvor mange deler har eneleverandører gjennom våre underleverandører.

La oss se på en del av argumentene bak motstanden mot å ha eneleverandører:

1. Hva om eneleverandørens fabrikk brant ned? Svar: Bruk den plan «B» du nå har for det tilfelle at din egen eller andre deler av din bedrift brenner.

2. Hva om eneleverandøren får en tilfeldig streik? Svar: Hvilken plan har du for streik i egen bedrift?

3. Hvordan skal jeg vite om vi får den beste prisen uten å kunne sammenlikne anbud? Svar: Hjemmeleksen, kunnskap om leverandørenes kostnadsstruktur, og vanen med kontinuerlig forbedring.

4. En eneleverandør vil få klemmen på oss og diktere priser og betingelser. Svar: Dette betinger en motstridende holdning isteden for holdninger der dere har felles interesser. Motstridende interesser og eneleverandør går ikke.

Syretesten på om man skal inngå avtale om eneleveranser er: Ikke tving en bedrift som ikke ønsker å være eneleverandør til sine kunder.

De potensielle fordeler ved å forholde seg til et kraftig redusert antall av kvalifiserte leverandører kan summeres slik:

Valg/evaluering av leverandør

Eneleverandører er tydeligvis ikke helt uten risiko. Selv en logisk case til fordel for eneleveranser får ikke disse risika til å forsvinne. Når vi beveger oss mot eneleveranser kan vi gjøre noen grep for å minske risiko.

En team bør ta seg av prosessen. Den bør ha representanter fra innkjøp, produksjon, kvalitet og finans. Andre funksjoner som teknisk avdeling, vedlikehold, verktøy og planlegging bør delta etter behov.

Målet er å velge ut den beste leverandøren, ikke bare den med best pris. Det er mange viktige kriterier for å velge leverandør - og kost er bare en av dem.

Overføring av JIT teknologi

Det siste steget i gjennomføring av JIT partnerskap med leverandørene er å lære de utvalgte leverandørene hvordan de selv kan installere JIT filosofien.

Undersøkelser viser at en gjennomsnittsbedrift som starter med JIT kan forbedre seg slik:

Hvorfor skulle ikke dine utvalgte leverandører bli vist hvordan de kan bruke de samme teknikkene for å oppnå slike resultater? Det forbedringspotensialet som JIT teknikkene gjør mulig gjennom kontinuerlige forbedringer, gir kanskje den største muligheten for kostnadsreduksjoner man kjenner til.

I retur for hjelpen til innføring av JIT forventes det at kunden får en del av de forbedringene som oppnås - i form av kostnadsreduksjoner på produktet. Her er det viktig at man ikke reduserer leverandørens marginer, men at man blir enige om hvilken økning leverandøren skal beholde på sine marginer - slik at han kan reinvestere i ytterligere forbedringer. Andre produkter hos leverandøren vil også dra nytte av de forbedringer som gjøres. Slik får vi en vinn/vinn situasjon mellom partene.

Oppsummering

I industrien ser det ut til å være en vanlig uttalt misforståelse - at Just-in-time er et lager reduksjons program der produsentene reduserer sine lagerbeholdninger på bekostning av leverandørene som igjen må holde større lager for å overleve. Vi vet nå at virkelige JIT bedrifter avskyr lager samme hvor de finner dem - fordi lagerbeholdninger er et bevis på at det eksisterer sløsing.

En virkelig JIT relasjon mellom kjøper og selger er av langsiktig natur, like fordelaktig for begge parter og dedikert til prinsippet om kontinuerlige forbedringer i fremtiden.

----------------

Artikkelforfatter Oddvar Eikeri er direktør i ProPartners AS, og har studert Just-in-time inngående i over 20 år. Han har skrevet bøkene: «Just-in-time. Kundeorientert materialadministrasjon», «Materialadministrasjon. Kapital- og produksjonsstyring» (NKI-forlaget), samt «Fra Materialadministrasjon til JIT-drift» (Vett og Viten, 2002)

Kontoradresse: ProPartners AS, Postboks 16, 1306 Bærum postterminal

Internett:www.propartners.no

www.logistikk-ledelse.no© 2002

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!