Tenkte tanker:

Donald Herbert Davidson, 1917-2003

Fra 1960-tallet og frem til sin død var Davidson kanskje vår mest innflytelsesrike engelsktalende filosof. Hans helhetlige teori om tanker, kommunikasjon, mening og handling, presentert gjennom et antall artikler, hevder at rasjonalitet - eller fornuft - er en nødvendig betingelse for bevissthet og kommunikasjon.

Stein Smaaland

Mange har misunt Davidsons frie måte å synliggjøre sine tanker på;

«Jeg skulle ønske jeg var en stykkevis, usystematisk filosof som kunne tilby uavhengige forslag innenfor et bredt spekter av fagområder» (David Lewis, amerikansk filosof).

Davidsons arbeider passer godt inn som en fortsettelse av andre storheter i filosofiens historie, som Aristoteles, Descartes, Kant og Hume (jfr. «tenkte tanker»-serien). Hans innflytelse når dessuten utover filosofiens rekker, til lingvistikk, litteratur, psykologi (Wheeler), samt til ledelse.

Liksom med Descartes tok det tid før Davidson publiserte sine tanker.

Bakgrunn

Davidson ble født i Springfield, Massachusetts, på farssiden av en innvandrerfamilie fra Skottland, på morssiden av en relativt velstående fabrikkeier som var underleverandør til østkystens voksende hanskeindustri. Davidson startet sine studier på Harvard University, først med engelsk og litteratur som Shakespeare og Homer, senere i klassisk filosofi, ikke minst Platon.

Gjennom sine studier kom han i nærkontakt med flere lokale storheter, som filosofene A. N. Whitehead, C. I. Lewis, W. V. Quine, B. F. Skinner, S. Kripke, B. Russell, R. Carnap, R. Chisholm, H. Putnam, T. Burge, for å nevne noen. Men det skulle først og fremst bli Quine som ble hans faglige mentor.

Davidson hadde et bredt interessefelt, og det skulle ta lang tid før han fant frem til sitt bidragsfelt. Under krigen investerte han 3 1/2 år i marinen. Da han returnerte var han rede til å skrive doktoravhandling om en av Platons dialoger. Deretter var han noen år ved Harvard Business School, der hans studier i beslutningsteori og målteori bidro videre til hans mellommenneskelige og ledelsesorienterte vinklinger.

«Det var blitt 1952, du var midt i tredveårene, og du hadde ennå ikke funnet noe filosofisk prosjekt!?» (Lepore 1990).

Sjel-legeme-problemet

Blant metafysikkens utfordringer er sjel-legeme-problemet, eller tanke-kropp-problemet, om du trives bedre med en mindre religiøst ladet betegnelse. Hvordan kommuniserer tanken og kroppen med hverandre? Vi vet jo alle at det foregår kommunikasjon. Begge veier. Når øynene våre registrerer at en bil kommer rasende mot oss, sendes impulser til hjernen, som tenker, beslutter og gir signaler til kroppen og bena våre om at vi må forflytte oss - raskt!

Årsaken til at vi lever er at tankene, bevisstheten, og kroppen er i løpende kontakt med hverandre.

Davidson har, imidlertid, som de fleste av våre nålevende filosofer forkastet Gud som en forklaring, i motsetning til Platon og Aquinas (jfr. «tenkte tanker»).

Som en mer moderne løsning introduserte Davidson bevissthetsteorien «anomal monisme» (Davidson 2001). «Anomal» siden den er avvikende, «monisme» siden Davidson er blant det flertall som forfekter at tanke og kropp er ett, og at begge er fysiske, en oppfatning som ikke minst nyere hjerneforskning har bidratt til. La oss gå videre til kommunikasjon mellom mennesker;

Triangulering

Vårt rike, naturlige språk kan ikke forstås gjennom en mekanisk anordning, gjennom en robot. Språket vårt er fult av ikke-grammatikalske konstruksjoner som ufullstendige setninger, som «skal vi?», metaforer, som «livets vår» (ungdommen) og «sjelens speil» (øynene), som neologismer (nye betydninger for etablerte ord), vitser og vitsegåter (vet du likheten mellom Michael Jackson og en plastpose? Begge er farlige for barn), samt ordspill.

Så hvorfor, og hvordan, lykkes vi (stort sett) i å kommunisere?

Vi lærer språk gjennom interaksjon med andre. Men det er ikke tilstrekkelig at vi lar tankene våre kaste ball med hverandre. Da kan det lett oppstå varige og/eller alvorlige misforståelser. Vi behøver også en kobling til noe vi kan være sikre på at vi er enige om, nemlig til den ytre verden. Ikke minst ved innlæring av nye ord og uttrykk, eller ved innlæring av hva andre mener med sine ord og uttrykk, er det en stor hjelp at begge parter samtidig kan observere og erfare hva det snakkes om, jfr. figur 1.

Dersom vi samtaler om et fysisk objekt er dette ganske greit. Men, etter hvert som vi samtaler om mer komplekse ting, kanskje om abstrakte ting, om tanker, om meninger, da kan vi ikke lenger basere oss på felles, fysisk observerte erfaringer. Da behøver vi et grunnleggende prinsipp.

Principle of Charity

Davidsons velvillighetsprinsipp sier at vi ikke kan forstå andre uten først å forstå hvordan den andres tanker henger i hop. Det finnes ingen logiske relasjoner mellom tankene. Men for å forstå må vi anta at den andre (også) er rasjonell;

«For å kunne forstå at vi ikke forstår en annen må vi ha et bredt felles erfaringsgrunnlag om språket vårt og om verden» (Lepore 1990).

Å forstå et språk er å kontinuerlig justere de tolkningsmessige antagelsene vi har ut fra stadig nye ytringer (Evnine 1991).

Det Davidson mener å påstå er at de språklige konvensjonene (avtalene) som vi benytter for å forstå hverandre, ikke kan være grunnlaget for denne forståelsen. Avtaler og regler må sees i sammenheng med hva som kreves av oss for å overleve, i en verden sammen med andre mennesker, dyr - og biler. Dersom vi avviker for langt fra det aksepterte, vil omgivelsene «normalisere» eller eliminere oss, i tråd med Darwins «survival of the fittest» (jfr. «tenkte tanker»).

«Vi kan aldri forstå vår samtalepartners intensjoner, oppfatninger og ønsker uten å snakke sammen. Det finnes ingen døråpner eller rammeverksteori vi kan ha før vi begynner selve kommunikasjonen, selve interaksjonen. Vi må jobbe oss inn i hele systemet på samme tid» (Lepore 1990).

Referanser

------------------

Definisjon av filosofi

Filosofiens tradisjonelle hovedområder;

Innen metafysikkens bevissthetsfilosofi hevder Davidsons anomale monisme at det mentale, dvs. bevisstheten eller tankene våre, er identisk med det fysiske, dvs. med kroppen vår. At enhver psykologisk tilstand, f.eks. redsel, har en samtidig og samsvarende fysisk tilstand, f.eks. en bil som raser mot oss og nevrologiske signaler i hjernen.

------------------

Davidsons liv

------------------

Filosofiske milepæler

--------------------

Artikkelforfatter Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid.

stein.smaaland@sys.no   www.sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!