Amerikansk logistikksyn: Fokus på prosesser

Amerikanerne har aldri hatt rykte på seg for å være spesielt dyktige på logistikk. Gjennom et semester som logistikkstudent i USA fikk Øyvind Skarelven se nærmere på amerikanske kunnskaper om og holdninger til fagområdet.

Øyvind Skarelven

Det var BI som sist vinter ga meg muligheten til å få se verden gjennom et utveklingssemester i USA, nærmere bestemt ved Western Michigan University i Kalamazoo. Universitet, med 28.000 studenter, viste seg å bestå av både mennesker med, og mennesker uten logistikkompetanse.

Førsteinntrykk: store forhold

Det første som slo meg da jeg ankom statene var størrelsen på ting: biler, bygninger, butikker, veier, parkeringsplasser - ja til og med potetgullposene er større. Det faktum at butikkene er større, gir selvsagt også utslag i bedre utvalg: Den «lokale» dagligvarekjeden Meijer, som «bare» har lokaler i 5 stater, solgte i tillegg til melk og brød, varer som bukser, flanellskjorter, stereoanlegg, smykker og barnevogner. Det gode utvalget gir også utslag i omløpshastigheter på enkelte varer som ville fått selv den mest garvede lagersjef til å dra seg i håret. Imidlertid er det nærmest utenkelig for amerikanerne at det er noe de IKKE skal kunne få kjøpt direkte. De største kjedene som Wal-Mart, Target, og Bestbuy selger i tillegg til mat, kontorutstyr og elektronikk, også det alle andre selger for å unngå misfornøyde kunder.

Også skoleområdet imponerer på størrelse og fasiliteter: En amerikansk fotballbane med kapasitet på 30.000, ishockeyhall, basketarena, eget politikorps, eget teater og imponerende bygg for hvert fakultet. Fra høsten av: eget opplærings senter for de nyankommende studenter. Pris: 2 millioner dollar.

Hardkjør

Et amerikansk semester varer tre måneder og tre uker, i de fleste fagene deles det opp i tre deleksamener, samt at de gis honnør for oppmøte og innlevering av oppgaver.

Det er imidlertid opp til den enkelte professor å bestemme hvordan opplegget skal være.

Som utvekslingstudent kunne jeg selv velge hvilke fag jeg ønsket å delta i. Fagene jeg valgte var «Manufacturing logistics» , «integrated materials» og «business process productivity» som alle var omfattende, men som hadde én rød tråd: fokuset på prosesser. Manufacturing logistics tok for seg prosesser i en forsyningskjede, integrated materials tok for seg effektivisering av prosesser «SMED», og business process productivity tok for seg hvordan en bedrift kan optimalisere sin inntjening ved hjelp av kontroll på sine prosesser. I tillegg til deleksamener og hjemmeoppgaver, måtte vi i business process productivity levere en gruppeoppgave som tok for seg statistisk kontroll av prosesser.

For en BI- student som er vant til å lese mest de siste ukene før eksamen, ble møtet med den amerikanske studiekulturen et lite sjokk: Allerede andre helgen jeg var der, begynte lesesalen å fylle seg opp. Første deleksamen var etter tre uker, og første innlevering var i uke to. I det hele tatt minnet det amerikanske systemet mer om videregående enn høyskole. Det er lenge siden forrige gang jeg opplevde at det ble ført fravær, men faktisk var dette selvfølge for alle foreleserne. Fravær ga automatisk trekk i karakteren, en karakter som var poengsummen av deleksamener, hjemmearbeid, klasseoppgaver og oppmøte.

For å få en A, måtte man i alle fag ha over 90% uttelling på alt arbeide. Under 60% var ensbetydende med stryk.

Hyggelig arroganse

Amerikanerne er, om noen skulle være i tvil, svært utadvendte. For eksempel møtte jeg og en tysk medstudent i løpet av de første ukene flere amerikanere som tilbød seg å kjøre oss til ulike forretninger dersom vi hadde problemer med å finne frem (hvilket vi hadde). Jeg skulle likt å se det samme hjemme i Norge: En asiatisk utvekslingsstudent (eller turist for den saks skyld) som forsøker å finne frem på handletur i en middels stor norsk by. «Ja, selvsagt skal jeg kjøre deg til andre siden av byen slik at du kan få kjøpt sko».

Samtidig som amerikanerne er meget gjestfrie, er de også arrogante: Verdens beste demokrati er selvsagt amerikansk, verdens beste idretter er selvsagt amerikanske, og verdens beste bedrifter er amerikanske. Amerikanernes arroganse kan eksemplifiseres ved følgende lille historie: Under et bedriftsbesøk ved UPS, kommer jeg i prat ved logistikkansvarlig. Da jeg nevner at jeg skal tilbake til Norge etter endt semester, ser han på meg med vidåpne øyne, og spør: «Norge? Du skal vel i det minste til Köln eller Rotterdam. Der er det brukbart, men Norge?»

Det er jo hyggelig at den logistikkansvarlige føler ansvar for karrieren min, men Norge ble det altså. Apropos karriere, for de fleste amerikanere betyr karriere og familie alt. Dersom man ikke har en noenlunde karriere og tre vellykkede barn som allerede på high school er godt i gang med sine karrierer, så har man i grunn mislyktes. Status er svært viktig for amerikanerne, og dersom man ikke får det til, så er det fordi man ikke har forsøkt hardt nok. Basta

Kapitalisme, outsourcing og protester

Stadige forsøk fra min side om å diskutere trygde- sykehus- og forsikringsordninger i Norge versus USA, ble til stadighet avfeid med at «sosialismen kunne vi ha for oss selv». I USA er det kapitalismen som råder, noe staten Michigan har fått føle. Outsourcing av arbeidsplasser (tenker da spesielt på bilindustrien) til Mexico, har ført til flere tusen færre arbeidsplasser. For arbeidstakerne føles dette selvsagt urettferdig, og protester mot «umoralske» og «grådige» bedriftsledere opplever man jevnlig protester.

Grunnet store økonomiske problemer har Western Michigan University denne våren opplevd at de har vært nødt til å følge i bedriftenes fotspor, og outsource deler av oppgavene ved skolen til tredjepart. Reaksjonene har ikke uteblitt: I et lokalsamfunn der man støtter opp om skolen, forventer man at skolen skal gi mye tilbake til menneskene i nærområdet. Protester ble gjennomført ukentlig også på skoleområdet.

Og de truede arbeidstakerne har absolutt grunn til å protestere. Western Michigan University driver absolutt ikke effektivt. Gjennom et gruppeprosjekt i faget integrated materials, der man skulle forsøke å effektivisere en fritt valgt prosess, tok to studenter for seg den 14 dager lange opplæringen av husansvarlige. De husansvarlige har ansvar for at ro og orden bevares på «the dorms», eller studentboligene om du vil. Tro det eller ei, men denne opplæringen koster skolen rundt 140.000 dollar å gjennomføre. Nesten mer utrolig: I løpet av et måneds langt prosjekt fant de to studentene ut at det var fullt mulig å gjennomføre prosjektet i løpet av en uke, og at det kunne spares 40.000 dollar ved å gjøre dette. Dessverre hadde ikke ledelsen rykte på seg for å høre så veldig mye på velmenende forslag, og forslaget kom aldri ut av klasserommet. I det hele tatt virket universitetet ustrukturert, med flere titalls avdelinger uten for mye kontakt seg imellom.

Flere av professorene nevnte noe oppgitt at også de hadde kommet med flere forslag som hadde blitt høflig mottatt, lagt i skuffen, og glemt.

Kompetansen finnes

For, selv om kanskje definisjoner av begrepet logistikk er noe forskjellig fra Norge til USA, så er i de akademiske kretser fokuset langt fra ulikt. God informasjonsflyt, samarbeid der to eller flere parter kan oppnå fordeler ved det, kvalitet, og ovennevnte fokus på prosesser.

Foreleserne ved business colleget hadde lang erfaring fra arbeidslivet, var alle doktorer eller professorer, og visste så absolutt å bruke snakketøyet. Som de sa det:

«Vi er dyktige - VELDIG dyktige», i ekte amerikansk ånd.

---------

Artikkelforfatter Øyvind Skarelven   ble denne våren ferdig utdannet som logistikkøkonom ved BI Telemark, og fullførte studiene som utvekslingstudent ved Western Michigan University. Han arbeider nå for Vestfold Butikkdata.skarelven@yahoo.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!