Kommunikasjon:

Mennesket og morgenen

Klokken er fire. Mennesket går inn i den gryende dag med alle sanser åpne. Fire måker letter fra båthuset. De skriker. Ingen skyer. En lysende himmel over åsen i nord. Tåkedis over havet i sydvest.

Stein Smaaland

Ute på odden. De fire måkene skriker og sirkler 30-40 meter over stedet. I 100 meters sirkler. De utvider sirklene.

To forsvinner mot den kommende soloppgang. På søken etter andre muligheter?

De to gjenværende sklir ned på vannet 200 meter unna. De har satt seg på gjerdet for å iaktta inntrengeren.

Stillheten - roen - senker seg. Igjen.

Et ternepar kommer skrikende inn fra venstre. Tar et par runder i lav høyde. Og forsvinner over en øy.

Roen senker seg atter.

Nord-himmelen lysner mer.

Gjestebåtene dupper videre. Uberørte.

Havet skvulper inn med den flaue sydvesten som tar med seg noen bobler, noe skum, langs vannkanten. Og noen tangbobler.

Sydvesthorisontens dis skifter langsomt karakter - lilla, fiolett, fiolettblå.

Nordhimmelen lysner stadig fra lys blå gul til lys hvit blå.

Tre tjelder setter seg småskrikende bak menneskedyret. Og letter nølende, men bestemt, da det snur hodet. En fjerde svinger rundt svaberget, og følger etter.

Roen senker seg igjen.

Skvulp. Skvulp. Ulp. Bølgeskvulp.

Horisonten synes noe mindre fargefylt. Er det fordi morgenen nærmer seg? Eller er fargene modnet på netthinnen og i erindringen slik at fremtoningen falmes, bleknes? Nei. Den blekner ikke. Den varmer fortsatt.

Et vagt måkeskrik i det fjerne.

Ikke to, ikke tre, men ni måker daler langsomt ned på den lysende nordhimmelen. De kretser mot soloppgangslysningen.

Ro. Ulp. Ulp. Bølgeskvulp.

Er klokken fem, mon tro?

De ni blir til femten. Og sirkler raskere og lavere under himmelen. Seksten er de vel. Eller sytten? Nei. Toogtyve.

Den blåfiolette sydvesthorisonten blir bredere. Fra å være gløttet ut mot Skagerrak, til å omfatte hele sydvest.

Det lysner rundt det hele. Foran mot vest. Og bak mot øst. Og over.

Svaberget er klarere. Blåskjellskall lyser hvitere på svaberget. Strået bøyer seg i den flaue vinden som er tiltatt noe i styrke. Kanskje fra 0.5 til 1 meter pr. sekund. Fuglefjærene rører på seg. Det uler svakt. Lyden fra bølgeskvulp øker. Skvvluppuppp. Der kom til og med en liten bølge.

Næmen!

Toppen av furuene mot sydhimmelen er blitt gule. Og fjelltoppen på den andre siden. Gule. Og fjellet.

Vinden er økt.

En stor og en liten manet dupper langs vannkanten.

Det er høyvann.

Jasså Menneskedyret iakttar SYS-pennen det har notert ned disse ordene med.

Måkene. Tjelden. Tangen. Og manetene. Og mennesket. De er blitt oppmerksomme på hverandre. De er rede. De er på vakt.

En ny dag er her.

-----------

Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid.

stein.smaaland@sys.no www.sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004