Logistikkstudiet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag:

Med realfag som grunnplattform og sterkt fokus på teknologi

Logistikk er et fagområde som de siste årene har hatt en rivende utvikling, mye grunnet rask utvikling innen IT- og internetteknologi. Dette er teknologi som har gitt næringslivet nye og mer effektive forretningsprosesser. Og det er her logistikkstudiet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har sin styrke, da studiet er en av linjene ved ingeniørstudiet (Avdeling for Teknologi). Med realfag som grunnplattform og fokus på teknologi kan studentene gå inn i bedriftene å bidra aktivt til å utvikle fremtidens løsninger innen logistikken.

Student Bjørn L. Bang og Lektor Ada Haldgunset

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er etablert midt i teknologi- og studenthovedstaden Trondheim, og er Norges eneste tekniske logistikkstudium. Studiet ble etablert i 1989 og har hatt en utvikling fra et maritimt basert fokus til dagens satsning på teknologi. Idéen er at teknologi, økonomi og logistikk går hånd i hånd. Realfagskompetanse er mangelvare på mange områder innen norsk industri, også innenfor fagområdet logistikk. Derfor legger man et realfaglig grunnlag det første skoleåret med fagretninger som matte, kjemi, fysikk og mekanikk. Siden går man dypere inn i logistikkens verden og knytter realfagene opp mot de logistiske. Logistikkstudentene skal for eksempel forstå hvorfor en bestemt likning blir brukt i fag som operasjonsanalyse og transportmekanikk. Siden morgendagens løsninger er mer komplekse vil det også være behov for ansatte i bedriftene som kan gå inn i disse problemstillingene.

Studentene fra HiST har bl.a. fått arbeid innen bransjer som spedisjon og befraktning, meglervirksomhet, konsulenttjenester, shipping, offshore, forsikring, havneadministrasjon, lageradministrasjon, innkjøp og forsyningsledelse m.m. Det er en tydelig trend at flere ser mulighetene innen logistikk, da det har vært en stor vekst i søkermassen til studiet de siste årene.

Godt studiemiljø

Til nå har det blitt uteksaminert ca 20-25 studenter hvert år. De små klassene kombinert med eget intimt arbeidsområde for studentene gjør at studiemiljøet er meget bra. En fin blanding mellom unge og eldre, ferske og rutinerte elever, gjør sitt til at læringsnivået er høyt for alle. Samarbeidet er godt både internt i klassene, samt mellom klassetrinnene.

Studietur til Frankrike

Et eksempel på det sammensveisede miljøet er studieturen studentene hadde til Toulouse i Frankrike høsten 2003, der 2.- og 3.-klassene dro samlet. Der ble de blant annet presentert for Airbus´ logistikk, spesielt i tilknytning til utfordringene med deres storprosjekt A380. Flyet skal bli det største passasjerflyet i verden, med en kapasitet på 555 personer. Deler til dette flyet kommer fra hele verden til Europa, hvor det så blir satt sammen i større moduler. Deretter sendes disse store modulene (for eksempel vingene) med spesialbygde båter til Frankrike, for så å bli fraktet ved hjelp av kanal og vei til Toulouse for sammensetting. Et mildt sagt formidabelt logistikkproblem. Også Europas svar på NASA, CNES (fransk romfartsorganisasjon) ble viet en tur, hvor studentene ble informert om deres utfordringer. Ellers fikk de se hvordan Europas vannveier benyttes, ved hjelp av blant annet sluser.

Praktisk utprøving av kunnskap

I undervisningen legges det generelt stor vekt på mappeevaluering, problembasert læring og prosjektarbeid. Arbeidet utføres i en kombinasjon mellom individuelle studier og gruppearbeid, med mange muntlige framføringer. Denne arbeidsmetodikken gjør at elevene står bedre rustet til møtet med arbeidslivets utfordringer. Studiet avsluttes etter 3. klasse ved at studentene løser et hovedprosjekt, hvor de har som oppgave å løse praktiske problemstillinger for diverse bedrifter, ulønnet. Ofte ser bedriftene store fordeler ved at en ekstern gruppe kommer inn og ser deres problemstillinger i et nytt lys. For noen av bedriftene har prosjektene allerede betydd endringer i deres måte å utføre sin logistikk på, og kontaktpersonene har uttrykt at de er svært fornøyd med det arbeidet studentene har levert. Årets prosjekter ble gjennomført i samarbeid med bedrifter som Coca-Cola, Tine, Microplast, Norscan (Elas), Vectura og Aker Verdal for å nevne noen. Fagpersonell utenfra blir brukt som sensorer for bedømming av prosjektene, sett fra både et akademisk og et praktisk perspektiv. Skolen tar gjerne imot forespørsler fra bedrifter om samarbeid, både når det gjelder hovedprosjekter og andre samarbeidsprosjekter.

Samarbeid med næringslivet

Det siste året har studentene nytt godt av et forbedret samarbeid med NTLF, både med tanke på deltakelse i møter og seminarer, samt hjelp i forbindelse med oppsett av et eget logistikkseminar. Videre er det under utarbeidelse et eget kursopplegg for både grunnleggende logistikkfag og kurs som kan tas som ledd i en videreutdanning. Dette er kurs som kan tas av personer som allerede er i jobb og ønsker seg mer kompetanse inne logistikk.

Klar for nye utfordringer

Jo Bjørnstad (24) startet på logistikkingeniørstudiet for 3 år siden, og er nå klar for nye utfordringer. Han forteller her litt om fremtidsutsikter og hva studiet har gitt ham.

- Hvordan ser du på fremtidige jobb og utdanningsmuligheter?

- Logistikkingeniørutdanningen ved Høgskolen i Trondheim har gitt meg et godt grunnlag for fremtidig jobb og studier. Mulighetene er mange, og logistikkompetanse er et fagfelt som blir mer og mer etterspurt. Personlig synes jeg at 3 år er litt lite utdanning, samtidig som jeg er motivert for å studere videre, og ønsker derfor å gjøre en mastergrad i fremtiden, og her er mulighetene mange. Noen av de masterne som er meget aktuelle er «Master of Logistics» and «Supply Chain Management» ved University of Cranfield i England og «Master of Business Administration»(finnes på de fleste store universiteter). Det er også flere muligheter i Norge, for eksempel «Master i Industriell Økonomi» ved NTNU, og «Master i Industriell Økonomi og informasjonsledelse» ved Høgskolen i Agder og «Master of Science in Logistics» ved Høgskolen i Molde. Logistikkstudiet ved HiST gir altså mange interessante videreutdanningsmuligheter.

Traineestillinger synes jeg virker veldig interessant og setter det like høyt som en mastergrad, da relevant arbeid er den viktigste utdanningen du får. Da kan man bygge på med en mastergrad senere.

Hvis ingen av disse alternativene blir aktuelle, finnes det også en annen interessant mulighet: Et års engasjement i en bedrift i et prosjekt som defineres som forskning og utvikling. Et slik engasjement kan søkes å dekkes av staten og hvis det kalkuleres riktig, dekke hele ditt engasjement for et år. Selv om jeg er motivert for å studere videre vil jeg trolig benytte sjansen hvis en jobb hvor jeg både kan bidra og utvikle meg kommer på banen. Jeg er sikker på at fremtiden, med den grunnutdanningen jeg har, vil gi meg interessante arbeidsoppgaver og jobber i norsk eller internasjonalt næringsliv.

- Fortell litt om gjennomføring av hovedprosjektet.

- Hovedprosjektet skal gi innsikt og vise helhetlig forståelse av logistikkrelaterte prosesser, problemer og aktiviteter i en aktuell bedrift og bruk av tilegnet teori står sentralt. Evnen til å samarbeide er en viktig del, og vi oppfordres derfor til å skrive i grupper på 2-4. Jeg skrev sammen med to andre studenter for bedriften Microplast AS, Stjørdal, hvor vi skulle analysere og anbefale tiltak for kostnadsreduksjoner i bedriftens verdikjede.

Noe av det viktigste studiet og hovedoppgaven har lært meg er at helhetstankegang og samtidig kjenne sine egne prosesser i bedriften er en forutsetning for å lykkes. Det er viktig å ikke suboptimere disse, men derimot tenke helhetlig gjennom, og på tvers av hele verdikjeden, avslutter Jo Bjørnstad.

 www.hist.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!