Little boxes - del 2:

«Train the trainer»

Få organisasjoner har investert mer i kvalitet de siste årene enn Utdannings- og forskningsdepartementet. Få bransjer har en mer omfattende logistikk enn skoleverket. Få aktiviteter er så grunnleggende for oss alle som utdanning. Dette være seg opplæring i språk, i kjøp og salg, i ledelse, i musikk, i moral, eller i høflighet. Denne andre artikkelen i serien fokuserer lærerutdanningen.

Stein Smaaland

«Hele hensikten med undervisning er å forvandle speil til vinduer,» (Sydney Harris).

Mens den første delen omhandlet de strategiske rammebetingelsene for den kompetanseutvikling som finner sted i Norge, konsentrerer vi oss her om samfunnets taktiske verktøy. Om utdanningen av lærerkorpset. Hvordan er utdanningsprogrammet som skal sikre at de som lærer opp den neste generasjonen virkelig gjennomfører denne kompetanseutviklingen i tråd med de overordnede retningslinjene? Hvordan sikres kvaliteten? I alle fag? I alle landets hjørner?

Vi fant et delvis svar i seriens første del der vi beskrev et omfattende og gjennomarbeidet kvalitetssystem - læreplanverket.

Før vi dukker videre ned i utdanningen av lærerne, skal vi stoppe litt opp ved den internasjonalisering som foregår av høyere utdanning generelt. Ved det arbeidet som foregår på skolepolitisk plan for å iverksette EU´s visjon om fri flyt av varer og tjenester på tvers av landegrenser.

Et utdanningsapparat i endring

Flaggskipet for kompetanseutviklingen i Europa finner vi på det politiske plan (ref. 1), og slår etter utdanningsministersamlinger i Paris (1998),

Bologna (1999), Praha (2001) og Berlin (2003) fast hovedretningslinjene for uniformeringen av utdanningssystemet;

Punktene 1-6 er resultatet fra Bologna, 7-9 fra Praha, og det siste fra Berlin. Det felles grunnlaget begynner med andre ord å komme på plass.

Pressemeldingen «Norge leder an i omstillingen av høyere utdanning» (ref. 2) viser at Norge er ett av tre europeiske land som har iverksatt både to-sykler modellen (jfr. pkt. 1-2 over), et system med studiepoeng (pkt. 3), og internasjonalt vitnemåltillegg (pkt. 4). Førti europeiske land deltar, og Norge er vertsland for neste europeiske konferanse, i Bergen, i mai 2005. Frem mot dette fokuserer Norge spesielt;

Dessuten legger utdanningsminister Kristin Clemet stor vekt på den sosiale dimensjon og studentenes deltagelse i styringen av universitet og høyskoler (pkt. 8)(ref. 2).

La oss se nærmere på lærerutdanningen.

Instituttet ILS

Universitetet i Oslo bidrar til lærerutdanningen gjennom Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) (ref. 3) ved utdanningsvitenskapelig fakultet (UV)(ref. 4).

ILS har 80 ansatte, som blant annet bedriver lærerutdanning på to måter; 1: et lektor- og adjunktprogram (200 studieplasser), jfr. figur 2, og 2: ved å gjennomføre praktisk-pedagogisk utdanning for kandidater som allerede har fullført sine fagstudier (420 studieplasser). Som en følge av «Kvalitetsreformen 2000» er det for tiden stor pågang for å få oppgradert tidligere lærerutdanning i tråd med de utvidede pedagogiske krav.

Gjennom denne studieoppgraderingen mener skolemyndighetene å sette lærerkorpset bedre i stand til å gjøre den neste generasjon rede for fremtiden, jfr. «Den gode lærer».

«I stedet for å fokusere.. såkalt nyttige kunnskaper i form av fakta, bør vi ta utgangspunkt i det som gjør at studenter og elever ønsker å lære Men hvor mye blir gjort i lærerutdanningene og ute i skolene for at lærerne skal bli eksperter på å gi trøst, spre oppmuntring og skape optimisme?» (Arne Næss sr.).

Men før vi ser nærmere på studiets innhold, la oss ta en titt på lærernes hverdag;

Lærer 1: Jeg gleder meg alltid til å gå på jobben om morgenen, det gir mye å være lærer. Det er selvfølgelig krevende, jeg er ikke alltid ferdig med jobben når jeg går hjem for dagen. Yrket er anvendelig. Du kan jobbe så vel i Oslo som i Hammerfest, det er ikke så vanskelig å flytte på seg når du er lærer (ref. 7).

Lærer 2: Jeg er lærer. Jeg liker ikke å være lærer. Jeg har alltid vært snill gutt. Jeg har tre eksamener. Folkeskoleeksamen. Eksamen Artium. Lærerskoleeksamen. Så ble jeg lærer. Siden har jeg vært lærer. Jeg liker ikke å være lærer (ref. 8).

Liksom i befolkningen for øvrig, er lærerne med andre ord et folkeferd med variasjoner. Kanskje den pågående oppgradering bidrar til å forbedre og uniformere lærerkorpset? Uansett. Lærerprofesjonen er i endring;

Det synes å være en utbredt enighet om at skolen bør legge vekt på;

Kanskje ikke så unikt, men hva med;

Endret lærerrolle;

Og media følger nøye med;

Reformpedagogene er på defensiven etter å ha dominert norsk skoledebatt og skoleutvikling i tiår. Ideene om elevmedvirkning, prosjektarbeid og ansvar for egen læring er satt under press Samtidig etterspør kunnskapssamfunnet i stadig større grad kreative personer med evne til å finne nye løsninger fremfor å reprodusere det andre har gjort før Kritikerne mener kunnskap ikke vektlegges i den moderne rådende pedagogikken i norsk skole. Det er vel så sannsynlig at læring gjennom prosjektarbeid og andre former for elevaktivitet er så krevende at mange norske lærere ikke behersker det godt nok (ref. 10).

Så i hvilken grad bidrar PPU-utdanningen til å utdanne lærere som kan mestre morgendagens krav?

PPU

Foruten trening i infrastruktur og verktøy, ikke minst læringsplattformen IT-learning, utarbeider alle lærerstudentene sine «egne læringsmål». Gjennom 1 1/2 år ble vi drillet i ulike fora og emner, kompakte ukesamlinger på Sundvolden, og månedlige mandagskvelder på universitet og skoler. Vi ble drillet av ulike ansatte og innleide personligheter, i det spekter av kunnskapsområder som studiet omfatter, jfr. figur 3.

Mot slutten av studiet fikk vi tilsendt studiets formål (ref. 5);

Lærerutdanningen skal gjennom undervisning, forskning og faglig utviklingsarbeid gi den faglige og pedagogiske kunnskap og praktiske opplæring som er nødvendig for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, læring og oppdragelse.

Utdanningen skal ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og barnehagebarn og være i samsvar med målene for det opplæringsnivå utdanningen sikter mot.

Utdanningen skal fremme studentenes personlige utvikling og yrkesetiske holdning, utvikle evne til refleksjon, vekke interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skole og barnehage, og gi forståelse for sammenhengen mellom læreryrket og opplæringssystemets funksjon i samfunnet.

Vi kjente oss godt igjen i dette. Kanskje spesielt de av oss som allerede hadde vært profesjonelle lærere i noen år eller tiår. Men også andre.

Noen av de teoretiske delene av studiet syntes, imidlertid, for noen, å være fjernt fra hverdagen. La oss f.eks. se nærmere på den didaktiske relasjonsmodell, jfr. figur 4.

Modellen synes for så vidt å være godt egnet for enhver organisasjon, ikke kun skoleklasser. En kommersiell bedrift, en offentlig, en forening, eller en skoleklasse, alle må jo ha en overordnet, utenforliggende hensikt («formål»). Dernest behøver de mål å arbeide mot («mål»), noen definerte arbeidsoppgaver («innhold»), noen arbeidsrutiner («arbeidsmåter»). Driften er også avhengig av kompetansen til lederne og medarbeiderne («elev- og lærer-forutsetninger») og andre rammebetingelser («rammefaktorer»). Og, sist, men ikke minst, for å ha muligheten til å forbedre oss, må også enhver organisasjon - til og med ethvert individ - løpende evaluere oppnådde resultater, ikke bare de endelige sluttresultatene, men også prosessene og sosiale forhold («vurdering»).

Sett fra næringslivets side legger vi kanskje merke til en vesentlig mangel. Kunde. Kunden tror vi til og med er den viktigste faktoren. Også for skoleverket.

Men Rom ble ikke bygget på én dag.

Noen av de pedagogiske områdene vi lærte om, kjenner vi også igjen fra arbeidslivet for øvrig; prosjektarbeid, teamarbeid, læring, dialog, bruk av ny teknologi, samt ulike vurderingsformer, mens variasjon av timene, tiltak mot mobbing, og individtilpasset opplæring kanskje er noe mer skolespesifikt.

Tilpasset opplæring, både generelt for hele klasser og individualisert for spesielt trengende, var en utfordring som ble adressert fra mange synsvinkler. Problemstillingen går ut på å identifisere ståstedet til den enkelte elev, og å tilføre kunnskap nettopp dit, og altså ikke snakke over - eller under - hodet på eleven(e), eventuelt å utarbeide et program for å tilføre tilpasset opplæring over tid.

Pedagoger som presenterte temaet, omfattet tradisjonelle pedagoger som Jean Piaget (ref. 11), Lev Vygotsky (ref. 12) og John Dewey (ref. 13), mens også noen andre, f.eks. Olga Dysthe (ref. 14).

«Den viktigste holdningen som kan dannes er ønsket om vedvarende læring,» (John Dewey).

Dette var typiske emner fra fellessalen, jfr. figur 6.

Mens fellespresentasjonene stort sett ble gjennomført på god gammeldags måte, med projektor, overhead eller talestol, ble vi også inndelt i seminargrupper på 20-30 personer, som var noe mer egnet for diskusjon og dialog, jfr. nederste del av figur 6.

Dette var litt fra den taktiske, den teoretiske, lærerutdanningen. I neste del i serien skal vi se nærmere på om praksis stemmer overens med teorien, om studiets praksisperioder bekrefter at hverdagen i skoleverket virkelig er slik teoretikerne tror, om ressursene og kompetansen virkelig er til stede. Eller om teoriene kun er forbeholdt politikerne og lærernes lærere.

Vi sees.

«I hvilken grad er det realistisk å tro at slike mål (likhet, likeverd og like muligheter) lar seg realisere i utdannings- og prestasjonssamfunnet Under alle omstendigheter står vi overfor store skolepolitiske og pedagogiske utfordringer når vi nå går inn i et nytt årtusen,» (ref. 8).

Referanser

----------

Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid.

stein.smaaland@sys.no   www.sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!