Truckmarkedet:

Kalmar med stadig større bredde

Truckprodusenten Kalmar har vokst kraftig etter at Partekgruppen i Finland overtok resten av aksjene i det svenske konsernet for snart to år siden. Og veksten er ennå ikke slutt, i følge adm. direktør Leif Wallin i Kalmar Industrial Systems. Samtidig med at man har fått et totaltilbud innen tyngre håndtering, har den tradisjonelle virksomheten innen truckproduksjon blitt konsentrert om tyngre maskiner og mot tungindustri og godshåndtering i havner, terminaler og godssentre.

Christian Ryg Ljungby

(Bildetekst):Kalmars elektriske trucker finnes fra 5 til 9 tonns kapasitet. De to 6-tonnerne på bildet benyttes av Gävle Stuveri for lasting av papir under båtdekk. - Kalmartruckene har forandret arbeidsmiljø radikalt. sammenlignet med dieseltrucker skjer håndteringen nå stille, smidig og uten avgasser, sier Steve Wennberg hos Gävle Stuveri.

 

 

Det hele begynte da Kalmar LMV og Sisu slo seg sammen for fem år siden. Da kom portaltrucker, eller straddlecarriers for første gang inn i Kalmars program. Men da Partek overtok og man kjøpte opp ytterligere et par bedrifter, bl.a. hollandske Nelcon, fikk konsernet i tillegg hånd om havnekraner og kraner for containerhåndtering i terminaler. Konsernet har nå produksjon i Sverige, Finland, Holland og USA, og er representert i 140 land over hele verden. Årlig selges mer enn 2.000 maskiner. Det er et stort tall, tatt i betraktning produktspekteret som omfatter i det vesentligste tyngre håndteringsmaskiner og utstyr.

Nå finnes håndteringsutstyr fra 6 tonns gaffeltrucker og oppover. I tillegg tilbyr konsernet automatiserte systemer for containerhåndtering til de aller største havneoperatørene, og informasjonssystemer som holder rede på plassering av containere i store terminaler.

Et tettere nett av forhandlere og salgskontorer har gitt bedre gjennomslag i markedet verden over. Samtidig har avvikling av sidelasterproduksjon og nedleggelsen av den tidligere Aseafabrikken i Härnösand gitt rasjonaliseringsgevinster som har virket gunstig økonomisk. Selv om man har sett problemer i 2001 internasjonalt, så går containertrafikken verden over opp, og konsernet har positive resultater også siste år.

Konsernledelsen har gjennomgått sin strategi og satser i stadig større grad på totalløsninger for kunder med ulike håndteringsbehov.

Totale løsninger

Men totale løsninger betyr mye mer enn produkter, understreket markeds- og kommunikasjonsdirektør Benoit Passard, under et møte med skandinavisk fagpresse på slutten av fjoråret. Det omfatter også totale servicekontrakter og finansieringsløsninger, enten i form av standardkontrakter eller som skreddersydde løsninger for kunder med spesielle behov. Dessuten ønsker man å knytte seg nærmere til kundene med rentalavtaler som gir en vinn-vinn situasjon. For leverandøren betyr det bedre oversikt over maskinene og større sikkerhet for at de maskinene som skal byttes inn er i god stand, for kunden betyr det mindre kapitalbinding og tilgang til det nyeste utstyret.

Rentalkonseptet vokser i stadig flere markeder. Norge er foreløpig et unntak i Europa. I Sverige er Kalmars marked for rental rundt 80% av deres totale omsetning, og i Frankrike er utviklingen den samme. Også i Tyskland og England ønsker stadig flere kunder rentalavtaler i en eller annen form.

Kombinert med kundetilpassede trucker kan man lett få problemer. Kalmar Industrial Systems søker langsiktig samarbeid med sine rentalkunder for å unngå slike problemer. Da kan man i langt større grad skreddersy løsninger. Og tross alt vil de færreste trucker være så spesielle at de ikke kan brukes av andre kunder når en kunde skal skifte ut maskiner.

Konsentrerer seg

Kalmar Industrial Systems er nå navnet på den delen av konsernet som står for truckproduksjonen, og som i stadig stigende grad har spesialisert seg på tunge maskiner for håndtering av containere og kombinert trafikk (semitrailere og flak) i terminaler. I tillegg kommer all tung håndtering i industribedrifter. Mens man i Ljungby har konsentrert seg om maskiner opp til 28 tonn, blir Lidhult spesialfabrikken for de virkelig tunge maskinene, slik tendensen har vært en del år.

Dieseltruckene starter på 5 tonn og i Ljungby stopper man på 28 tonns kapasitet, mens Lidhult kan produsere alt opp til 52 tonnere, med mindre noen igjen skulle etterspørre 90 tonns maskiner. De elektriske truckene finnes fra 5 til 9 tonns kapasitet. Selv om Kalmar har hatt tanker om tyngre elektriske trucker, er markedet for lite. I tillegg understreker man at dieselmotorene er blitt stadig renere i drift de siste ti årene, slik at behovet for tunge el.trucker er mindre nå enn for en del år siden, da man hadde planer om både 15 og 20 tonns el.trucker for innendørs håndtering.

Leif Wallin understreker at de siste årene har man i stadig stigende grad kjøpt inn komponenter fra underleverandører, og selv beskjeftiget seg med design og utvikling på den ene siden, og produksjon av trucker på den andre siden. Truckproduksjonen er mer rendyrket nå enn tidligere. Hytteproduksjonen er flyttet til Finland, og masteproduksjonen er konsentrert til Ljungby, også for tungtruckene.

De hyttene som i dag brukes på Kalmars trucker, Spirit Delta, holder en meget høy standard når det gjelder ergonomi, og er testet med hensyn til klima etter tester som benyttes for lastebiler. Ergonomi anerkjennes mer og mer som en lønnsom investering. God ergonomi gjør føreren mer effektiv, og reduserer faren for yrkesskader. Det betyr mindre sykefravær, noe bedriften tjener på. Dessuten viser det seg at god ergonomi reduserer mekaniske skader på maskinen og øker livslengden.

Alt er gjort for å få en strømlinjet produksjon. Samtidig er man selvsagt tilpasset hver enkelt kundes behov. Trucker produseres aldri for lager, men bestilt for hver enkelt kundes behov.

Skandinavia fortsatt viktig

Norden står for 25% av Kalmars marked på truck og reachstackere, mens resten av Europa tar rundt halvparten av produksjonen. Selv om USA har vært et stadig bedre marked, er det fortsatt bare ca 10% av produksjonen som selges på det Nordamerikanske markedet.

Norge er fortsatt et viktig marked for Kalmars trucker. Det finnes for eksempel rundt 35 reachstackere fra Kalmar i Norge, suverent markedsledende på området. I følge salgs- og markedssjef Bjørn Fritzell i Kalmar Norge AS, er merket også markedsleder for trucker over 5 tonns kapasitet. Ved siden av containerhåndtering i havner og på terminaler, er sagbruk en industri der Kalmar står meget sterkt. Men også på oljebasene har man tatt inn en del ordres i det siste året, og i papirindustrien har konsernet gjennom flere år hatt en god posisjon. Med en omsetning på rundt 120 mill. kr. i fjor og 32 ansatte står man godt rustet til å holde denne posisjonen også i årene som kommer.

---------

CargoNet i Bergen:

Effektiv lossing og lasting av containertog

CargoNet AS (tidligere NSB Gods) utvikler målbevisst kombitrafikken jernbane/landevei. Ved terminalen i Bergen står fem Kalmarmaskiner for håndteringen av tre containertog per døgn, seks dager i uken.

Kombinasjonen av jernbanens fordeler på lengre strekninger og lastebiltransport den siste biten frem til kunden, er et alt viktigere innslag i moderne logistikk. De økonomiske og miljømessige fordelene er mange.

På CargoNet terminalene skjer lossing og lasting av containertog på en effektiv måte. Til Bergen kommer i gjennomsnitt tre tog per døgn, seks dager i uken. Det innebærer mellom 250 og 300 løft per arbeidsdag, med store gaffeltrucker og reach stackers. Dessuten håndteres en hel del mindre gods, med mindre trucker.

I fjor ble maskinparken komplettert med en ny 32-tonns gaffeltruck.

CargoNet i Bergen har også en 42-tonner, en Cont Champ, samt to 10-tonnere for håndtering av mindre gods. Servicen av maskinene utføres i hovedsak på eget verksted, men man utnytter også Kalmars servicepersonell ved arbeidstopper og for mer avansert arbeid.

- Utmerket sikt, overblikk og førermiljø samt maskinenes pålitelighet gjør at vi har kjørt Kalmar siden 1980-tallet, sier maskinansvarlig Magne Dyngeland hos CargoNet i Bergen.

Han fremhever dessuten at totaløkonomien er fordelaktig, og at Kalmar alltid stiller opp og løser problemer som har oppstått.

- Tilgjengeligheten er også viktig for oss, og vi må ha en leverandør som vi kan stole på, sier Mange Dyngeland.

---------

NorSea:

Forsterker med flere Kalmartrucker

Med åtte strategisk baserte forsyningsbaser langs norskekysten, svarer NorSea for forsyning, logistikk og service til olje- og gassindustrien. Årlig håndteres over 1 million tonn utrustning og forsyninger, bl.a. med hjelp av et titalls Kalmartrucker. I høst ble maskinparken forsterket med ytterligere to trucker, med henholdsvis 10 og 16 tonns løftekapasitet.

Ved forsyninger til olje- og gassplattformene stilles det store krav til effektiv og pålitelig håndtering. Virksomheten pågår døgnet rundt, alle dager i året. Mye gods lastes i containere, på paller eller andre lastbærere.

For at man på en effektiv og fleksibel måte skal kunne møte alle de varierende behovene som oppstår på plattformene ute på oljefeltet, kreves også en rasjonell materialhåndtering på NorSeas baser i land. Over 35-års erfaring og et omfattende nettverk av foretak med spesialkompetanse, gjør NorSea til den fremste leverandøren av supply- og logistikktjenester for den norske olje- og gassindustrien.

Flere og flere siden 1986

NorSea begynte å bruke Kalmartrucker i 1986, og idag finnes maskiner med 3 til 16 tonns løftekapasitet. Maskinparken ble sist høst komplettert med en ny 10-tonner samt en ny 16-tonner. Totalt disponerer selskapet tolv Kalmartrucker. I tillegg finnes også en Sisu terminaltraktorer og en sidelaster.

Sammen med Kalmar, har NorSea utviklet et spesialaggregat for håndtering av rør.

- Kalmarmaskinene passer oss bra, sier Asgeir Klingsheim, NorSeas ansvarlig for maskinutstyr. God service, godt arbeidsmiljø, høy pålitelighet, og en rimelig pris, er blant fordelene Klingsheim trekker frem.

www.logistikk-ledelse.no© 2002

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!