Psykodrama

Det gikk fortere enn vi hadde trodd. Plutselig kan vi med større trygghet igjen benevne oss Team 3000. Hvordan kan det ha skjedd så raskt? Det er jo bare 1 1/2 år siden forrige status (ref. Team 3000:2003)? Tja. Årsaken er kanskje den kompetanse som ble tilført teamet gjennom psykolog Paul og psykodramatiker Tor. Men la oss ikke hoppe til denne konklusjonen ennå. La oss først forklare litt om de prosessene vi har vært gjennom siden i fjor.

Team 3000

«Prosessen ikke bare påvirker, men bestemmer målet».

Jeg vet ikke om du som har fulgt med i denne artikkelserien en stund, kanskje helt siden den startet i mars 2000, har lagt merke til at serien har endret karakter? Først var det en saklig serie ment som rettledning for organisasjoner og grupper som søkte andres erfaringer med å endre og forbedre de vanlige, misforståtte pseudoteamene (ref. Team To Tusen) til høyydelsesteam med teamfølelse og inspirasjon. Etter hvert har vi nærmet oss dette, men samtidig har serien også endret seg fra å være en fornuftstyrt rapportering av ulike teoretiske problemstillinger, til å bli en mer følelsesstyrt, situasjonsbestemt informasjonsspredning om de prosessene vi reiser gjennom. Nærmest en litterær «reality-serie».

Siste halvår i fjor var medlemmene av «gruppe 3000» på hver sine hold. Året ble avrundet med et førjulsmøte der vi utvekslet høstens individuelle erfaringer;

Høsten 2003

En av oss var blitt trent i psykodrama, i en gruppe med tyve lærelystne personligheter. Blant teorigrunnlaget var den østerrikske psykiateren J. L. Moreno. Privat omfattet erfaringene også noen grunnleggende endringer.

For en annen hadde psykologiutdannelsen blitt videreført i Regent, England, sammen med et snes andre personer, fra et spekter av land. Han hadde lært mer om øyeblikket, mer om å lytte.

En tredje hadde befunnet seg i arbeidsmodus, inklusive maskinleveranser til næringsmiddelindustrien. Mens familien hadde vokst med nok et barnebarn.

Den fjerde hadde fullført sin praktiskpedagogiske utdannelse, dvs. lærerutdanningen, samt tatt et par språkfilosofiske kurs på Blindern (Universitetet i Oslo). Privat vokste barna til ungdommer med de nye læringssituasjonene som dette innebærer.

Etter denne erfaringsutvekslingen småpratet vi om den videre ferd. Størst iver var det for å bidra til et vesentlig løft i gruppen, ved å ta nok en sidevei - til psykodrama. De to av oss med mest erfaringer i å reflektere over menneskenes indre anliggender følte spesielt sterkt for dette, mens de to andre var mer usikre på om «graving i hverandre» nødvendigvis ville bidra til noe bedre.

Konklusjonen ble i alle fall at vi bestemte oss for en helgetur til et feriehus utenfor Strömstad. Der for så vidt Sverre og Stein hadde samlet viktige erfaringer fra reisen til «Individ»(ref. Team 3000:2000).

En mørk helg i januar realiserte vi planen. Det var mange årsaker til at vi gikk til dette skrittet. Vi mente alle at vi ville ha godt av å gjøre noe annerledes sammen, av å lære av og om hverandre, et annet sted. Dette skulle vise seg å bli et godt valg.

Det var ikke mange ute og gikk denne vinterhelgen på Hällestrand, Strömstad. Det eneste livet utenfor var en håndfull glade talgoxer (kjøttmeis) og et dusin enda gladere blåmesar (blåmeis), som hakket løs på tre talgkuler som vi hengte opp ved kjøkkenvinduet.

Tor, Psykodramatikeren, hadde en plan;

Fredag:

Middagslaging (Alle)

Lørdag:

Puls (Alle)

Oppvarmingsøvelse (Tor)

«Hver vår» reise til Ekte team (Tor)

Individuelle mål og visjoner (Paul)

En felles visjon (Tor, alle)

Søndag:

Etter-refleksjoner (Alle)

Vi hadde selvsagt forberedt oss for samlingen. Vi hadde alle lest en håndbok om psykodrama av Karp (ref. Karp). Med oppvarmingsøvelsen dro Tor oss gjennom mer etterlengtet kjøtt på benet.

Før vi går videre, la oss se litt nærmere på hva psykodrama er for noe.

Psykodrama

«Psykodrama kan også anvendes ikke-klinisk: for å lære opp barn, voksne, utlendinger, funksjonshemmede, og også for å trene leger, skuespillere, prester, sykepleiere, formenn, selgere, militære, diplomater, og hvilke som helst personer som kommuniserer på tvers av kulturer» (Karp).

Psykodrama er blitt definert som en måte å praktisere det å leve på uten fare for å bli straffet for feiltrinn (ref. Karp). Metoden ble utviklet av østerrikeren J. L. Moreno tidlig på 1900-tallet

La oss hente noen definisjoner; Psykodrama er

«en psykoterapeutisk metode der pasientene spiller de relevante hendelsene i livene sine, fremfor kun å snakke om dem» (Adam og Allee Blatner).

«en psykoterapeutisk metode der klientene blir oppmuntret til å fortsette og fullføre sine handlinger, ved hjelp av dramatisering, rollespill, og dramatisk selvpresentasjon, både verbalt og ikke-verbalt Mange teknikker anvendes, som rollebytte, dublering, speiling» (Peter Kellerman).

«en gruppeterapeutisk metode der deltagerne lever ut sine følelsesmessige problemer og konflikter, foran et publikum, for å erverve en mer objektiv forståelse av dem» (Oxford Dictionary of Psychology).

«en rensende terapi der en eller flere pasienter improviserer ut situasjoner relatert til personlige problemer ofte foran et publikum av terapeuter og medpasienter» (Webster´s Dictionary).

En psykodramasesjon består gjerne av 1) oppvarming, 2) handling, 3) deling, og 4) prosessering.

Psykiateren Moreno hentet mye av sin visdom både fra gamle filosofer, som f.eks. Sokrates, og nyere psykiatere, som f.eks. Freud (ref. Karp).

Noen eksempler på teknikker (ref. Glossary);

Dublering: Dublering er når en annen («dublereren») fysisk etterligner (speiler) den som er i ferd med å leve ut noe («presentøren»), og formulerer de tanker og følelser som dublereren føler at presentøren erfarer, men har vansker med å uttrykke. Dublereren støtter opp om presentøren som en god venn.

Speiling: Når en presentør blir bedt om å ta en pause, mens en annen (en speiler) etterlikner presentøren. Dette er spesielt nyttig for å hjelpe presentøren med å bli oppmerksom på hvordan holdningen, kroppspråk o.l. påvirker publikum.

Sosiometri: En sosial måling av verbale og ikke-verbale likheter, kontakter, og ikke-kontakter, mellom individer i en gruppe. Denne teknikken som Moreno utviklet i 1935, er blant hans mest aksepterte bidrag.

Tele: Det at individer kan delta i et interpersonlig fenomen, der individene har kontakt med hverandre, kan kommunisere, og sende hverandre følelsesmessige beskjeder, uansett avstand. Dette er kanskje det mest kontroversielle av Morenos bidrag.

«Moreno sa til meg en gang at for å bli en psykodramatiker trenger man trening, kreativitet og mot til å begynne å prøve det ut» (Karp).

Stolen

Våre psykodramatiske øvelser var involvert i flere av helgens aktiviteter.

Som planen over antyder gikk hver av oss gjennom våre individuelle oppfatninger av og forventninger om «reisen til Ekte team», samt våre «individuelle mål og visjoner». Aktivitetene ble gjennomført i en strukturert, åpen og behagelig atmosfære, der Tor posisjonerte stolene bevisst og nøyaktig i forhold til hverandre, jfr. figur 1.

Lørdagens «reise til Ekte team», for eksempel. Her plassert Tor ut fire stoler i rommet; stol 1 representerte «jeg», stol 2 «gruppen», stol 3 «meg slik gruppen seg meg», og stol 4 «jeg i Ekte team».

Hver av oss fortalte de andre, observatørene, om hvordan vi følte at det var i hver av disse settingene, mens vi satt i hver av de fire stolene. Mens de øvrige observerte.

Flere usagte og utenkte forhold så dagens lys.

Atmosfæren gjorde at også vi psykologiske amatører ble imponert over hvordan stemningen bidro til at uvante og ukjente refleksjoner dukket opp. I løpet av noen timer med mer eller mindre utfordrende problemstillinger, følte vi at vi nærmet oss noe. Noe mer enn vi noen gang tidligere hadde nærmet oss.

Allerede på lørdagskvelden var vi modne for å forsøke å skissere en videre plan, på en flipp-over, jfr. figur 2.

Da vi forlot Hällestrand, følte vi oss slitne, men rede for en ny runde, rede for den videre ferd mot målet, mot visjonen, Ekte team. En visjon som flere av oss var blitt oppmerksomme på at kanskje ikke var så fjern som vi først hadde trodd.

Etter vår retur til Østlandet og Oslo, samlet vi våre følelser om hvordan vi mente det ville være i Ekte team, hvordan vi trodde tilstanden vår ville føles når vi var fremme i visjonen vi higet etter, jfr. faktarute.

Vi var i gang igjen. Endelig. Nå var vi rede til å gå videre mot noe enda viktigere. Neste stopp på reisen skulle bli Dialog, Ekte dialog.

På veien dit skulle Tor hente inn et nytt medlem, en med brede erfaringer fra kommunikasjon og gruppeprosesser. Dette skulle bli første gang Team 3000 ble utvidet med et kvinnelig medlem. Hvilke endringer skulle dette innebære? Hvilke konsekvenser ville dette få? Følg med.

Referanser

----------------

Artkkelforfatter Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid.

stein.smaaland@sys.no www.sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!