JIT-kontakten:

Just-in-time: Stor utfordring for organisasjon og medarbeidere

JIT-filosofien er langt mer enn å levere i små kvanta, ofte og til rett tid. JIT starter med å rette blikket mot kundenes behov, for dernest å innrette seg slik at man helst utfører kun arbeid som bidrar til å øke verdien av de produkter eller tjenester som kunden skal ha. Personalet bør se på seg selv som tilretteleggere for at dette skal skje.

Oddvar Eikeri

Selv om JIT-filosofiens grunntanker er enkle, kommer ikke en slik bedriftskultur av seg selv. Ledelsens oppgave blir i første omgang å sette seg inn i hva JIT kan gjøre for bedriften. Det krever noe innsikt i filosofien - nok litteratur tilgjengelig som beskriver den.

Dersom ledelsen gjør denne øvelsen godt, vil den forstå at svaret for bedriften er JIT. Ledelsen vil ha sett at det ligger mulighet for kvantumsforbedringer på alle kostnad- og kapitalområder i bedriften. Kanskje har ledelsen sjekket ut sine antakelser med kompetente konsulenter.

En norsk bedrift, som brukte konsulenthjelp for en halv million kroner til innføringen av JIT, regnet i forkant på om det var regningssvarende. De hadde et besparingspotensiale på 20 millioner kroner pr. år, dvs. nesten en halv million pr. uke. Konsulentutgiftene ville være dekket dersom bedriften ved denne hjelpen ville komme i gang med JIT én uke tidligere - enn om de skulle gjøre hele jobben selv.

Bedriften innførte JIT-filosofien og fikk i løpet av et halvt år bedre resultater enn de trodde var mulig:

Definisjon av Just-in-time

Det finnes flere definisjoner av JIT, men en meget brukt definisjon som ingen kan være uenig i lyder som følger:

JIT-produksjon er basert på ideene om kontinuerlige forbedringer, enkelhet og eliminering av sløsing. Sløsing er alt som ikke gir verdiøkning til produktet eller tjenesten - i kundens øyne.

Reduksjon av sløsing gjennom JIT-filosofien starter med menneskene i bedriften, deres holdninger, deres stolthet og målsetninger. Videre bygger filosofien på prinsippet om at man aldri er helt fornøyd. Det går alltid an å forbedre seg - uansett.

Det neste steget på veien mot JIT-produksjon er at ledelsen utvikler en bedriftskultur, som forankres i den menneskelige ressursen i bedriften. Dette medfører utvikling av til dels nye verdinormer, innstillinger og handlingsmønstre i tråd med JIT-filosofien.

I tabellen, konvensjonell tenking og JIT-kulturens tenking (hentet fra min bok: Just-in-time. Kundeorientert materialadministrasjon), ser vi at holdningene til kvalitet, lagerbeholdninger, leverandører, transportører osv. er ganske forskjellig. Det å endre holdninger tar tid og krever tilføring av kunnskap for å endre.

Holdningsendringer

JIT-filosofien er enkel å forstå, men vanskelig å gjennomføre - om man ikke lykkes i å utvikle organisasjonen til JIT-kultur. Når respekt for enkeltmennesket i bedriften legges til grunn for ledelsens visjoner og handlinger, blir det neste steget å lære opp medarbeiderne i JIT-temaer som synliggjøring, forenkling, helhetssyn osv, og teknikker som orden, kanban, SMED osv. Som det fremgår av stikkordene, byr ikke denne opplæringen på de store utfordringene hjernemessig, men samlet utgjør de et system av angrepsmåter og midler som er gjennomprøvd og som fører til de store gevinstene nevnt ovenfor. Noe av essensen i JIT-filosofien er at den får frem eller frigjør kreativiteten og arbeidslysten hos alle medarbeiderne - til bedriftens beste. Bedrifter, som utvikler et JIT-miljø, vil få:

Eksempelvis blir tenkingen, når den enkelte møter et problem, å stille spørsmålet: Kan en person på et lavere nivå, nærmere problemet, løse dette problemet? Ved å sende de daglige eller øyeblikkelige avgjørelsene nedover i organisasjonen blir toppledelsen frigjort til å ta seg av de strategiske planleggingssakene. Derigjennom skapes en mer effektiv organisasjon.

Hvilke bedrifter innfører JIT-filosofien?

Det er gjort undersøkelser i USA omkring innføringen av JIT-filosofien i bedrifter. Det viser seg at hele 50% av bedriftene som innførte JIT-filosofien i USA gjorde det fordi bedriften var svært ille ute og måtte gjøre noe dramatisk for å redde skinnet. Det skulle vise seg å være heldige valg da de fleste kom fra det med fanen høyt hevet.

Neste kategori av JIT-bedrifter, hele 35%, innførte JIT fordi de ble spurt av sin største kunde om å være deres JIT-leverandør. Disse ville oftest få hjelp og opplæring av sin kunde - om denne var en virkelig JIT-bedrift. Jeg kan huske da JIT kom til Norge, rundt 1985. Mange ikke JIT-bedrifter skrev da brev til sine leverandører og informerte om at de skulle velge ut et begrenset antall JIT-leverandører blant dem - og ba dem komme til informasjonsmøte. Der stilte bedriftene krav til leverandørene om å besørge JIT-leveranser, eller bli vraket. Jeg kan skjønne at JIT kunne få et dårlig rykte etter slik behandling av leverandører.

De resterende 15% av bedriftene, som hadde tatt i bruk JIT, hadde framifrå ledelse. Ledelse som viste ikke bare sine ansatte respekt men også sine leverandører. De skapte en VINN/ VINN situasjon med sine leverandører. Jeg ser imidlertid at vi ennå, i Norge, driver det gamle nullsumspillet (der den ene parten vinner det den andre parten taper). Heldigvis finnes det gode forbilder også her hjemme og blant dem er TOMRA, Tandberg Data, Kongsberg Automotive, Ekornes og Raufoss industriområde lysende eksempler.

Gir vi leverandørene like stor respekt som kundene?

Spørsmålet norsk industri og næringsliv generelt bør stille seg er nettopp om leverandørene får den respekt de fortjener. Alt for lenge har vi hersjet med våre leverandører, kjørt dem opp mot hverandre i tøffe forhandlinger om pris. Mer og mer av de produktene vi fremstiller for salg er satt sammen av underleverandørene våre. Industrien kjøper inn nesten alle delene som inngår i montasjen av sluttproduktene. Men slik er det også videre bakover i verdikjeden til produktene, våre leverandører har også underleverandører. Derfor er kostnadsbildet langt annerledes nå - med røtter langt tilbake i leverandørkjeden. Konsekvensen av dette er selvfølgelig at leverandørene og de avtaler vi gjør med dem blir viktigere enn bare pris, men også annerledes.

Her er det at JIT-tankegangen om samarbeid, innsyn, informasjon, besøk, eneleverandør og gjensidig respekt gjør underverker for konkurransekraften i hele verdikjeden. Enhver bedrift er både kunde, produsent og leverandør. Ofte kan det være en øyeåpner å la innkjøpsavdelingen besøke salg og kundebehandlerne i egen bedrift. Det er som om to forskjellige verdener møtes - prøv det.

Hva er din unnskyldning for ikke å ta i bruk JIT-filosofien?

JIT-filosofien er ikke vanskelig å forstå, men krever holdningsendringer i bedriften. Men tatt i betraktning de enorme forbedringer den gir - uten verken store investeringer eller stor vanskelighetsgrad - skulle det være et forsøk verd.

------------------

Artikkelforfatter Oddvar Eikeri er direktør i ProPartners AS, og har studert Just-in-time inngående i over 20 år. Han har skrevet bøkene: «Just-in-time. Kundeorientert materialadministrasjon», «Materialadministrasjon. Kapital- og produksjonsstyring» (NKI-forlaget), samt «Fra Materialadministrasjon til JIT-drift» (Vett og Viten, 2002)

Kontoradresse: ProPartners AS, Postboks 16, 1306 Bærum postterminal

Internett: www.propartners.no

www.logistikk-ledelse.no© 2002