23948sdkhjf

EFQM 2004: Åtte C´er i fokus i Berlin

Åtte C´er i fokus i BerlinEFQM´s lederforum ble et historisk vendepunkt. Med 15 års jubileum for murens fall som bakgrunn ble morgendagens utfordringer innen «Competence, Coaching, Change, Chance, Cha...

Åtte C´er i fokus i Berlin

EFQM´s lederforum ble et historisk vendepunkt. Med 15 års jubileum for murens fall som bakgrunn ble morgendagens utfordringer innen «Competence, Coaching, Change, Chance, Character, Culture, Chaos and Creativity» høylydt proklamert. Forumet ble igjen en uvanlig begivenhet.

Stein Smaaland Berlin

Samlingen startet ikke før mandag kveld, så tidligere på dagen fulgte jeg min ledsagerske på shopping i Friedrichstrasse. Store handlesentre som Lafayette og KaDeWe ravet foran oss med sine tunge glassdører og mahognivegger, og på innsiden med sine duftende parfymedukker og eksklusive draktjakker fra 990 Euro. Men det var noe for enhver smak, og lommebok, også den mer beskjedne fasaden til H&M var på plass.

Plutselig befant vi oss midt mellom noen hundre gravstøtter. Et blikk rundt oss gjorde oss oppmerksomme på soldater og fortausboder med uniformsluer og medaljer.

Checkpoint Charlie

Det var jubileum. 15 år siden murens fall, den 9. november 1989. Vi passerte Checkpoint Charlie, jfr. foto, den siste skanse mellom Øst- og Vest-Berlin.

Da vi betraktet arrangementet ble vi litt usikre på hva tyskerne syntes om de stolte amerikanske soldatene som poserte med sine amerikanske flagg langs Friedrichstrasse. På vei tilbake til hotellet spurte vi sjåføren. Han trakk på det. Men langsomt kom det at USA´s innsats i Irak hadde skapt en noe negativ holdning til amerikanerne i Tyskland. Men, vedrørende det amerikanske flagget i Friedrichstrasse, så var det akseptert. Mange tyskere, ikke minst av den eldre generasjonen, ville aldri glemme årene da Vest-Berlin var helt avhengig av amerikanske matleveranser. I mange år var amerikanerne de eneste som fraktet mat til Vest-Berlin. Og det ville de være evig takknemlige for. Fortalte den noe yngre sjåføren.

Men nå var muren fjernet. I alle fall fysisk.

Åpningstaler

Den pågående demografiske modifiseringen mellom Øst og Vest ble behørlig og detaljert utdypet i åpningsinnlegget til Dr. Göttrik Wewer, «State Secretary Federal Minister of the Interior of the Federal Republic of Germany». Talen hans røpet at det fremdeles var mye politisk upløyd mark.

Innenrikssekretæren var blitt introdusert av en spent og engasjert president i EFQM, som ikke minst struttet av stolthet da han leste opp en offisiell beskjed sendt ham av Kofi Annan, generalsekretæren i FN: I am pleased to send my greetings to the participants in the 2004 European Foundation for Quality Management Forum. Your theme - The European Leadership Challenge - brings to mind the challenge I put to business leaders in Davos more than five years ago to support a set of universal principles, which I named the Global Compact.

I løpet av brevet understreket generalsekretæren det globale perspektivet flere ganger. Mon tro om han var klar over at EFQM-modellen var blitt etablert i 1991 av fjorten av de største europeiske organisasjonene som et forretningsmessig forsvar mot de allerede veletablerte TQM-prisene i Japan (Deming-prisen fra 1951) og i USA (Malcolm Baldridge Award fra 1986)? Eller kanskje han bad om et åpnere, et mer globalt, Europa?

Lederforumet

Dette spørsmålet tenkte i alle fall noen av de 800 lederne fra nærmere førti land som hadde funnet veien til tidligere Øst-Berlins Estrel Convention Center. Naturlig nok stilte vertslandet mest mannsterke, men også Storbritannia, Danmark, «The Islamic Republic of Iran», Frankrike, Finland, Belgia, Tyrkia, Spania, og Nederland deltok med et tosifret antall deltagere. Sverige og Norge var mer beskjedne med fire organisasjoner hver. I globaliseringens ånd var det også deltagere fra Japan, USA, Brasil, Australia og Trinidad.

Etter de innledende talene var lederne rede for å høre mer om Europas lederskapsutfordringer, konkretisert i de åtte C´er. Dette ble faglig innledet av en ivrig professor fra Nederland, som kåserte innholdsrikt og spøkefullt om likheter og forskjeller mellom de europeiske del-kulturene (Cultures). Det var så engasjerende at jeg så vidt la merke til opptoget som strenet inn i salen og tok plass foran oss, på første rad. «That must be an important man,» kommenterte min sidemann, Hesam Kashfi, imponert. Kashfi er selv president for den Iranske kvalitetsorganisasjonen med sine om lag tre tusen medlemmer. Da han spurte meg hvor mange medlemmer det var i den norske kvalitetsorganisasjonen, ble vi heldigvis igjen forstyrret av oppmøtet.

Volkswagen AG

Kameramenn, journalister, og smilende vertinner kaklet i munnen på hverandre på alle kanter. Den nyankomne var ingen ringere enn styreformannen i Volkswagen AG, Dr. Bernd Pischetsrieder.

Ikke så overraskende så representerte han tradisjonell, god tysk ledelse. Rolig, tydelig og bestemt leste han opp sine erfaringer fra sitt manuskript. To ganger sprakk manuskriptet opp i noen avslappete smilerynker. Dette var da han i fortrolighet informerte oss om at han benyttet de beste, internasjonale konsulentselskapene som rådgivere i sine strategiarbeider. Og at han aldri fulgte rådene deres.

Årsaken til at han benyttet selskapene, var for å få innblikk i hvilke råd som konkurrentene hans fikk. Dette var sikkert både et velrettet spark, og et godt råd til deltagerne.

Den andre gangen alvoret sprakk var da han kort nevnte at Volkswagen selvsagt sikret kvaliteten på bilproduktene sine ved å følge opp kvaliteten i distribusjonskjedene og hos leverandørene, men at fokuset først og fremst var mot distribusjonskjedene og kundene. Dette siste rettet han som et kompliment til herremannen som hadde ankommet samtidig med ham, styreformannen i Robert Bosch GmbH, Franz Fehrenbach, som snart skulle holde sitt innlegg, der han innledningsvis takket for komplimentet fra Dr. Pischetsrieder om at kvalitetsoppfølging ikke var så nødvendig hos dem som hos kundene. Og Fehrenbach røpet at han virkelig mestret kvalitet. Hans formuleringer og fakta demonstrerte at han ikke bare var en frontfigur. Også EFQM-terminologien satt godt.

EFQM-modellen

er selve flaggskipet til EFQM. Den blir brukt av mer enn 20.000 organisasjoner i Europa. I år hadde over 200 organisasjoner søkt om European Quality Award, like mange som fjorårets rekordår.

Modellen ble i 1999 utvidet med «innovasjon og læring», samt et styrket fokus på kontinuerlig forbedring, på lederskap og på partnerskap, jfr. figuren over.

Vinnerne 2004

EFQMs jeveste pris - The European Quality Award (EQA) - blir tildelt «exceptional organisations European or global role models in their approaches and the results they achieve». Prisen ble i år tildelt Yell, Storbritannia, i kategorien store organisasjoner, og Kocaeli Chamber of Industry, Tyrkia, i kategorien offentlig sektor.

Yell het inntil 2000 Yellow Pages. Gjennom «Gule sider» og relaterte tjenester hadde Yell sist regnskapsår en omsetning på 906 millioner Euro. Yells «road to excellence» inkluderer;

Kocaeli er en av elleve industrikamre i Tyrkia og administrerer 6% og 14% av Tyrkias eksport hhv. import. Kocaelis ansvar omfatter industriutvikling, kommersialisering, selskapsregistreringer, sertifiseringer, deltagelse i nasjonale og internasjonal utstillinger, og å rådgi myndighetene.

Kocaelis «road to excellence» inkluderer;

Dessuten ble det tildelt 14 ytterligere kvalitetspriser, herunder fem tyske og tre spanske organisasjoner. Dette året strakk ingen av de nordiske søkerne helt opp.

EFQM Presidentmøte

Hvert år blir topplederne fra EFQMs medlemsbedrifter oppdatert i en 30 minutters kompakt seanse, nærmest som en uformell generalforsamling. Denne gangen omfattet seansen;

Forum 2005

EFQMs lederforum i 2005 skal være i Wales (jfr. ).www.efqm.org)/FrontPages/events.htm

En utdelt inivitasjons-CD avsluttet med spørsmålet: «What´s NEXT for European Businesses?».

Dette er noe vi kan forvente å finne svar på i Europas yngste hovedstad, Cardiff, den 3. - 5. oktober 2005. Vi tør igjen anbefale deltagelse.

------------------------

Artkkelforfatter Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid.

stein.smaaland@sys.no www.sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.063