LOGMA:

True Demand: En ny og revolusjonerende form for lagerstyring?

Tradisjonelle lagerstyringssystemer er ofte kompliserte og basert på teoretiske styringsmodeller som kan gi store avvik fra det reelle. Slike systemer krever ofte både gode kunnskaper og jevnlig vedlikehold for å oppnå bra resultater. Hvordan kan en skape et system som er enkelt å forstå og vedlikeholde, og som samtidig sikrer god servicegrad på lavfrekvente deler uten at lagerbeholdningene blir store? Dette var tema for LOGMAs medlemsmøte hos Norsk Scania AS.

Jarle Aaram

Norsk Scania AS selger lastebiler, busser og separate motorer, og har 42 egne forhandlere, 2 deleide, 3 frittstående og 4 kontraktsverksteder spredt over hele Norge. Norsk Scania har hittil i år en markedsandel på ca 36% for lastebiler og ca 29% for busser. Bedriften har 800 ansatte, omsetter for 1,8 milliarder kroner årlig, og har vært norskeid fra den ble startet i 1945 til den ble solgt til Scania AB i 1999.

Effektivt lager

Sentrallageret i Oslo har gjennomført en betydelig effektivisering de siste årene, fortalte logistikksjef Leif Green da han presenterte Norsk Scania på LOGMAs medlemsmøte. Sammenlignet med 1990 har omsetningen økt med 133% og antall varelinjer ut er økt med 73%, samtidig som bemanningen er redusert fra 22 til 15 og arealet er redusert fra 5.000 til 1.600 kvm. Der er nå ca 18.000 lagerførte varer med en samlet verdi på knappe 12 millioner kroner. Lageret har en total omløpshastighet på 15 til tross for at mye av lageret er reservedeler med svært lav frekvens. De ansatte på lageret har selv stått for det meste av ombyggingen av lageret.

Lageret har nå lokalisering etter frekvens, vekt og antall. Rundt 80% av varene er små og lette som plukkes fra kompakte lagerautomater, mens de øvrige er større og tyngre varer som plukkes med truck fra reoler. Feilplukk er dyrt, og det er satset mye på å redusere feil. Lageret er nå nede i 0,25% feil, og det er planer om å redusere dette ytterligere, blant annet med laserpeker som viser hvilke varer som skal plukkes og om det skal plukkes en eller flere stykk.

Ny lagerstyring basert på faktisk etterspørsel

Lagerstyringssystemet som Norsk Scania har brukt hittil, har vist seg å være altfor komplisert å bruke, fortalte Green videre. Selv om alle forhandlere hadde samme system og hadde fått samme opplæring, var det likevel stor forskjell i oppnådde resultater med hensyn til omløpshastighet og servicegrad. Norsk Scania har en stor andel lavfrekvente deler, og for disse var prognosene konsekvent feil. Det var derfor nødvendig å se nærmere på mulighetene for å styre lagrene på andre måter.

En grundig kartlegging hos en av forhandlerne viste blant annet at for ca 70% av delene var salget bare én stykk pr gang. Med data fra kartleggingen var det mulig å beregne konsekvensene av ulike lagerstyringsmodeller. Norsk Scania bestemte seg for å utvikle en ny lagerstyringsmodell som skulle være enklere å forstå og bruke. Modellen skulle ta hensyn til frekvens, antall pr salg og verdi, og ut fra ønsket servicenivå og faktisk forbruk siste år skulle den finne nødvendig lagernivå. Den nye modellen fikk navnet «True Demand» siden den baserer seg på faktisk etterspørsel i stedet for prognoser. Alle artikler er kategorisert ut fra frekvens og kostpris, og for hver kategori kan en velge ønsket servicenivå og min/max dagsbeholdning. Modellen benytter min/max-prinsippet, slik at når beholdningen passerer minimumspunktet, bestilles det opp til maksimum. Minimum og maksimum dagers beholdning blir fastsatt ut fra ønsket servicegrad og faktisk forbruk de siste 52 uker. Modellen omkategoriseres en gang pr uke og gir nye antall pr salg. En kan simulere fram mulige omløpshastigheter og beholdninger i forhold til valgte parameterverdier i servicegrad og min/max dagsbeholdning.

Prinsippene for modellen ble først testet i Excel. Sammen med Modern Software Group ble det så utviklet et nytt program basert på denne modellen, og dette har vært testet i daglig bruk hos tre forhandlere med meget ulike behov. Resultatene fra utprøvingen har vært meget positive. Lagerbeholdningene er redusert med inntil 32%, og servicegraden i forhold til behov i tid ligger tett oppunder 100%, noe som er viktig for Scanias kunder. Varebestillingene er helautomatiske, og det er spart tid både hos forhandler og på sentrallageret. Antall hasteordrer er betydelig redusert, og dette har i tillegg til reduserte fraktkostnader gitt både bedre kapasitetsutnyttelse og større effektivitet på lageret. Resultatene er så gode at en nå vurderer å rulle ut modellen til samtlige forhandlere. Potensialet for Norsk Scania er stort, avsluttet Green.

LOGMA benytter anledningen til å takke for et interessant og lærerikt møte. De frammøtte fikk en grundig innføring i en alternativ måte å styre lageret på. Det er ikke hver dag vi får høre om så omfattende nytenking som dette.

----------------

Logistikk i helseforetak

Helsereformen fra januar i fjor har gitt endrede rammebetingelser for helseforetakene, noe som har medført både nye krav og nye muligheter. Det er foretatt betydelige omorganiseringer og lagt ned stor innsats i å oppnå bedre kapasitetsutnyttelse og mer effektive sykehus. Hvordan kan fokus på logistikk bidra i denne utviklingen? Dette var rammen for årets «Høstkonferansen om logistikk i helseforetak» som i år ble holdt for andre gang.

Jarle Aaram

Konferansen, som ble arrangert i samarbeid mellom Den norske dataforening, LOGMA og Helsetjenestens lederforbund, samlet nærmere 300 deltakere. Konferansen hadde både plenumssesjoner om logistikk i helseforetak generelt og parallellsesjoner med spesiell fokus på vare- og pasientlogistikk. I tilknytning til konferansen var der også en utstilling som ble godt besøkt av konferansedeltakerne.

Pasientlogistikk

Begreper som pasientlogistikk og pasientflyt er relativt nye i vanlig bruk, selv om de har vært brukt i enkelte miljøer i lang tid. Flere foredragsholdere var inne på at der er klare paralleller mellom tradisjonell varelogistikk og pasientlogistikk, og at logistikk-kunnskap fra industrien også kan brukes i helsesektoren. Det er ofte nødvendig å «oversette» og forklare en del av terminologien. Blant annet ble det vist til at et begrep som ledetid var ukjent i forbindelse med planlegging og oppfølging av pasientstrømmen.

Flere sykehus har oppnådd gode resultater innen pasientlogistikk. Sahlgrenska Universitetssjukhuset har redusert behandlingstiden med bruk av «industriell» logistikk med fokus på ledetid. Også Ringerike Sykehus, Sykehuset Sørlandet, Sykehuset Asker og Bærum, Helse Bergen og Dansk Institut for Sundhetsvæsen kunne fortelle om gode resultater med ulike metoder som er benyttet.

Varelogistikk

Norske helseforetak kjøper varer for store beløp, og der ligger klart et potensial for besparelser i blant annet bedre oversikt og styring av varestrømmen, koordinering av innkjøp, lager og distribusjon mellom flere helseforetak, og mer effektiv intern forsyning, som aktiv forsyning og større grad av automatisering. Dette gjelder ikke bare tradisjonelt forbruksmateriell, men også mat, vask av tøy og lignende.

Det er viktig å huske at selv om varelogistikk er viktig, er det ikke en primærfunksjon i helseforetakene. Varelogistikk er kun en støttefunksjon som skal forsyne primærfunksjonen, pasientbehandling, på best og billigst mulig måte slik at mest mulig av ressursene kan gå til primærfunksjonene.

De umiddelbare tilbakemeldingene fra konferansen var positive, så det ligger vel til rette for en ny konferanse neste høst.

www.logma.no

www.logistikk-ledelse.no© 2003