Integrering av forsyningskjeder:

Fra ambisjon til arbeidsredskap, Del 2 av 2

Alle bedrifter inngår i forsyningskjeder, som leverandører, produsenter, transportører, handelsledd osv. Det er store gevinster å hente når partene i forsyningskjeden jobber systematisk sammen. Olav Hermansen har intervjuet Jo Vegheim, direktør for Supply Chain Council i Europa, om hvordan bedriftene kan samarbeide innen internasjonale forsyningskjeder for å øke effektivitet og lønnsomhet.

Ifølge Jo Vegheim er den menneskelige faktoren grunnlaget for suksess i forsyningskjeden. Illustrasjonsfoto: Swisslog.

Olav Hermansen

I første del av artikkelentok vi for oss de fem første trinnene i analysemodellen SCOR - Supply Chain Operations Reference Model - som er et arbeidsredskap for å analysere og forbedre forsyningskjeder. Disse fire trinnene omfatter «Plan», dvs. avveiningene av ressursbruk og etterspørsel og planleggingen for å knytte forsyningskjeden sammen. Deretter «Source» - anskaffelsesaktivitetene som binder leverandør og mottaker sammen. «Make» omfatter aktiviteter for omforming/foredling av produkter, og «Deliver» som omfatter ordrestyring og leveranser. Siste trinn er håndtering av «Return».

Retur - en forsømt forretningsprosess?

- Returprosesser var ikke med i de første versjonene av SCOR-modellen, men har etter hvert kommet med. Hvorfor?

- Det er flere grunner til dette. I vår ikke perfekte verden går ting i stykker, varer fungerer ikke, selger opplever reklamasjoner osv.

- Hva med myndighetene?

- Myndighetene i industriland stiller etter hvert stadig sterkere krav til etablering av returordninger. For at ikke kravene om returforsendelser skal ødelegge lønnsomheten må det etableres effektive forretningsprosesser også her. Dette er allerede en utfordring for bilindustrien, elektronisk industri, produsenter av kopimaskiner, møbler osv. Antall bransjer omfattet av returordninger vil bare øke.

- Utover dette, har returprosesser noen vesentlig økonomisk betydning?

- Det ligger returvarer for milliardbeløp og støver ned og opptar lagerplass. Når bedrifter satser på å effektivisere sine returprosesser, er det motivert av penger, image i markedet eller begge deler.

Aha-opplevelser på tegnebrettet

- På nivå to i SCOR-modellen tegner du kart for å se hvordan vareflyten går i forsyningskjeden, både geografisk og i form av pildiagram. Hva er poenget med dette?

- Ved å tegne opp slike kart får du en oversikt over hvilke prosesser som finner sted. Når du har identifisert prosessene, kan du lettere se om de tilfører forsyningskjeden verdi. Du måler tids- og kostnadsforbruk for å se om prosessene er effektive.

- Kan du gi noen eksempler på hva det kan føre til å tegne opp slike prosesskart?

- Jeg husker en logistikksjef i en større bedrift som fikk hakeslepp da han oppdaget at bedriften sendte varer fra USA til Europa og tilbake til USA uten å tilføre varen noen merverdi. Denne aktivtiten ble straks kuttet ut. Etter å ha tegnet opp forsyningskjeden innså flere sportsbutikker i Nederland at de like godt kunne kjøpe sykler direkte fra produsenten og kutte ut grossistleddet.

- Så det å tegne opp forsyningskjeder handler om å kutte ledd og prosess-er?

- Ofte ja, men ikke nødvendigvis. Hovedpoenget er å få oversikt over nåsituasjonen, se på ytelsene i dag, for deretter å jobbe i retning av en mer konkurransedyktig forsyningskjede. Tiltakene avhenger av kundeforhold, varetyper og deltakerne i forsyningskjeden. Noen bedrifter ender opp med å ha ett sentrallager istedenfor tre, noen velger løsninger med direkte etterforsyning, andre gjør noe med ytelsene «innenfor» de enkelte piler eller bokser og så videre.

Hvor ble det av informasjonsteknologien?

- Jeg formoder at en del lesere er overrasket over at du ennå ikke har sagt noe om informasjonsteknologi. En rekke tilbydere av supply chain management-løsninger drar fram sine IT-pakker så fort begrepet nevnes.

- Jeg holdt nylig et foredrag for tysk kjemisk industri i Frankfurt og de hadde «nektet» ERP-leverandørene adgang. Da jeg spurte forsamlingen om de alle hadde opplevd stor nytteverdi av sine ERP-implementeringer de siste årene, ble jeg ikke overraskende møtt med latter. IT-løsninger har liten verdi hvis de ikke er egnet til å støtte opp under bedriftens konkurransemål og forretningsprosesser. SCOR-modellen har ikke «giftet seg» med noen IT-løsninger. Dette er en erkjennelse flere leverandører av produksjons- og ordresystemer har tatt inn over seg siste år.

- Hva kan IT-løsninger bidra med innen rammen av SCOR-modellen?

- Det finnes planleggingsverktøy i dag som gir ledere svært god oversikt over status og utvikling av sentrale nøkkeltall. Slike verktøy reduserer usikkerhet. Økt synlighet i forsyningskjeden er en annen gevinst. En eier av en Aston Martin bil kan spore informasjon tilbake i forsyningskjeden til ingeniøren med hovedansvar for hans bil. Derved ansvarliggjøres en viktig part i kjeden.

- Hva med softwareløsninger basert på SCOR-modellen?

- En rekke softwareleverandører er med i Supply Chain Council. Blant annet har leverandører som PeopleSoft og IBS lagt ned mye arbeid i å skreddersy IT-verktøy til begrepene og prosesstankegangen i SCOR-modellen.

Forsyningskjeder og krisehåndtering

- «Supply chain security» er blitt et hyppig brukt begrep i USA etter 11. september 2001. Senere konflikter og terroraksjoner har minnet oss om at forsyningskjeder kan være sårbare. Hvordan møte slike trusler?

- Ved å ha et nærmere samarbeid mellom partene i forsyningskjeden er det lettere å identifisere kritiske aktiviteter og planlegge for alternative forsyningsløsninger. Etter jordskjelvet i Kobe i Japan viste det seg for eksempel lettere for bedriftene som hadde et tett leverandørsamarbeid å finne alternative forsyningsmuligheter enn de som ikke hadde samme oversikt.

- Hvilke effekter får USAs sikkerhetstiltak på forsyningskjeder?

- Sannsynligheten for at kostnadene og tidsbruken ved leveranser til USA går opp er klart til stede. Et viktig forhold her er hvor omfattende systemer for inspeksjon av containere amerikanerne etter hvert lander på.

- Hva med forsyningskjeder og terrorisme?

- Bedrifter som handler internasjonalt vet at de aldri kan gardere seg 100 prosent mot et terrorangrep. Til det er kostnaden rett og slett for stor. Men igjen kan du bruke SCOR-modellen til å analysere din egen sårbarhet, slik at du raskere kommer opp med nye løsninger om katastrofen er ute.

- Siden vi er inne på internasjonale konflikter, hva med konflikter mellom partene i internasjonale forsyningskjeder pga. kulturforskjeller?

- Det er her SCOR-modellens felles begreps- og måleapparat virkelig kommer til sin nytte. Ved å bli enige om hvordan du definerer og måler ytelser får partene et «felles språk» for å kommunisere seg imellom. Det merker jeg enten jeg treffer europeere, amerikanere, asiater eller australiere, avslutter Jo Vegheim.

---------

Supply Chain Council er en internasjonal «not-for-profit» organisasjon. Medlemmer er bedrifter og organisasjoner som er interessert i å anvende og fremme bruken av systemer og teknikker for supply chain management. Organisasjonen ble dannet i 1996 og har hovedsete i USA. Per i dag har organisasjonen rundt 800 medlemmer fra alle verdensdeler. Nærmere informasjon finner du på  www.supply-chain.org

Jo Vegheim er direktør for Supply Chain Council i Europa. Han har logistikkutdanning fra forsvaret samt høyskolen i Molde og har omfattende erfaring fra praktisk arbeide med Supply Chain Management. Vegheim har vært med i Supply Chain Council siden 1998 og var fra 2000 ansvarlig for Norden. I 2002 overtok han ansvaret for Europa. Han er globalt ansett som en av de fremste på sitt område og holder inntil 130 foredrag pr. år. Internasjonalt har han blant annet jobbet med firmaer som Nokia, Grundfors, Intel Statoil, Microsoft og SAP.jo@logi-link.com

Artikkelforfatter   arbeider som senior rådgiver ved Handelsteknisk avdeling i Innovasjon Norge. Artikkelen har tidligere blitt publisert påOlav Hermansenolav.hermansen@invanor.nowww.eksportaktuelt.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!