Cross-docking og gode webløsninger:

Fremtidens varehotell

B. H. Ramberg har spesialisert seg på innenlands distribusjon og konkurrerer med de store aktørene i markedet innen stykkgods og dellaster. Selskapet er en anerkjent speditør og har utviklet gode logistikkrutiner. -I nternettportaler og cross-docking er fremtidens form for «varehotell», hevder adm. direktør Bjørn Ramberg.

Trond Schieldrop Drammen

Logistikk & Ledelse besøkte nylig B. H. Ramberg på Holmen i Drammen. I følge ledelsen i selskapet trenger man ikke å kjøre distribusjon via lager med cross-docking. Varene fraktes direkte fra leverandør til et spredningspunkt hvor de fordeles til sluttkunde.

- Cross-dockingtankegangen er i sterk fremmarsj, og full uttelling får man når informasjonsstrømmen går via internett. Med denne løsningen handler du en varestrøm som er i fart. Alle systemene rundt må derfor fungere effektivt slik at du raskt kan omsette en ordre til bestilling hos en leverandør, sier Ramberg, som mener at hele filosofien/tankesettet til bransjens aktører må endres for at cross-docking skal ha sin misjon.

- Du må ha en rask og effektiv logistikk i alle ledd. Du må også inngå en avtale med en leverandør som er i stand til å effektuere ordren raskt. I mange tilfeller ligger de største kravene til systemene hos cross-dockeren/ speditøren. Han må kunne sammenstille ulike forsendelser slik at sluttmottaker får en samlet leveranse fra flere hold.

Egenutviklede systemer

Ramberg benytter i dag egendesignede systemer som takler cross-docking. Flere av kundene er utenlandske selskaper, som ikke opererer med lager i Norge.

På spørsmål om hvilken rasjonaliseringseffekt man oppnår med cross-docking, svarer Ramberg at man raskt sparer 50% av kostnadene forbundet med lagerdrift. Skal man oppnå suksess med denne løsningen, fordrer det et helt annet tankesett.

- Vi har en helhetlig infrastruktur og gode datasystemer. Det gjør oss i stand til å sammenstille, samtaksere og behandle flere forsendelser på en optimal måte, sier han.

- Tror du cross-docking kan bidra til å skape et lagerløst samfunn i fremtiden?

- Mange lagre vil etter hvert bli faset ut. Da jeg begynte i bransjen var det vanlig å ha lokale lagre, som etter hvert forsvant til fordel for regionale og nasjonale lagre. Nå går utviklingen i retning av paneuropeiske lagre. Vi registrerer også at flere lagerførende virksomheter med varer fra flere leverandører er i ferd med å forsvinne. Har man gode logistikksystemer som kan sammenstille varestrømmene er det ikke behov for slike tjenester. Da kan man enten benytte seg av leverandørers lager eller gå over til ordrestyrt produksjon. Da får man produktet rett fra produksjonslinjen. Her har cross-docking sin klare forse. Men, det vil ta tid før denne tankegangen slår skikkelig rot, mener han.

Ingen datafreak

Som logistikk-, varehotell- og cross-dockingoperatør er Ramberg opptatt av å være fremtidsrettet, seriøs og ta i bruk ny teknologi der det kan gjøre produktet bedre.

- Datateknologien er godt egnet til å forbedre transportprodukter, sier Ramberg, som imidlertid ikke ser på seg selv som noen datafreak.

- Løsningene har bidratt til at vi er blitt en bedre bedrift. Vi høster effektiviseringsgevinster og omsetter nå flere kroner pr. medarbeider. Det er et vesentlig nøkkelbegrep med hensyn til lønnsomhet fremover.

I følge Ramberg er det mange norske bedrifter som har kommet langt i bruk av logistikk- og datasystemer, mens andre er helt fraværende.

- Når det gjelder vår egen bransje er jeg overhodet ikke imponert. De store aktørene har jevnt over gode systemer. Men det jeg savner er standardiserte løsninger og større grad av samarbeid på tvers av bransjelinjene. I dag sitter bransjens aktører på hver sin tue. De ønsker ikke for stor åpenhet i frykt for at deres bedriftshemmeligheter skal bli stjålet. Vern om egeninteresser og frykt for å tape markedsandeler er et hinder for utvikling. Kryp ut av hulene og etabler konstruktive samarbeidsformer. Da vil bransjen gjøre betydelige kvantesprang, mener han.

- Når det er sagt har norske transportører og speditører kommet langt i forbindelse med etableringen av nye fraktbrev- og kollinumre. Det høres ubetydelig ut, men her er Norge i førersetet internasjonalt. Vi er ett av få land som har klart å standardisere disse områdene, sier Ramberg, som mener vi kan bli enda flinkere på datasankingsområdet.

- Hvorfor etableres det ikke et felles dataregister som kan gjøre håndteringen av manuelle papirrutiner mer eller mindre overflødige?, spør han.

Populær internettportal

Ramberg har i samarbeid med selskapet Transportporten utviklet internettportalen Transportporten. For øyeblikket har Ramberg et 30-talls bedrifter som benytter seg av dette produktet.

- Selve ideen med produktet er meget bra. Du kan drifte transporten på en mer effektiv og oversiktelig måte sammenliknet med tidligere, hvor overføring av elektroniske transportoppdrag var en ressurskrevende operasjon for bransjens aktører. Med Transportporten kan man operere alle sine transaksjoner fra ett sted på nettet. Nå har vi bare en kommunikasjonspartner å forholde oss til mot tidligere da vi måtte forholde oss til hver enkelt kunde, sier Ramberg.

I og med at løsningen er browserbasert, er det ikke snakk om å installere en ny, tungvindt og kostbar software hos den enkelte kunde. Dette er et rent internettprodukt på linje med en rekke andre løsninger i markedet. Får en Rambergkunde et problem, løses dette på den sentrale serveren. Brukerveiledning går likeledes langt lettere. For det andre gir systemet informasjonsmessige fordeler.

- Ved at alle parter benytter den samme databasen, blir i prinsippet oppdragene synlig for oss fra det øyeblikket de registreres hos kunden. Det er langt enklere å bygge nettverks- og krysskoblinger via internett enn via proprietære løsninger. Dette er bransjens fremtidige håndtering av varer, hevder Bjørn Ramberg.

Ny PDA-løsning

B. H. Ramberg har i samarbeid med Systema utviklet en internettløsning på små håndholdte dataterminaler (PDA´er).

- Fordelen er at vi ikke trenger spesialapplikasjoner på disse. Dette er en standard PDA med WLAN, som kommuniserer trådløst og kjører interaktivt, sier Ramberg, som legger til at PDA´ene er koblet opp mot selskapets sentrale server på selskapets hovedkontor. Når man strekkodeleser et kolli, verifiseres det opp mot bakenforliggende datainformasjon. Resultatet er 100 prosent avstemming av hva som er på den enkelte bil, og full sporbarhet inn og ut fra terminalene. Selskapet er nå i ferd med å velge PDA´er som både kjører Bluetooth (kommunikasjon via mobiltelefoner) og WLAN.

- Med denne funksjonaliteten kan sjåførene både bruke den lynraske WLAN-løsningen på terminalene og mobildata ute i felten. Med denne løsningen vil vår track & trace database være oppdatert bare minutter etter at leveransen er foretatt hvor som helst i Norge, avslutter Bjørn Ramberg.

---------------

B.H. Ramberg AS ble etablert i 1929. Startgrunnlaget var skipsmegling og -agentur, og fremstår idag som en totalleverandør av logistikkløsninger til næringslivet. Selskapet har hovedkontor med terminal og logistikksenter på Holmen i Drammen hvor man har 13.000 kvm arealer under tak. Selskapet har også en 1.400 kvm stor terminal på Alnabru i Oslo for innenlands distribusjon.

Ifjor innså Ramberg at de var for små til å kunne hevde seg internasjonalt, og fusjonerte sin internasjonale virksomhet med danske Leman som B.H. Ramberg har hatt en langvarig samarbeid med. - Vi satset på et joint venturesamarbeid hvor hvert av selskapene har en eiersits på 50 prosent. Vi benytter i dag deres infrastruktur og agentnett internasjonalt, sier Ramberg, som regner med en omsetning på 130 millioner kroner for inneværende år. Da er aktiviteten i den norske delen av Leman inkludert.

Bjørn Ramberg mener selskapet utvikler seg godt, og har god appell hos mindre og mellomstore selskaper.

- Vi har kapasitet både på terminaler og i organisasjonen for øvrig til å ta ytterligere vekst. Gjennom å utvikle vår salgsstyrke skal vi klare en årlig vekst på 10-20%.

www.ramberg.no

www.logistikk-ledelse.no© 2003

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!