Svenska Retursystem:

Kommer noe lignende også her?

Den som går i svenske dagligvarebutikker, legger kanskje merke til at de aller fleste ferskvarer, frukt og grønt eksponeres i plasttrau som er ens, uansett hvilken forretning det gjelder. Tanken bak dette er at man unngår mye engangsemballasje, søppel og rot. Svenska Retursystem AB, SRS, er krumtappen som styrer dette systemet. Systemet vurderes for tiden av flere norske, store dagligvarekjeder.

Christian Ryg Helsingborg

Kassene eller trauene, er uten unntak grå, slik at man slipper sortering når de returneres til SRS sentrale vaskerier. De kan sendes til en hvilken som helst grossist for pakking og utsending til forretningene. Når trauene er tømt, stables de opp i hverandre, og komprimeres dermed 75% i forhold til i stablet stand. To bøyler felles opp når trau skal stables på hverandre for uttransport. Når trauet er tømt, er alt betjeningen i butikken trenger å gjøre å felle ned bøylene og stable trauet med andre tomme trau.

Fordelen er åpenbar, det genereres ikke søppel eller tomme kartonger i butikken. Kanskje vel så viktig var at man får et kostnadseffektivt distribusjonssystem.

Eies av bransjen

SRS er et felles foretak der grossister og dagligvarehandelen i Sverige eier 50% hver. Man begynte utviklingen i begynnelsen av 1996, og selskapet startet virksomheten i 1999. Returordningen trådte i kraft fra årtusenskiftet, og utviklingen har vært formidabel. I 2001 var rundt 2,5 millioner trau i omløp i Sverige, mens man i år regner med 40 millioner! Erfaringene i både næringsmiddelindustrien og hos dagligvarekjøpmennene er stort sett positive. Allerede i 2003 gikk SRS break even.

Hensikten var ikke at SRS skulle generere noe stort overskudd på driften. På den måten kan man drive med forholdsvis lav fortjeneste og gjøre systemet rimelig for brukerne. Dagligvarehandelen ville ha en kompakt, sterk og lett kasse, som kunne tåle mange gangers gjenbruk. I tillegg måtte trauene være lette å rengjøre, og de måtte kunne brukes av alle kjeder, uten sortering etter vask.

Fire varianter trau og to paller

Man kom fram til to hovedtyper av trau. Den største har grunnflate 600 x 400 mm, og den finnes i ulike høyder. Det er også en mindre type, med grunnflate 400x300. Dermed kan trauene brukes til de fleste vareslag, og til ulike mengder i de ulike hyllene. Produsenten ble Linpac, fordi man visste at firmaet hadde en utprøvd trautype.

Som del av systemet finnes også hel- og halvpaller i polyeten. Disse kan som regel gå rett inn i eksisterende produksjonslinjer og erstatte trepaller. Pallene er behandlet slik at de har sklisikker overflate. Dermed står trauene støtt under transport. Pallene er støpt uten noen kriker og kroker der skitt og fukt kan samle seg, De fliser seg ikke opp og har runde hjørner og ingen skarpe kanter. De tåler både varme og kulde godt og har lang levetid. Alle paller utstyres med RFID-transpondere. De kan innprogrammeres med informasjon og identifiseres og avleses for å gi opplysninger om varene på pallen i automatiserte håndteringssystemer.

Forretningene kjøper ikke trau eller returpaller, men betaler leie og avgift for bruken. Når paller og trau sendes til en av SRS vaskerier for rengjøring, blir trau stablet og plassert på pallene. Vaskeriene er høyt automatiserte, og tilfredsstiller alle hygienekrav som stilles.

Omløpstiden for paller er i dag på ca tre måneder, mens trauene har en måneds omløpstid

Klare for eksport

SRS ser nå på muligheter i andre land for dette systemet. I Norge har Dagligvarevarehandelens Miljø- og Emballasjeforum gjennomført et forprosjekt, og flere av de store kjedene står i startgropene for å innføre systemet også her.

Systemet fungerer slik at produsentene bestiller trau og paller, og betaler panten. Panten følger trauet gjennom grossistleddet til butikk og pant pr trau er i Sverige 40 kroner. I tillegg kommer en anvenderavgift på et par kroner.

www.retursystem.se 

----------

Moving:

SRS ga oss utfordringer

Skal håndteringen av SRS returtrau gå så rasjonelt som mulig, kreves automatiserthåndtering og løsninger som er best mulig tilpasset trauene og pallene. Moving AB har allerede levert en rekke anlegg til produsenter av næringsmidler i forbindelse med innføringen av SRS systemet de siste årene.

Christian Ryg

Riktignok er dette bare en del av virksomheten for konsernet. Med en omsetning på ca. 40 millioner euro årlig, og datterselskaper i Norge og Danmark i tillegg til agenturer i UK og Frankrike, leverer Moving nøkkelferdige anlegg for intern håndtering, sortering og palletering til de fleste typer virksomheter. Produsenten har bl.a. under leveranse en av sine største ordres noensinne til Claes Ohlsson som skal bygge om sentrallageret sitt i Sverige. Opp gjennom årene har man også levert sorteringsanlegg og transportbaner for posten i flere land. Salgsdirektør Bengt Olofsson i Moving understreker at hvert anlegg må om ikke skreddersyes, så i alle fall målsømsyes for å passe kundens krav og spesifikasjoner. Derfor har man seniorkonsulenter som har delt markedet mellom seg i ulike næringer, og utviklet spesiell kompetanse for sine felt.

Mer komponentsamling enn før

Moving har endret sin produksjon og kjøper i dag inn mye halvfabrikata. Ruller er ikke lenger egenprodusert, og stadig flere detaljer kommer til samleproduksjonen i Helsingborgområdet. En rundtur i fabrikken viser at her er det stort sett snakk om håndarbeid. Det krever erfarne montører, både her og ute hos kundene under installasjon.

I tillegg til transportbaner, hører det en rekke andre komponenter til nøkkelferdige anlegg. De fleste krever et lagerstyringssystem, depalleteringsroboter og palleteringsmaskiner. Lagerautomater, kraner for lager eller sorteringsanlegg tilknyttet anlegg er også vanlig. Postverkene har mange slike anlegg. Noen skal ha plukkroboter. Scanning av utgående eller inngående gods er snart så godt som obligatorisk og ved utsendelse av paller må disse stroppes eller strekkfilmvikles. Alt skal bygges sammen i et system. Moving står gjerne selv for programmering av de ulike maskiner og roboter for å få en optimal løsning.

SRS ga utfordringer

I systemet skal både hel- og halvpaller håndteres. Allerede her ligger en utfordring for produsenten av transportbaner. Dersom det skulle bli innført enda mindre pallstørrelser, kompliseres det hele ytterligere. Det har vært snakk om både kvartpall og tredjedelspall, og kan har ujevnt plasserte klosser, slik at de skaper problemer på rullebaner.

Systemet har imidlertid tvunget seg fram i Sverige. Det var først bryggeriene som så seg tjent med en standardisering av paller til distribusjon. Deretter kom frukt- og grøntprodusentene og kjøttvareprodusentene. Moving har levert anlegg til Swedish Meat, Salusgruppen og flere andre de siste årene. Allikevel har kjøttbransjen et stykke igjen å gå. Moving ser også for seg at bakeriene kommer til å satse sterkt på denne formen for returemballasje.

For tiden er meieribransjen i full gang. Skånemejerier har nylig installert et anlegg i sitt sentrallager for ost i Kristianstad. Her pakkes 15 ulike faste ostetyper til hele det svenske markedet. I tillegg til dagligvarebransjen, leverer lageret til storhusholdninger. Det ga Moving en ekstra utfordring, fordi storhusholdningene ikke får varer levert i SRS returemballasje. Man måtte altså konstruere et anlegg som kunne ta hånd om ulike typer transportemballasje automatisk. Blant problemene er ulik rullemotstand for ulike materialer. Det har vært et intenst og langvarig utviklingsarbeid for å løse problemer. Mange anlegg må enten fornyes eller bygges helt om, og i enkelte tilfeller greier ikke eksisterende anlegg å håndtere SRS systemets krav.

Ikke helt automatisert

Systemet skal ta hånd om 7500 tonn ost årlig. Det består av depalleteringsautomater som leverer trau til pakkestasjonene, palleteringsautomater og to portalroboter som håndterer både returemballasjen og engangsemballasjen, og som skiller på to ulike størrelser av engangsemballasje. Den eneste manuelle håndteringen gjennom systemet er selve pakkeprosessen. Den er det vanskelig å automatisere på grunn av ulike størrelser på ostene i et og samme trau, og hyppig omstilling av pakkelinjene. I følge Bengt Olofsson og Jan Haugen fra henholdsvis moderselskapet og fra den norske datteren, krever automatisert pakking både store volum og ens form på varer i en lastbærer. Lønnsomhet får man bare med store volum, og uensartet gods lar seg ikke stable tilstrekkelig godt.

Johan Hallengren i Skånemejerier sier at SRS systemet for dem ikke betyr noen innsparing i forhold til å bruke bølgepapp som emballasjemateriale. Men kundene i dagligvarebransjen forlangte innføring av systemet. Kun Lidl har nektet å gå inn for SRS-systemet, i følge Hallengren.

At man måtte skifte ut håndteringssystemet kom av alder på anlegget, og et nytt arbeidssystem. Det foregår ikke lenger prismerking av osten, men vektmerking. Også det tidligere anlegget man hadde var levert av Moving, så det falt helt naturlig å henvende seg dit igjen. I følge Hallengren har produsenten alltid vist seg å tilfredsstille de kravene meieriet stiller. Prisen for anlegget fullt ferdig var ca 8 millioner svenske kroner.

 www.moving.se

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!