Transportsjef Knut Henæs i M. Peterson & Søn:

Kan se tilbake på 42 år med kontinuerlige logistikkutfordringer

Da transportsjef Per Henæs forlot Petersongruppens fabrikkområde i Moss for godt i forrige måned, kunne han se tilbake på 42 års arbeid med transportspørsmål i konsernet. Mange av de store logistikk- og transportomveltningene konsernet har gjennomført opp gjennom årene, har sitt utspring i ideer til Per Henæs.

Christian Ryg

Per Henæs er nok en av de siste transportsjefer i store bedrifter som begynte karrieren «på gølvet». Han har likevel vært sentral i arbeidet med å gjennomføre til dels store endringer i konsernets logistikk- og transportfunksjoner helt til det siste.

- Jeg begynte i tømmergjengen i januar 1960, forklarer Henæs, og legger fort til at det var en hard jobb.

- Vi slepte tømmer fra Jeløya over til Petersons fabrikker i Moss, og i den sprengkulda vi hadde den vinteren, måtte det kraftige midler til. Ofte måtte vi bruke dynamitt for å få en råk. Tømmergjengen var karer av den gamle skolen, harde til å jobbe og som tålte en støyt. En av karene hadde gjerne kokt kaffe når vi kom om morgenen, og det var ikke fritt for at det også ble skjenket litt annet i koppene sammen med kaffen før vi startet i kulda. Den gangen ble alt tømmer fraktet sjøveien til Moss. Det kom ned Glomma, og ut tunnelen til Eidet, før lensene ble slept opp og lagt ved Kambo og Jeløya. Fra disse lagerplassene måtte det hentes etter hvert som behovet meldte seg.

Fra midten av 1960-årene endret tømmertransportene seg. Både jernbanen og vogntog kom mer og mer inn i transport av virke, men fortsatt var håndteringen i mottaket manuell. Redskapet var tømmerhake, som ble brukt til å trekke stokkene av biler og jernbanevogner.

Økt bevissthet på transportkostnader

Den gangen produserte Peterson 70. til 80.000 tonn papir i året, inklusive en sekkeproduksjon som holdt på til 1970, da denne ble lagt ned ved fabrikken og flyttet til et nytt anlegg nærmere E6. For førti år siden så de fleste bedrifter det slik at man skulle eie mest mulig av driftsmidler, herunder transportutstyr. M. Peterson & Søn hadde rundt 40 lastebiler for tømmertransport, og måtte stadig arbeide bl.a. med løyvesøknader for at bilene skulle kunne beskjeftiges med annet transportarbeid. Mot slutten av 1960-årene fant man ut at det lønte seg dårlig å eie bilene, og snart fikk sjåførene tilbud om å overta bilparken og fortsette som selvstendige transportører for fabrikken. De fleste valgte den løsningen.

- Vi kunne konsentrere oss om kjernevirksomheten, produksjon av papir. Det ga muligheter for vekst, og for andre måter å organisere både intern og ekstern transport, sier Henæs, som da for lengst var flyttet inn i formannskontoret for transport og hadde begynt å se på organisering av transport til og fra bedriften.

I 1973 skjedde et stort skifte i organisering av transport, både til og fra bedriften og innen bedriften. Hele logistikkstrukturen ble endret, ville man si i dag. Den gangen var det bare innen Forsvaret at ordet logistikk ble brukt. Men allerede da hadde man ordrestyrt produksjon i papirproduksjonen hos Peterson, selv om styringssystemene var enkle og ikke tok høyde for større endringer i markedet.

Samtidig hadde sjøtransport av papir skutt fart, med Simonsen og Slang, senere Lys-Line, som man fikk avtale med om transport til Storbritannia direkte fra egen kai i Moss. Denne avtalen kom i 1970. Gjennom 70-tallet begynte kravene til leveringssikkerhet og -presisjon å gjøre seg sterkere gjeldende, og bevisstheten omkring transportkostnader økte.

Måtte spare millioner

- Vi fikk beskjed om at det måtte spares inn 15 millioner kroner i året i M. Peterson & Søn, og at transporten måtte ta sin del. Da gikk man fra at hver avdeling hadde sine trucker og serviceavdelinger. Transportavdelingen fikk hånd om alt utstyr og kunne dirigere truckparken etter behov. Denne omorganiseringen og rasjonaliseringen sparte rundt 1,5 millioner alene. Dessuten ble det i løpet av få år tegnet serviceavtale, slik at vi slapp å holde egne verksteder i stor grad, forteller Henæs.

De første truckene hadde gjort sin entré allerede. Det var elektriske Clark maskiner som ble kjøpt fra Transportteknikk, som senere ble BT Transportteknikk, før BT tok over helt og holdent. Også på trucksiden fant man ut at det kunne lønne seg med andre løsninger enn eierforhold.

Mot slutten av tiåret kom nye tanker om driftsformer, og da Henæs ble transportsjef i 1979 fikk han ansvar for truckparken. Da gikk det ikke lang tid før den første rentalavtalen var på plass. Denne driftsformen har man holdt på, og gjennom årene har man også holdt seg til samme leverandør. Som Henæs sier; vi er kanskje litt konservative, men vi ønsker å ha langsiktige relasjoner til utstyrsleverandører og transportører.

Store omlegginger de siste årene

Men den virkelig store omleggingen av logistikken og den interne håndteringen i bedriften har imidlertid kommet i løpet av de siste årene Henæs har jobbet i M. Peterson. Med en produksjon på over 250.000 tonn papir, var det behov for dyptgripende endringer og en helt ny materialhåndtering.

- Selv om mye var blitt langt bedre, drev vi fortsatt tungvint. Lasting og lossing av båtene krevde en truckfører og en skriver. Håndtering av produktene internt gikk med semitrailer og trekkvogn. Det hele var kostbart og logistisk dårlig. Jeg fikk gjennomslag for en vidtgående endring, der hovedsaken var conveyorsystemer fra produksjon og ferdigvarelager ned til sjølager og videre ut på båtene, sier Henæs.

Samtidig ble det innført datasystem, spesielt utviklet for Petersons behov. Ved hjelp av dette systemet kunne produksjonsavdelingen planlegge detaljert uttransport av ruller til eksport, før produksjonen av rullene i det hele tatt er satt i gang.

Alle trucker i ferdigvarelager er nå utstyrt med pc og kamera, slik at truckførerne får inn plukkordres på skjermen, kan sette opp lister og selv legge opp plukkingen på best mulig måte. Alle ruller er merket med strekkode som leses av ved uthenting fra lager. Ansvaret er flyttet ut til truckførerne, som også kjører ut papirer til sjåførene når rullene skal transporteres landeveien.

Inntransporten av tømmer ligger nå for det meste på togtransport. Også flis kommer for en stor del med tog, men også med vogntog. Tømming av flis går dessuten svært raskt ogeffektivt. Togtransporten foregår i spesielle containere som vendes av en hjullaster med et spesielt aggregat. Vogntogene bare kjører langs flishaugen, åpner sidelemmene og tipper lasten ut i fart.

Den bedriften Per Henæs nå forlater, har en gjennomrasjonalisert logistikk og en fintrimmet stab. I følge ham selv kommer det imidlertid ikke til å bli en direkte etterfølger i hans stilling, men en organisasjonsendring som desentraliserer funksjonen til den logistikkansvarlige i M. Peterson & Søn AS.

www.logistikk-ledelse.no© 2002